UiO vann Nedkvitne-saka

Universitetet i Oslo har vunne arbeidsrettssaka som den oppsagde mellomalderprofessoren Arnved Nedkvitne hadde gått til mot universitetet. - Dette har vore ei vanskeleg sak for UiO. Me er tilfredse med resultatet, seier universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe og HF-dekan Trine Syvertsen i ei pressemelding frå UiO.

 

UIO VANN: Universitetsdirektør Gunn-Elin Aa. Bjørneboe og UiO vann og Arnved Nedkvitne tapte i arbeidssrettssaka sistnemnde hadde gått til mot universitetet.

Foto: Ola Sæther

UiO har vunne på alle punkt i denne arbeidssrettssaka. Mellomalderprofessor Arnved Nedkvitne kravde stillinga tilbake og tilbakebetaling av manglande lønnsinntekter i den perioden han ikkje har hatt jobb.

Det var først Det humanistiske fakultetet som gav Arnved Nedkvitne sparken etter at han blei skulda for å ha trakassert kollegaer og overordna i e-postar og i andre brev. Han møtte heller ikkje opp til 15 møte som han blei kalla inn til av sine overordna for å diskutera det dårlege arbeidsmiljøet, som  dei meinte han hadde ein stor del av ansvaret for.

Avgjerda om å seia han opp blei seinare stadfesta av Universitetetsstyret i februar i fjor. Avskilsvedtaket er difor gyldig,  ifylgje dommen som falt i Oslo tingrett i dag, fredag 29. januar.

Universitetet er også tilkjent sakskostnader. Det vil seia at Nedkvitne er dømd til å betala staten dei 184 546 kroner som er lagde ut på rettssaka, i fylgje NTB.

Tidlegare meldingar har gått ut på at dommen skulle vera klar ein gong mellom 8. og 12. februar. Dommen blei altså klar over 10 dagar før det varsla tidspunktet.

- Fekk debatt

Mellomalderprofessor Arnved Nedkvitne er skuffa over at han har tapt på alle punkt i arbeidsrettssaka mot Universitetet i Oslo. Han synest likevel at han også har oppnådd noko:

- Det eine målet mitt med å gå til arbeidsrettssak mot UiO var å få jobben min tilbake. Det målet har eg ikkje vunne fram med. Det andre målet mitt var å få ein debatt om den umyndiggjeringa av professorar som har skjedd på universiteta sidan 2003. Det målet synest eg at har oppnådd gjennom oppslag i avisene, seier Nedkvitne til Uniforum. Han etterlyser eigne forum der professorar kan uttrykkja meiningane sine.

- Byråkratisering

- Ved toppuniversitet som Oxford og Harvard har professorane mykje meir påverknad i viktige avgjerder enn det me har på norske universitet. Her har det vore ei byråkratisering som ikkje har ført til betre kvalitet, meiner han.

No er Nedkvitne uroleg over at dommen får negative konsekvensar.

- Eg fryktar at folk blir redde for å opponera mot instituttleiar og dekan. Dermed blir det mindre debatt. Mange personar som sa at dei var einige med meg, takka nei til å vitna for meg, fordi dei trudde at det ville få fylgjer for dei, seier Nedkvitne. Han trur også at dommen var ei oppmuntring for universitetsadministrasjonen.

- No kan den halda fram med å styra slik den gjer fordi det den gjer er i samsvar med lova.

- Vil du koma til å anka dommen til ein høgare rett?

- Det er det Forskarforbundet som bestemmer. Det kan sjå på om det er prinsipielle sider ved saka som det er verdt å fylgja opp, seier Nedkvitne.
 

(Oppdatert kl 21:38)

 

Emneord: Arbeidsforhold, Arbeidsmiljø Av Martin Toft
Publisert 29. jan. 2010 19:26 - Sist endra 29. jan. 2010 21:38

Det var allerede betenklig at regjeringsadvokaten sa i sin prosedyre: At dei tilsette i universitetssektoren – når dei er på arbeid – har ein mykje meir av­­grensa ytringsfridom enn den som gjeld etter grunnlova.”

Gjelder grunnloven ikke helt ut i universitetssektoren?

Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) bestemmer i § 3 at «Bestemmelsene i (menneskeretts-)konvensjoner og protokoller (...) skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.»

Hvordan vil dommen her argumentere?

walterk@hist.no - 30. jan. 2010 17:03

Fint å få vite at en dom har falt i saken. Men uansett hva man mener om saken er den komplisert og vanskelig og for meg en type sak som ikke har "vinnere". Alle taper på at slikt ikke er evnet løst på andre måter (uansett hvem man mener har hovedansvaret for det).

Nå er en dom avsagt, og forhåpentligvis kan alle "parter" - både de to utkrystallisert gjennom rettsaken og ulike grupper som har betraktet dette utenfra - lære noe av det.

Det finnes folk med erfaring i å komme utenfra og bidra til at interne vansker blir løst. Kanskje dette er et område hvor UiO med rette kunne bruke eksterne konsulenter mer (evt folk internt som har den kompetansen) slik at rettssaken forblir en engangshendelse. For vansker kommer til å dukke opp igjen.

Lykke til! hilsen Eevi Beck

Eevi Elisabeth Beck - 3. feb. 2010 13:10

Ordlyden "illojal, personlig belastende, unødig støtende eller krenkende" ble brukt allerede 1997 (Ytringsfridom og lojalitetsplikt for kommunalt tilsette, Ingunn Elise Myklebust, 1997) og er gjengitt i St.meld. nr. 26 (2003-2004) pkt 4.11.2 som gjeldende rett (sml. Sivilombudsmannens årsmelding 1995 s. 43 (på s. 49)). I dommen står pkt. 4.11 som ikke opplyser at det er gammel ikke ny rett.

Men St.meld. nr. 26 (2003-2004) skulle nttopp styrke ytringsfriheten med grunnlovsfesting utover den gjeldende rett og er derfor feil å legge til grunn.

Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven) bestemmer i § 3 at «Bestemmelsene i (menneskeretts-)konvensjoner og protokoller (...) skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.» Derfor er det feil at "Det er ikke grunn til å gå nærmere inn på grensen mot ytringsfriheten og den akademiske frihet, fordi saken ikke reiser slike grensespørsmål. Tvisten gjelder ikke spørsmålet om hans frihet til å ta opp de temaene han har ytret seg om, men derimot om hans ytringsform innebærer en krenkelse etter bestemmelsen." Her mangler en avveiing mellom den måten Nedkvitne ble behandlet på, innholdet og den form som ble valgt for motmæle.

Utfordringen med styrket ytringsfrihet er nemig ifølge St.meld. nr. 26 (2003-2004) (se 4.11.5 Departementets vurderinger) at «arbeidsgivere må lære seg toleranse for uenighet og kritikk - styrke sin «dannelse» - og lære seg å bruke motinnlegg og korrigerende ytringer som viktigste virkemiddel, fremfor arbeidsrettslige tiltak mot den ansatte»

walterk@hist.no - 8. feb. 2010 17:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere