Fra Præstegaarden til Rovehølet

I 1950 begynte arbeidet med å kartlegge alle norske gårdsnavn. Arbeidet startet i Østfold. 60 år senere er forskerne fremdeles i Østfold.  

FELTARBEID PÅ HVALER: Professor Tom Schmidt har funnet det han leter etter, en overhengende berghammer i Helleskilen.

Betydningen av et stedsnavn er ikke alltid like opplagt. På Kirkøy, den største av Hvalerøyene i Østfold, ligger bukta Helleskilen. Tom Schmidt, professor i navnegransking ved Universitetet i Oslo, er ikke sikker på om bukta har fått navnet etter det gammelnorske ordet hella som betyr flat stein, eller hellir som betyr hule. Svaret på spørsmålet håper han å finne ved å reise ut for å ta en titt.

Fra dansk til norsk

Turen til Kirkøy er et ledd i arbeidet med det trettende bindet i serien Bustadnavn i Østfold.

Da prosjektet startet i 1950, var målet å lage en revidert og utvidet utgave av Oluf Ryghs Norske Gaardnavne.

Norske Gaardnavne ble til etter at Stortinget på 1860-tallet hadde vedtatt at en ny oversikt over rikets skattepliktige eiendommer, en såkalt matrikkel, skulle utarbeides. Den danske innflytelsen hadde imidlertid ført til at det mange steder var stor avstand mellom skrivemåten og den lokale uttalen. Historikeren og arkeologen Oluf Rygh fikk derfor i oppdrag å normalisere de norske gårdsnavnene. Resultatet ble et verk på 18 bind, ferdigstilt i 1924, 25 år etter Ryghs død.

Feltarbeid på 50-tallet

I 1949 søkte arkivsjef Per Hovda ved Norsk Stadnamnarkiv Forskningsrådet om midler til å lage en revidert utgave. Søknaden ble innvilget, og Kåre Hoel, professor ved det som den gang het Institutt for namnegransking ved UiO, ble satt til å gjøre jobben.

Han startet i Østfold, noe som er vanlig om man ønsker å dekke hele Norge, ifølge professor Schmidt.

Kildene Hoel tok utgangspunkt i, var en matrikkel fra 1903 og folketellingen i 1875, i tillegg til kirkebøker, skattelister, jordebøker, brev og kart.  

– I folketellingen i 1875 er både navn på eiendommer og hvem som bodde på dem, tatt med. På begynnelsen av femtitallet, da Kåre Hoel gikk eller syklet fra gård til gård i Østfold og stilte spørsmål, var det fortsatt mange som husket disse personene og navnene på gårdene hvor de bodde, kommenterer Schmidt. 

Da Kåre Hoel døde i 1989, etterlot han seg et manuskript på 7789 håndskrevne sider.

– Han hadde fått tilbud om en datamaskin, men kom aldri så langt at han fikk tatt den i bruk, bemerker Schmidt, som sammen med sin kollega Margit Harsson overtok prosjektet da Hoel falt fra.

HISTORISKE KILDER PÅ HVALER: – Gamle gravstøtter kan gi opplysninger om både fornavnskikker og stedsnavn, påpeker navneforsker Tom Schmidt.

Husmannsplassen Rovehølet

På Kirkøy tar vi en svipptur innom en av landets eldste kirker, Hvaler kirke, reist i middelalderen, kanskje allerede på 1000-tallet.

Vest for kirken ligger prestegården Brimnes. Schmidt forteller at navnet kommer fra det norrøne brim, som betyr brenning. Gården har fått dette navnet fordi den strekker seg helt ned til sjøen på sydspissen av øya. 

Under prestegården lå det flere mindre gårder og husmannsplasser.

– Den viktigste årsaken til at Hoels verk er blitt sterkt utvidet i forhold til Ryghs arbeid, er at han også tar med navn på husmannsplasser og andre underbruk, opplyser Schmidt.

Dem var det mange av på flatbygdene i Østfold. På Onsøy var det for eksempel kun to herregårder, men disse hadde til gjengjeld nesten 30 husmannsplasser hver. Bindet om Onsøy kommer i disse dager ut som bind nr. 11 i serien Bustadnavn i Østfold.

En av husmannsplassene på prestegården bar navnet Rovehølet.

– Rove er et vanlig navn på Østlandet, og vi finner det tilbake til 1300-tallet. Det stammer fra det norrøne rófa som betyr hale, og brukes gjerne om et smalt og langstrakt jordstykke med litt krummet form. Hølet kommer fra ordet hol i betydningen grop eller fordypning, forklarer Schmidt.

At navnet ikke lenger er i bruk, tror han skyldes at det også gir rom for en annen tolkning.  

Like VIKTIG SOM VIKINGSKIP: Stedsnavn er en viktig del av kulturhistorien vår, mener navneforsker Tom Schmidt.

Kjerringnavn

Noen navn er litt på kanten. Navnet til øya Papper har sin opprinnelse i ordet patter og henspiller til øyas to karakteristiske topper. På Nordre Sandøy ligger Kjerringklova, hvor klova betyr sprekk.

– Navn med kjerring som forstavelse kan bety at her har det bodd ei kjerring som på Kjerringholmen på Kirkøy. Men ofte har kjerringnavn nedsettende betydning. Et kjerringsund er gjerne så grunt at bare kjerringer ville finne på å seile eller ro gjennom.

Schmidt trekker fram gårdsnavnet Lorthølet som et navn med klart nedsettende betydning.

– Hvordan kunne noen finne på å kalle gården sin Lorthølet?

– Det var som regel ikke gårdens egne folk som gav den navn. Det var naboer og folk i bygda som først og fremst hadde bruk for å finne noe å markere stedet med, forklarer Schmidt.

– Gården der Per bor, ble kalt Persrud, og når flere tok navnet i bruk, festet det seg.

– Døpte navn festet seg sjelden, slår han fast.

I en opptegnelse over geistlige eiendommer fra 1300-tallet beskrives «gården Helvete, som noen kaller Solberg».

7789 HÅNDSKREVNE SIDER: Margit Harsson har hittil redigert fem av bindene i serien Bustadnavn i Østfold. Utgangspunktet for Harsson og Tom Schmidt er professor Kåre Hoels håndskrevne manuskript. 

Håper å avslutte før de dør

Mens Schmidt forteller, er vi kommet fram til målet for turen, bukta Helleskilen.

– I Kåre Hoels manuskript står det at Helleskilen har fått navnet sitt på grunn av en overhengende berghammer. Her er det helt klart en utoverhengende berghammer, konstaterer han fornøyd. 

Bindet om gårdsnavn på Hvaler skal ifølge planen komme i 2013, men det vil gå enda noen år før hele serien fra Østfold er fullført.

– Vi skal gi ut åtte bind til. Margit Harsson er 69 år og jeg er 64. Det betyr at vi til sammen har sju år før vi går av med pensjon. Det skal holde hardt, innrømmer han, og legger til at de håper å få lov til å fortsette arbeidet som pensjonister.

– Vi vil ikke kreve noen lønn, men vi håper vi får dekket utgiftene våre. Blir vi ferdige med Østfold før vi dør, er vi fornøyde, sier Schmidt, som i tillegg til å redigere Bustadnavn i Østfold, underviser på kurset Navn i kulturhistorisk perspektiv.

– Men hvorfor avslutte i Østfold?

– Gi oss femten professorer til, så skal vi få fart på sakene, svarer Schmidt, men tilføyer at han håper noen vil videreføre arbeidet. Etter Østfold står Akershus for tur, med godbiter som de gamle um-gårdene som Bærum og Haslum.

Hva navn forteller

– Dette prosjektet handler om mye mer enn navnetradisjoner, understreker navneforskeren.

Ikke minst kan det trekkes mye historiekunnskap ut av gårdsnavn.

– Navnet på en gård sier ofte noe om hvor gammel den er, eller hvor lenge stedet har vært bebodd. Vi vet for eksempel at heimnavn som Askim, dannet av ask og heim, er eldre enn vikingtiden, blant annet fordi disse med unntak av nyere sjablongnavn som Solheim og Vindheim, ikke finnes på Island, forteller Schmidt.

Blant gårdene med røtter i vikingtiden, trekker han fram ærverdige Torderød gård på Jeløya som eksempel.

– Første gang Torderød nevnes i skriftlige kilder, er i 1338. Ordet kommer sannsynligvis fra det gammelnorske thordruga som betyr møkkahaug, forklarer han og forsikrer at betydningen er positiv. Godt gjødsla jord er rik og frodig.

– Kunnskap om navn kan fortelle arkeologer hvor de bør grave, mens religionshistorikere kan bruke navnevitenskap som hjelpemiddel til å rekonstruere norrøn mytologi. Et eksempel er navnet Ullensaker som betyr åker tilegnet guden Ullin. Gårdsnavnet Ullinshof er sammensatt av ullin og hof, det gammelnorske ordet for hov, som betyr hellig sted. Et annet navn med Ullin er Ullensvang. Dette er en gud vi ikke kjenner fra andre kilder enn navn, påpeker Schmidt.

Norges største navnegranskingsprosjekt

Bustadnavn i Østfold er et forskningsprosjekt ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Verket utgis med støtte fra Norges forskningsråd.

Med bustadnavn menes navn på gårder og husmannsplasser med permanent bosetting. Utvalgskriteriet er at stedet skal være nevnt som bosetting i folketellingen i 1900 eller tidligere.

 

Navnetørke i middelalderen

Han forteller at det i perioden etter Svartedauden ble ryddet lite ny jord i Norge, noe som førte til at det i flere hundre år kom få nye gårdsnavn. Først i siste halvdel av 1600-tallet begynte folketallet å stige igjen, og på 1700-tallet dukket mange nye navn opp.

– Navn med bestemt form er gjerne nyere navn. Eksempler er Bråten og Svea, som betyr svidd jord og forteller oss hvordan jorda ble ryddet. Et gårdsnavn som er typisk for småplasser i Østfold, er Kasa. Ei kas er jord som er rydda ved felling og brenning av trær, forklarer Schmidt.

Navnene kan også fortelle oss om utbredelse av planter og dyr. Eldre navn med ordet bjørn kan for eksempel tyde på at en bjørn er sett på stedet. Gårdsnavn forteller oss også mye om geografien og topografien i området og om formasjoner i terrenget.

– På Hvaler kalles buktene kile. I Hoels manuskript betyr kile lang smal bukt, men ser man på kartet er noen av dem relativt brede, mens andre er smale ved utløpet, men vider seg ut jo lenger inn du kommer. At noen gårder med navnet kile ligger langt fra sjøen, vitner om at landet har hevet seg.

Gårdsnavn kan også fortelle om virksomhet som har foregått på stedet.

Pulservik på Kirkøy har fått navnet sitt fra verbet å pulse. Å pulse betyr å slå i vannet med en stor, flat stokk med regelmessige, pulslignende slag. Dette ble gjort for å skremme fisken inn i garnene, sier Schmidt og opplyser at navnet forekommer første gang i en kirkebok fra 1740.

Like viktig som vikingskip

Mange vet lite om opprinnelsen til stedsnavnene der de bor. I oktober skal Tom Schmidt holde foredrag for historielaget på Onsøy. Der vil han blant annet snakke om gårdsnavnet Treskallen, et navn som slett ikke sier noe om eierens mentale kapasitet, men har sin opprinnelse i det norrøne ordet for terskel, ordet som på engelsk heter threshold.

– Kunnskapen om navn kan brukes som inngangsport både til lokalhistorie og språkhistorie, slår han fast.

Men for Tom Schmidt handler det først og fremst om å bevare vår kulturarv.

– Vi er livredde for at de gamle vikingskipene våre skal bli ødelagte. Å bringe historien om språket vårt videre til kommende generasjoner, er også viktig.

 

Av Grethe Tidemann
Publisert 14. sep. 2012 09:40 - Sist endret 14. sep. 2012 14:32
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere