Norsk Tjenestemannslags forening ved Universitetet i Oslo (NTL-UiO)
krever at Universitetsstyret ved UiO vedtar en akademisk boikott av
Israel.
Bidrar til okkupasjonen
– Israelsk akademia leverer avgjørende bidrag til
okkupasjonspolitikken gjennom utvikling av våpensystemer, studier og
planutvikling som bidrar til å håndheve okkupasjonen og til
framstilling av okkupasjonshistoria, påpeker leder Sten Morten Henningsmoen i en pressemelding fra NTL-UiO.
– Sånn som situasjonen er nå, har det ingen hensikt å ha en åpen dialog med folk som støtter eller ikke tar stilling til sitt eget lands folkerettsstridige okkupasjon. Denne linja har åpenbart ikke ført fram.
Tøys at boikott strider mot akademisk frihet
– Det er bare tøys at en institusjonsboikott strider mot den akademiske friheten. Loven er klar på at norske universiteter står fritt til å utforme sitt eget verdigrunnlag. Okkupasjonsstøtte bør ikke være en del av det.
– Tida er nå inne for konkret handling, framfor prat. Det vi kan gjøre som fagforening for universitetsansatte, er å komme med et forslag og
spørre hvilke verdier rektor og universitetsledelsen mener
universitetet skal bygge samarbeid på, skriver NTL-UiO i sin pressemelding.
Uttalelsen fra NTL-UIO er bygget på uttalelsen som ble fremmet for
Universitetsstyret ved NTNU i fjor høst.
Det er prisverdig å drøfte boikottoppfordringer grundig - heldigvis unngår vi (foreløpig) sponsorer ved UiO som ønsker å begrense ytringsfriheten om boikott og andre 'politiske' føringer på forskning slik Olav Thon har gjort ved NTNU.
I enkelte situasjoner er det er gode grunner til å boikotte - for å unngå å medvirke til ondskap, bidra til å redusere faren for ondskap, o.a.
Noe av det Thon og NTL er uenige om er vel om Israels politikk er uakseptabel. La den uenigheten ligge her.
Men det er to ting ved oppfordringen til NTL jeg ikke forstår:
- Mener NTL at en slik boikott vil være faktisk virksom for å "legge internasjonalt press på Israel, slik at reelle forhandinger kan starte" - dvs at boikott og annet press utenfra vil være hensiktsmessig for å føre til at Israel endrer politikk? - det er blandet erfaring med virkningene av boikott: Noen ganger har boikott tvert imot ført til konsolidering rundt uønsket politikk, jfr 'reaksjonene mot Østerrike' for noen år siden; andre ganger ser boikott av ulike slag hatt større virkning, jfr Sør-Afrika, ... Hvilke grunner har NTL til å tro at ytre press av denne form, fra disse aktørene, vil ha virkninger av positiv art?
- Når NTL ønsker at UiO og dets tilsatte, deriblant meg, "avstår fra å delta i noen form for akademisk eller kulturelt samarbeid med israelske institusjoner og deres representanter", betyr dette at boikotten skal omfatte forskningssamarbeid med _enkeltforskere_ ved universitetene? - er de å forstå som 'representanter' for sine institusjoner? I såfall blir konsekvensanalysen jeg etterlyser ennå mer komplisert, for det er jo mange universitetsansatte i Israel som er uenige i den sittende regjeringens politikk, og som protesterer. Støtte til dem fra akademiske kolleger i utlandet vil da bli redusert av boikotten. NTL må mene at slik støtte har mindre virkning enn en akademisk boikott? Hvis NTL _ikke_ betrakter enkeltforskere og forskningsmiljøer som 'representanter' for sine institusjoner er det jo enklere. Men da blir det vanskelig å forstå hvorfor NTL i argumentasjonen legger vekt på hvordan enkeltforskere og forskergrupper i Israel - våpenforskere, historikere etc - bidrar til å opprettholde 'undertrykkelsespolitikken.' Og da blir det vel ikke så ofte at 'menige' forskere ved UiO skal vurdere boikott - så lenge vi velger faglig samarbeid med forskere, og ikke samarbeider _som_ eller _med_ (men isteden ofte på tross av...) 'representanter' for institusjonene?
Igjen, bare for å ha det klart: jeg mener absolutt ikke at denne debatten er utidig, eller ikke bør forekomme ved et universitet. Tvert imot: det bør være her vi både har interesse og kompetanse for å drøfte disse viktige spørsmålene for å få litt mer klarhet om hva vi kan og bør gjøre, som enkeltpersoner - og kanskje som 'representanter' for arbeidsgiver.
Med vennlig hilsen
Andreas Føllesdal
Takk for gode spørsmål, Andreas. Jeg skal forsøke å svare på dem.
1) Hvilken effekt en boikott vil ha er selvsagt avhengig av oppslutningen. Dersom UiO blir eneste institusjon som deltar, vil den ikke ha noen hensikt utover som en etisk «statement» fra UiOs side. Når det gjelder akademisk boikott som virkemiddel er det tre argumenter som taler for at den vil være mer virksom enn de virkemidler som i dag brukes for å påvirke den israelske statens politikk. Det ene er at den rammer viktige meningsdannere i det israelske samfunnet på en langt mer følbar måte enn dagens fordømmelser og en eventuell våpenembargo vil gjøre. På denne måten vil en boikott kunne bidra til en større politisk mobilisering. Liv Tørres uttalte til Dagbladet at den akademiske og kulturelle boikotten var blant de mest effektive virkemidlene for å isolere det sør-afrikanske regimet, selv om den også hadde sine svakheter. Det andre argumentet er at en boikott vil styrke gjennomslaget til deler av den palestinske opinionen som det er grunn til å tro at UiOs ansatte har mest til felles med, akademikerne som står bak PACBI, som promoterer akademisk og kulturell boikott som ikke-voldelig protestform. Dette vil ha en indirekte effekt gjennom å styrke stillinga til disse kreftene innad i det palestinske samfunnet og synliggjøre ikkevoldelige protestformer som effektfulle. Det tredje argumentet er at en slik boikott med tilstrekkelig oppslutning vil ha en reell konsekvens for økonomisk og sosialt relevant kunnskapsutvikling i Israel, og dermed over tid ha en levekårseffekt slik som en handelsboikott.
I hvilken grad boikotten vil få den ønskede effekten vil avhenge av hvordan den framstilles og oppfattes i opinionen. Universitetet må i denne sammenhengen legge vekt på å formidle at boikotten er begrunnet i okkupasjonens ulovlighet, voldsmidlenes mangel på proporsjonalitet og utilstrekkelig innsats for å oppnå fred. Det vil likevel være en risiko for at en boikott i israelsk opinion oppfattes som nok en manifestasjon av at «alle er mot oss». Dette må være en kalkulert risiko, men tendensene til selvransakelse i israelske media etter aksjonen mot konvoien til Gaza er positive tegn i så måte.
2) Det er beklagelig om uttalelsen ikke er tilstrekkelig presis når det gjelder enkeltforskeres ansvar. Det er ikke meningen at enkeltforskere skal veies på gullvekt. Hensikten er at offisielt samarbeid mellom institusjoner skal opphøre. Dersom en boikott blir vedtatt, vil det bli nødvendig å utforme retningslinjer som sikrer at den kan gjennomføres på en hensiktsmessig måte. Men det er altså ikke meningen at den skal ramme en-til-en-kontakt mellom fagfeller. Eksempler på samarbeid det er naturlig å avstå fra er:
Et relevant og relativt enkelt implementerbart kriterie er trolig hvorvidt samarbeidet krever behandling i et formelt beslutningsorgan ved universitetet, eller om det involverer en offisiell representant for universitetet (rektor, direktør, dekan etc.) i kraft av vedkommendes stilling. Universitetet bør publisere de endelige kriteriene på sine nettsider og kunngjøre en oppfordring til enkeltforskere om å vurdere sine eventuelle samarbeid opp mot akademiske og etiske idealer.
Hva enkeltforskeren deretter selv velger å gjøre må være vedkommendes sak. Jeg ønsker personlig ikke at det åpnes for sanksjoner overfor evt. motaksjoner mot en boikott, der det er mulig å se for seg at enkeltpersoner aktivt oppsøker israelske forskere som en støtteerklæring til Israel. En slik politisering av samarbeidsforhold må ses på som en del av den ønskede konflikten en boikott innebærer, og vil forhåpentligvis også bidra til å øke fokus på debatten. Dette styrkede fokuset på debatten må, slik jeg ser det, være en av boikottens hovedhensikter.
Med vennlig hilsen
Benjamin E. Larsen
styremedlem, NTL-UiO
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere