Vi møter Otto Prytz ved heisene i 10. etasje i
Administrasjonsbygningen på Blindern.
- Etasjeknappene er merket med blindeskrift, men når heisen
stopper, aner jeg ikke hvilken etasje jeg er kommet til,
bemerker han.
Vanskeligere etter kvalitetsreformen
Otto Prytz gikk i høst av med avtalefestet pensjon etter
nesten 30 år om amanuensis i spansk. For ham ble
Kvalitetsreformen den utløsende faktor.
- Det er blitt et merkbart større arbeidspress. Som
funksjonshemmet er du ekstra utsatt, for selv om du kan gjøre
den samme jobben, må du noen ganger bruke lengre tid, påpeker
han og legger til at dette også kan ramme studentene.
- Dersom markedstenkningen får bre seg, er jeg redd
funksjonshemmede studenter kan bli skviset ut, sier han.
Prytz forteller at den store forskjellen mellom ham og
kollegaene, er at han leser langsommere. En rask
blindeskriftleser, leser i et langsomt høytlesningstempo. Som
barn måtte han av den grunn bruke mer tid på skolearbeidet,
men det største problemet var alltid å skaffe til veie
pensumlitteraturen.
- Da jeg gikk på gymnaset, måtte jeg skrive av mange bøker
etter diktat. Da ble medelever beordret til å lese høyt for
meg i fritimene, og det var slett ikke alltid like populært,
minnes han.
Pensum etter eksamen
Han forteller at det bedret seg litt da han begynte på
ex.phil. i 1963. Nå skulle han få pensum lest inn på
spolebånd, men personen som utførte arbeidet, rakk ikke å bli
ferdig med hele boka før eksamen.
- Derfor måtte jeg velge eksamensoppgaven om antikken og ikke
oppgaven om Kant, sier han og forteller at på dette området
er universitetet ikke kommet så mye lenger.
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek har ansvaret for at
pensum som ikke finnes i blindeskrift, blir lest inn, men
dette skjer ikke før studenten er registrert. Det er derfor
et problem at opptaket skjer like før semesterstart. At
pensumlistene ofte ikke er klare før i siste liten, gjør det
ikke lettere. Også i den senere tid er det eksempler på at
blinde studenter ikke har fått pensum før etter eksamen.
Prytz ville studere språk og valgte russisk og spansk.
Fortsatt måtte han få deler av pensum opplest, men heldigvis
var språkstudentene mer positive til dette enn medelevene på
gymnaset.
- Jeg kunne komme med innspill, og høytlesningen fikk mer
preg av kollokvier. I ettertid har jeg fått høre at mange
hadde et stort faglig utbytte av dette, forteller han.
Etter mellomfag i begge språk og grunnfag i språkvitenskap,
gikk han i gang med spansk hovedfag og støtte på en ny
utfordring. I gjennomgangen av materialet til hovedoppgaven
kunne han ikke lenger basere seg på velvilje fra
medstudenter. Prytz gikk derfor til fakultetsledelsen og ba
om penger til sekretær- og lesehjelp.
- At jeg kunne vise til svært gode karakterer, bidro nok til
at jeg fikk innvilget slik hjelp, tror han og tilføyer at i
dag er det heldigvis blitt slik at en funksjonshemmet ikke
trenger å være best, for å få støtte.
PC-revoulsjonen
PC-en har gjort det lettere for ham å motta og skaffe til
veie informasjon. På den kan han få teksten både som en
leselinje med blindeskrift og som syntetisk tale. Problemet
er at den ikke tar all grafikk. For eksempel er Powerpoint og
PDF-filer et problem.
- Derfor vil vi gjerne ha nettsider som er så tekstbaserte
som mulig, sier han.
PC-en har gjort hverdagen lettere for de blinde på mange
måter.
- Noen skulle tatt bilde av meg da jeg tok eksamen i russisk
mellomfag, bemerker Prytz og forteller om tre skrivemaskiner,
en med blindeskrift til kladden, en med latinske bokstaver
til innføring og en med kyrilliske bokstaver til innføring av
russiske eksempler.
- Du kan forestille deg at min eksamen ikke ble spesielt
anonym. Kanskje var det trynefaktoren som gjorde at jeg fikk
så god karakter, humrer han.
Som ansatt har han arbeidet aktivt for å bedre de
funksjonshemmede studentenes situasjon, blant annet som leder
av Rådet for funksjonshemmede studenter på 80-tallet. For de
blinde er situasjonen blitt mye bedre, men fortsatt er det
litt som gjenstår, ifølge Prytz. Etter flyttingen i Niels
Treschows hus i sommer, aner han ikke hvor folk befinner seg,
for de nye romnumrene er ikke skrevet i relieff. Han
beskriver nøkkelkortsystemet som et enda større problem. Det
er nærmest umulig for ham å taste pinkoden alene. Systemet
ble innført mens han var leder av rådet.
- Vi fikk dessverre ikke vite at et så utilgjengelig system
var på trappene. At de funksjonshemmedes perspektiv må bli
trukket inn allerede i planleggingsfasen, er en kampsak,
understreker han.
Skriver spansk grammatikk
Selv om Prytz har gått av med pensjon, regner han med å bruke
mye tid på Blindern i årene framover. I første omgang vil han
fullføre en spansk grammatikk.
- UiO har vist en stor forståelse for mine problemer, og som
ansatt har jeg fått bruke det jeg har hatt behov for av
lesehjelp og tekniske hjelpemidler. Når jeg gikk av med
pensjon, var det ikke på grunn av menneskene, men fordi
systemet la mer arbeid på meg enn jeg kunne klare. Jeg valgte
å gå av mens jeg ennå har helse til å nyte pensjonistlivet,
sier han.
30 års arbeid for funksjonshemmede studenter
Konsulentjenesten for funksjonshemmede studenter feirer 30-årsjubileum 8. desember med en utstilling og et jubileumsseminar, hvor Otto Prytz deltar med foredraget Studenter med funksjonshemming - fra pionerer til inkluderte.
Logg inn for å kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere