Senter med stor takhøyde

Etter at det første programmet av NRK-serien Hjernevask var sendt, arrangerte den nye lederen for Senter for tverrfaglig kjønnsforskning (STK), Jorunn Økland et allmøte for de ansatte. På møtet diskuterte de ulike vitenskapsteorier og hvorvidt kjønn først og fremst er biologisk eller sosialt og kulturelt betinget. Her viste det seg at meningene var delte.

– Det er stor takhøyde her på senteret, bekrefter Økland. Selv er hun teolog, og professor i tverrfaglig, humanistisk kjønnsforskning. Første januar tok hun over ledervervet etter Harriet Bjerrum Nielsen, som har ledet senteret i 16 år.

– Avvist som forsker

Gjennom årene har Økland bygget seg opp en solid posisjon innen bibelforskning, og har i dag en rekke prestisjefylte, internasjonale verv. I 2009 ble hun valgt til president for European Association of Biblical Studies. Hun er også medlem av redaksjonsrådet for Journal for the Study of the New Testament. For å nevne noe.

– Det oppleves nokså absurd at når jeg kommer til STK og får på meg kjønnsforskerhatten, så anses arbeidet mitt plutselig ikke som vitenskap lenger, innrømmer professoren.

Kjønnsforskning har utvilsomt vært i hardt vær i det siste. I kjølvannet av tv-serien ”Hjernevask” har alt fra arbeidere til professorer hevdet at kjønnsforskning er politisert og uvitenskapelig.

– Men forskningen min nå er den samme nå som før jeg kom til STK, poengterer Økland.

– Uinformert kritikk

Den nye STK-lederen er likevel ikke altfor plaget av kritikken, og mener deler av den faller på at den er dårlig informert.

– Kjønnsforskningen har alltid vært kontroversiell. Men både EU, Norges forskningsråd og universitetet mener vi driver med forskning. Vi ligger også svært godt an både målt i publikasjoner og ekstern finansiering, konstaterer hun.

– Hva er egentlig kjønnsforskning?

– Kjønnsforskningen her ved UiO er ingen disiplin, men et tverrfaglig felt der kjønn er i fokus som variabel, empirisk faktum, kategori eller som analytisk perspektiv.

I dag huser STK forskere fra fire av UiOs fakulteter: HF, SV, UV og teologi. I tillegg kommer en tredjedel av de 35 forskerne fra utenlandske universiteter.

– Vi er altså ingen gren under samfunnsvitenskapen, selv om mange tror det, poengterer Økland.

De neste fire årene satser senteret på forskningsgruppene ”Kjønn, minoriteter og medborgerskap”, ”Kjønn og hverdagslivets modernisering”, ”Kjønn og kanonkritikk” og ”Likestillingsforskning”.

Bevisst navnevalg

Allerede i selve navnet på senteret ligger det en åpning for både kulturelle og biologiske kjønnsroller.

– På engelsk skilles det mellom ”sex”, som er biologisk kjønn, og ”gender” som er sosiale og kulturelle kjønnsroller. I Norge har vi ikke denne nyansen i språket, vi kaller begge deler ”kjønn”. Men det ville ikke vært noe i veien for å konstruere et ord basert på det engelske ”gender”, dersom vi ønsket det. Det har de gjort i Sverige, hvor de har senter for såkalte ”genusstudier”.

– At vi har beholdt ”kjønn” i norsk forskning var et helt bevisst valg. Vi ønsket ikke å gå inn på et skille mellom kultur og biologi, og dermed ekskludere deler av bildet, understreker Økland.

– I lys av de siste debattene slår jo den avgjørelsen tilbake på oss. I Sverige kunne de sagt til Harald Eia at biologi ikke er vårt mandat, bemerker hun.

– I over ti år har vi dessuten hatt Toril Mois bok "Hva er en kvinne" på innføringskurset i kjønnsstudier. Her imøtegår hun teorien om at kjønn ikke er noe du er, men noe du gjør. Du trenger altså ikke benekte biologien for å mene at den ikke bør være styrende for sosiale normer.

Sviktet opphavet?

I dag forskes det både på kvinner og menn, jenter og gutter, tekster og kulturuttrykk ved senteret. Historisk var det likevel hovedsakelig kvinner som var studieobjekt på steder som STK, og opprinnelig het STK Senter for kvinneforskning.

I dag blir senteret tidvis kritisert for å ha blitt irrelevant for kvinnepolitikken, for å ha ”sviktet opphavet”. Kritikken kommer blant annet fra organisasjoner som representerer innvandrerkvinner.

– Det de mener er at vi burde forsket fram mer kunnskap om nye grupper kvinner i det norske samfunnet. Og denne kritikken er helt berettiget, synes senterlederen:

– Vi har ikke i stor nok grad tatt innover oss at samfunnet er blitt mer mangfoldig. Samtidig har vi i alle fall det EU-finansierte prosjektet FEMCIT – Gendered Citizenship in Multicultural Europe: the Impact of Contemporary Women’s Movements – ledet av Beatrice Halsaa som er professor her.

– Ellers blir det også vanskeligere og vanskeligere å isolere kjønn når du forsker på samfunnet, påpeker Økland.

Mer tverrfaglighet

Den nye senterlederen har en lang rekke ambisjoner for den faglige utviklingen av senteret.

På listen står blant annet bedre integrering med det øvrige universitetet, at senteret skal fungere som nettverksted og det å bli et internasjonalt interessant kjønnsforskningssenter. Et av Øklands viktigste mål for tiden framover er dessuten en større og mer forpliktende tverrfaglighet:

– Og da tenker jeg på forpliktende forskningssamarbeid, og ikke bare seminarer, slik som det ofte er i dag.

På dette feltet har hun allerede oppnådd mye. Medisin- og realfagene har vært fraværende fra senteret i flere år, etter at disse fakultetene på 2000-tallet kuttet sine bistillinger ved senteret. Men den trenden er i ferd med å snu. Like før påske sa Det medisinske fakultet ja til å finansiere en professor 2-stilling ved STK. Og det har ingen ting med Harald Eias ”Hjernevask” å gjøre, om noen skulle tro det:

– Vi begynte å jobbe med dette i fjor høst. Universitetsfolk vet jo at en ikke får til noe sånt som dette på et par uker. Men det er morsomt at det faller sammen med Harald Eia-debatten, sier senterlederen. Hun håper å få det nye tilskuddet på plass innen utgangen av 2010.

– Akkurat når det blir er ikke så nøye. Det viktigste er at vi har fått det til. Nå er mat-nat neste!