Fri prosjektstøtte får god karakter

Fri prosjektstøtte (FRIPRO) er et godt virkemiddel for å fremme forskning av høy vitenskapelig kvalitet. Det har positiv innvirkning på rekruttering, karriereutvikling, internasjonalt samarbeid og kjønnsutjevning, melder Forskningsrådet.

FORNØYDE FORSKERE: Med MR-skanneren Philips Achieva 3 T kan forskerne Tor Endestad, Per Kristian Hol, Atle Bjørnerud og Helge Skulstad hevde seg i verdenstoppen.  (Arkivfoto)

Foto: Ola Sæther

Dette er hovedkonklusjonene i en evaluering av Fri prosjektstøtte – FRIPRO, som Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) har utført på oppdrag av Forskningsrådet.

– Evalueringen gir oss et godt verktøy for å videreutvikle FRIPRO. Den viser at virkemiddelet oppnår sitt hovedmål om å fremme forskning av høy vitenskapelig kvalitet på en god måte, sier divisjonsdirektør Anders Hanneborg i Forskningsrådet.

Støtter de fremste forskerne

Ifølge evalueringen oppfyller FRIPRO sine overordnete mål. Flertallet av søkerne sier at FRIPRO-prosjekter er mer orientert mot grunnleggende forskning, har en høyere vitenskapelig kvalitet og fremmer flere nye vitenskapelige resultater enn deres øvrige forskningsprosjekter

Rapporten viser at FRIPRO støtter svært gode forskere med høy publiseringsrate og stor internasjonal kontaktflate. De som har fått støtte inngår oftere internasjonale samforfatterskap og rapporterer i større grad at deres langsiktige internasjonale samarbeid har blitt fremmet som et resultat av prosjektet.

Det er svært mange gode søkere til FRIPRO, men på grunn av begrensete økonomiske rammer får mange gode søkere avslag. Både søkere som får og ikke får støtte siteres mer enn gjennomsnittet internasjonalt.

Betydning for karriere og kjønnsutjevning

En stor andel av søkerne sier at FRIPRO har hatt positiv betydning for deres forskningskarriere. Å ha fått en god vurdering i søknadsbehandlingen til FRIPRO blir sett på som en kvalitetsmarkør for forskere og prosjekter. Dette øker sannsynligheten for å oppnå annen finansiering. Flere forskningsinstitusjoner har bl.a. økonomiske insentiver for FRIPRO-søkere og støtter prosjekter som har fått svært god vurdering, men ikke fått FRIPRO-midler. 

Rapporten peker på at den moderate kjønnskvoteringen i FRIPRO har hatt effekt. Andelen av søknader fra kvinnelige forskere har økt i perioden 2005 til 2010, og innvilgelsesprosenten for kvinnelige søkere har økt mer enn for mannlige søkere.

Evalueringen peker på at det er en spenning mellom FRIPROs rolle som det ene virkemiddelet for uavhengig grunnleggende forskning som er åpent for alle fagområder, og dets rolle som et spisset virkemiddel for et lite antall svært gode prosjekter.

Data

Evalueringen bygger på en spørreundersøkelse med litt over 1500 søkere til FRIPRO i perioden 2005-2007. Dette inkluderer både søkere som har fått og ikke fått støtte. Responsraten er på 55 prosent. I tillegg er det benyttet bibliografiske data fra vitenskapelige tidsskriftbaser og gjennomført intervjuer med sentrale personer ved forskningsinstitusjoner og i Forskningsrådet.

Åpen debatt

Forskningsrådet vil nå gå nøye gjennom resultatene i evalueringen, og den skal opp til behandling i divisjonsstyret i Vitenskap i begynnelsen av mai. Evalueringen vil inngå i en prosess for å videreutvikle FRIPRO. Som ledd i denne prosessen vil Forskningsrådet invitere til et åpent debattmøte om fremtidens FRIPRO i Bergen 10. mai.

 

 

Emneord: Økonomi, Forskning
Publisert 16. apr. 2012 16:54 - Sist endret 16. apr. 2012 17:13
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere