Norge har delvis frie universiteter

Hvilket land i Europa har de mest selvstendige universitetene? Britiske universiteter, som Oxford (bildet) er de frieste. Norsk akademias skåre varierer vesentlig, viser stor studie.

 

FRIEST: Oxford-universitetet er mellom Europas mest selvstendige, i følge European University Association (EUA).  (Foto: Oxford University)

 

Er det en sammenheng mellom et universitets selvstendighet og dets faglige utvikling?

Det mener i hvert fall European University Association (EUA), den europeiske interesseorganisasjonen for universiteter, hvor også Norge er medlem, skriver Universitetsavisa. EUA har bygd en metodologi for å måle institusjonell frihet.

Storbritannia kapret de tre øverste plassen i Europa i THEs siste ranking. Landet er også blant de topp tre på alle undersøkte områder i undersøkelsen “University Autonomy in Europe II – The Scorecard”.

Norge midt på treet

Å dømme etter europeisk standard, er norske universiteter halvfrie. Norge havner rett over midten blant de 26 landene i studien.

- Begrepet autonomi er vanskelig, men viktig. Denne undersøkelsen kan være et skritt på veien til å gi begrepet innhold, sier Ola Stave, generalsekretær i Universitets- og høyskolerådet (UHR).

Det er UHR som har levert de norske dataene til den felleseuropeiske undersøkelsen.

Det nye universitets-Europa er friere

Det er i det hele tatt lite igjen av direkte politisk styring av akademia i dagens Vest- og Sentral-Europa.

De eneste landene hvor myndighetene fremdeles legger seg borti noe av det akademiske innholdet i høyere utdanning, er i Italia, Latvia, Litauen og Polen, ifølge studien.

EUA har ikke gjort sammenlikninger med andre deler av Europa, eller relativisert frihet i forhold til universiteter i andre deler av verden.

Begrepet autonomi er målt langs fire dimensjoner.

Akademisk autonomi

Faktorene som bestemmer graden av akademisk autonomi handler om studenter og studieprogrammer.

Rangert, ser seierspallen slik ut:

  • Irland
  • Norge
  • Storbritannia

Norge skårer 97 prosent på selvstendighetsskalaen på dette viktige feltet (Irland =100). Faktorene som utgjør frihet er begrenset til undervisningsdelen, ikke forskning.

Norge skårer høyt på institusjonenes eget mandat til å sette inntaket av studenter og velge sine studenter – basert på karakterer.

I enkelte andre europeiske land er inntaket bestemt av forhandlinger mellom institusjonene og bevilgende myndigheter.

Organisatorisk autonomi

Denne dimensjonen tar for seg spørsmål om ledelse, og særlig prosedyrer rundt valg/ansettelse av øverste daglige leder.

  • Storbritannia
  • Danmark
  • Finland

Norge havner her i en mellomgruppe, på en delt åttende plass. Det som blant annet trekker ned, er at norske universiteter ikke står fritt til å rekruttere styremedlemmer: Ansatterepresentasjon, og eksterne styremedlemmer forutsetter departemental godkjenning.

Økonomisk autonomi

Universitetenes selvstendige myndighet til å sette skolepenger er viktig, andre faktorer er mulighetene til å disponere overskudd fritt, retten til låneopptak og eiendomsrett over bygninger. Ifølge undersøkelsen er det kun i Norge og Tyrkia at universitetene ikke kan låne penger.

  • Luxemburg
  • Estland
  • Storbritannia

 

Norge helt nede på 20. plass

Den sterkeste enkeltfaktoren for finansiell selvstendighet er i følge europeiske universitetsledere muligheten til å sette skolepenger. Norsk, høyere utdanning skal være gratis, har norske myndighetene bestemt.

- UHR har ikke sett skolepenger som en så stor faktor som EUA-undersøkelsen gir uttrykk for. Dette har vi gitt tilbakemelding på. Andre land, som Storbritannia, mener betydningen av skolepenger har fått for liten vekt. Det har med forskjeller i finansieringssystemer i de forskjellige landene. Med vårt system, er ikke skolepenger så viktig, mener Ola Stave.

Administrativ frihet

Studien fokuserer på institusjonenes frihet i forbindelse med rekruttering av faglig stab, som ansettelsesprosedyrer, lønnsfastsettelse, oppsigelse og forfremming.

  • Estland
  • Storbritannia
  • Tsjekkia, Sveits og Sverige

Norge havner i mellomgruppen på en 16. plass. Begrensningene i Norge går på mulighetene for fri lønnsfastsettelse (selv om øverste lønnstrinn for professorer sjelden brukes) og et sterkt oppsigelsesvern for ansatte i offentlig sektor.

 

Finanskrisen største trussel mot universiteter

Her hjemme går det i riktig retning, mener Stave:

- Det er viktig at departementet nå reduserer detaljstyringen gjennom å redusere virksomhetsmålene fra 36 til 13 parametere. I tillegg kan institusjonene selv nå definere egne virksomhetsmål.

Norge har også på dette området befestet seg som et annerledesland. Offentlige bevilgninger og mulighetene for ekstern finansiering er i dagens EU-krise den største utfordringen for universitetene.

- Vi ser økonomisk innstramming i en del europeiske land. Det sterkeste eksemplet er Latvia, som har fått beskåret budsjettene med nærmere 50 prosent. Finanskrisen har også medført store kutt i andre land. Ellers ser vi en generell positiv holdning til Bolognaprosessens mål i Europa i dag.

Den norske plasseringen på universitetenes frihetsbarometer har ikke vakt særlige reaksjoner, i følge generalsekretæren. Stave presenterte den for Kirke-, utdanning- og forskningskomiteen (KUF) i januar i år. Det kom ingen umiddelbare reaksjoner fra KUFs medlemmer.

- UHR har heller ikke hatt en veldig stor diskusjon i forbindelse med undersøkelsen. Den vesentligste dimensjonen er akademisk autonomi. Her kommer Norge bra ut. Vi kommer også rimelig bra ut på organisasjons- og bemanningssiden. Vi har god autonomi, mener lederen av norske universiteters interesseorganisasjon.

Institusjonelle rammeverk

Studien omfatter data fra 26 europeiske land – både EU-medlemmer og EØS-land. Dataene ble innhentet i 2010. Noen endringer, som innføring av skolepenger i Sverige og delvis i Finland, er det ikke oppdatert for.

Prosjektet med å utvikle metodologien ble startet i oktober 2009, og har gått flere runder blant medlemmene innen denne studien ble gjennomført. Dataene er rapportert inn av de ulike landenes nasjonale "rektorkomiteer", i Norge av Universitet- og høyskolerådet (UHR).

Studien understreker det problematiske ved å måle autonomi. EUA begrenser seg til å undersøke de institusjonelle rammeverkene som universiteter opererer i, langs de fire dimensjonene.

Poengskåren kommer fram gjennom vektingen av faktorene under hver dimensjon. Faktorene samlet gir en prosentvis poengskår (=100 prosent) hvor det gis fratrekk for hver faktor (restriksjon av autonomi) som ikke er oppfylt. Faktorene er kategoriske (ja/nei).

Vektingen er bestemt av universitetslederes egne vurderinger av hvor viktig de ulike faktorene er for universitetenes mulighet til å utvikle seg optimalt.

Landene er målt på de fire dimensjonene. Det gis ikke en samlet rangering.

Samling omkring Bologna

Studien konkluderer med at graden av formell selvstendighet har økt i Europa, men at det fremdeles finnes betydelige begrensninger som bidrar til å svekke institusjonenes mulighet for faglig utvikling.

European University Association er en interesseorganisasjon. EUA viser til forskning som drøfter sammenhengen mellom uavhengighet faglig utvikling og kvalitet. Universitetene selv tilkjenner autonomi stor betydning: EUAs egne målinger viser at 43 prosent av universitetsledere mener institusjonell selvstendighet er en av de viktigste forutsetningene for kvalitet og utvikling.

 

 

Emneord: Universitetspolitikk, Internasjonalisering, Rangering Av Tor H. Monsen i Universitetsavisa
Publisert 8. mars 2012 13:25 - Sist endret 8. mars 2012 16:45
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere