Humanistisk samarbeid i Norden kan bli utvidet

De humanistiske fakultetene ved Universitetet i Oslo og Göteborgs universitet har siden tusenårsskiftet hatt et program for forsknings- og undervisningssamarbeid. Slik har de lykkes i å redde truede språkfag. Nå er det aktuelt å utvide samarbeidet til flere nordiske universiteter.

TILFREDSE MED UIO-SAMARBEID: Fra venstre: Christer Ahlberger, Morgan Nilsson, Sonja Miladinovic, Arne Hult og Thomas Lindkvist (sittende).
Foto: Ola Sæther

- Samarbeidet mellom Universitetet i Oslo og Göteborgs universitet har uten tvil fungert best på fakultetsnivå, fastslår Bjarne Rogan, dekan ved Det humanistiske fakultet i Oslo.

Hvert år er det blitt utlyst midler til felles tiltak mellom de to fakultetene, til sammen en halv million norske kroner i året. Pengene er ment som såkornmidler og har gått til småprosjekter, småfagssamarbeid og doktorgradsutdanning og forskerkurs. I 2005 har det vært tre satsingsområder: de små slaviske språkfagene (GoSlav-prosjektet), norsk-svensk middelalderhistorie og diakron språktypologi. Rogan trekker fram den nettbaserte fjernundervisningen i bulgarsk som et vellykket prosjekt innenfor småfagssamarbeidet.

Ubalanse i samarbeidet

- Men vi opplever at det er en ubalanse i samarbeidet i og med at Det humanistiske fakultet i Oslo har en atskillig større aktivitet enn det i Göteborg. Blant annet underviser vi i langt flere av de små språkfagene. Vi har derfor funnet det hensiktsmessig å vurdere en utvidelse av samarbeidet til flere universiteter i Norden, i første omgang til Aarhus Universitet, forteller Rogan

Samarbeidet med Göteborgs universitet skal evalueres internt på hans eget fakultet i løpet av november. Rogan sier han vil forsøke å få til et møte med sine kolleger i Göteborg og Århus innen årets utgang før det besluttes om hvordan det videre samarbeidet i 2006 skal se ut. Også universitetene i København og Lund er aktuelle kandidater.

Ensomme i Göteborg

Dekan ved Humanistiska fakulteten på Göteborgs universitet, Christer Ahlberger, synes at UiO er den mest naturlige samarbeidspartneren for Göteborgs universitet på grunn av nærheten.

- Vi er ganske ensomme her på vestkysten, og reisetiden til Oslo er kortere enn til andre svenske universiteter. En arbeidsdeling mellom våre to universiteter gir store effektivitetsgevinster. Utveksling av gjesteforskere gir også viktige stimulansegevinster og gjør miljøene større, slik at vi oppnår en kritisk masse, sier han.

Oslo føles dessuten som en svensk by. Dialekten her likner på värmlandsk, hevder han.

Samarbeidet reddet bulgarsk

- Det slaviske miljøet ved Göteborgs universitet er lite, og her har vi mye å hente i samarbeidet med Universitetet i Oslo. Uten dette samarbeidet ville disse språkfagene vært ille ute, tror Ahlberger.

- I de små slaviske språkfagene måtte vi gå over til nettbasert fjernundervisning for et par år siden på grunn av for få studenter. Bulgarsk skulle egentlig legges ned, men ble reddet takket være fjernundervisningen. Studentene sier de er fornøyde med ordningen, forsikrer Morgan Nilsson, som er studierektor for slaviske språk på Göteborgs universitet.

GoSlav-prosjektet omfatter bulgarsk, tsjekkisk, polsk, bosnisk, kroatisk, serbisk og slovensk. Også tekstede spillefilmer fra Sentral- og Øst-Europa inngår i undervisningen.

Landskapslover i middelalderen

- Samarbeidet mellom middelaldermiljøene ved UiO og Göteborgs universitet startet for snart fem år siden. Vi har to felles seminarer i året for våre doktorgrads- og postdok-stipendiater, forteller Thomas Lindkvist, som er visebestyrer på Historiska institutionen.

Det foregår også utveksling av stipendiater. For tiden er sju svensker ved Middelalderseksjonen på UiO, og ti nordmenn ved Göteborgs universitet. Nå planlegges et større forskningsprosjekt som går ut på å sammenlikne landskapslover i Norge og Sverige på 1100-1300-tallet.

- Dette har det tidligere vært forsket mye på nasjonalt, men det er ikke blitt gjort sammenliknende studier. Vi har nå søkt forskningsrådene i begge land om støtte til prosjektet vårt, sier Lindkvist, som samarbeider med Jon Vidar Sigurdsson, førsteamanuensis ved Middelalderseksjonen på UiO.

Sammenlikner språkendringer

Det tredje satsingsområdet i år er diakron språktypologi. Prosjektet har som mål å undersøke hvordan typiske trekk i språk og språkgrupper forandrer seg over tid.

- Dette er et tverrspråklig prosjekt, som ble satt i gang i begynnelsen av 2004. Å studere typologiske endringer i ulike språk er et nytt forskningsområde i Norden, forteller Kåre Nilsson, førsteamanuensis i portugisiske språk ved UiO og den ansvarlige på norsk side.

På en minikonferanse i Oslo i januar vil han og førsteamanuensis i gresk og latin, Dag Haug, sammen med språkforskere fra Göteborg og Århus diskutere hvordan ulike fagområder kan integreres i fellesnordiske kurs på masternivå og hvordan disse bør organiseres.

- I utgangspunktet ser vi for oss korte intensivkurs på hvert av de samarbeidende universitetene i løpet av et semester. Vi skal dessuten planlegge og skissere noen temaer for den større internasjonale konferansen om diakron språktypologi i Göteborg i mai 2006, sier Nilsson.

Emneord: Universitetssamarbeid, Internasjonalisering, Göteborg, Fakultetene, Forskningssamarbeid Av Lars Hoff
Publisert 9. nov. 2005 14:13 - Sist endret 10. des. 2008 15:12
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere