Lover å satse på universitetene

Ingen partier ønsker å redusere bevilgningene til universitetet. De vil tvert imot satse enda sterkere enn før på utdanning og forskning. Det viser en rundspørring Uniforum har gjort blant partiene. Vi ba representanter fra de ulike partiene svare på følgende spørsmål: 1. Kvalitetsreformen har medført en større arbeidsbelastning for de vitenskapelig ansatte. Vil dere øke basisbevilgningene til universitetet eller foreta andre grep som kan hindre at tettere oppfølging av studentene går på bekostning av forskningen? 2. Er programmene og fagtilbudet ved UiO i tilstrekkelig grad tilpasset samfunnets behov? 3. Hva vil dere gjøre for å legge forholdene til rette for utvikling av fremragende forskningsmiljøer?

Det Norske Arbeiderparti ved Anders Hegna Hærland (Politisk rådgiver i Arbeiderpartiets stortingsgruppe)

1. Det er viktig at forskere har rammevilkår som tiltrekker seg og tar vare på de beste talentene. Arbeiderpartiet støtter at det utvikles nye kvalitets- og resultatorienterte forskningsindikatorer til bruk i finansieringssystemet for tildeling av forskningsmidler. Vi mener dette kan virke stimulerende for forskningsaktivitetene. Spørsmålet om institusjonenes finansiering vil vi ta stilling til i forbindelse med fremleggelse av forslag til ny finansieringsmodell i statsbudsjettet for 2006.

2. Et kunnskapssamfunn med et sterkt utviklet kunnskapsbasert næringsliv krever et samspill mellom forskningspolitikken og næringspolitikken. Myndighetene må føre en aktiv næringspolitikk med et nært samarbeid mellom det offentlige, næringslivet og forskningen.

De statlige høyskolene skal være sentrale aktører i regional utvikling og innovasjon. Samtidig må de vitenskapelige høyskolene og universitetene spille en sentral rolle i fornyelse av samfunns- og næringsliv, både regionalt og nasjonalt. Her vil utdanning av gode kandidater til arbeids- og næringsliv, forskning og forskningssamarbeid samt kommersialisering av forskningsresultater, være viktige bidrag.

3. Store deler av forskningen i Norge skjer ved de høyere utdanningsinstitusjonene. Disse har et særlig ansvar for å ivareta den langsiktige kunnskapsoppbyggingen, spesielt grunnforskningen og forskerrekrutteringen. Da må de sikres avansert vitenskapelig utstyr, og forskningsinnsatsen innenfor særlig ressurskrevende fag må konsentreres om færre, men større miljøer. Arbeiderpartiet vil bidra til at norske forskere deltar mer i EUs rammeprogrammer og annet internasjonalt samarbeid. Vi mener samtidig at det er behov for å styrke forskerrekrutteringen og legge til rette for økt forskerutveksling med andre land.

Fremskrittspartiet ved Arne Sortevik (Kirke- utdannings- og forskningskomiteen)

1. Vi vil øke stykkprisbeløpene, dvs. betale mer per student for å sikre kvalitet i undervisning og bemanning som gjør det mulig både med god undervisning og god forskning. Grunnforskning skal finansieres av det offentlige, og forskning ved universiteter og høyskoler finansieres gjennom et eget opplegg. FrP vil sikre budsjettrammer som opprettholder antall studieplasser og som sikrer kvalitet i undervisning og forskning.

2. Vi mener at høyere læresteder selv skal bestemme sitt studietilbud og sin måte å organisere opplæringen innenfor nasjonale rammer og godkjenningskriterier. Lærestedene må selv ha et reflektert forhold til studentenes egne ønsker i forhold til utdanning og være flinkere til å innrette sine studietilbud også etter disse ønskene, samtidig som de ivaretar samfunnets helhetlige behov. Antall studieplasser i høyere utdanning må speile begge disse forholdene og innrettes med utgangspunkt i et langsiktig samfunnsperspektiv.

3. Vi vil fremheve følgende som viktig for utvikling av fremragende forskningsmiljøer: God tilgang på relevant og oppdatert forskningsutstyr, faglige miljøer som hevder seg internasjonalt og har konkurransedyktige lønns- og arbeidsvilkår og ubyråkratiske og effektive søknadsprosedyrer for forskningsmidler.

Høyre ved Ine Marie Eriksen (Kirke- utdannings- og forskningskomiteen)

1. Bevilgningene til høyere utdanning er betydelig økt i inneværende periode, ikke minst gjennom fullfinansieringen av Kvalitetsreformen i 2004. Høyre har ikke programfestet konkrete mål for bevilgningsutviklingen, men vil selvsagt bygge videre på dagens nivå. Når det gjelder mulige endringer i finansieringssystemet, er det nødvendig å få noe mer erfaring før man foretar større endringer. Men vi er alltid villig til å vurdere endringer som kan bidra til å oppfylle målet om at systemet skal stimulere til kvalitetsheving.

2. Det er opp til Universitetet selv å fastsette fagtilbud og utforme undervisningsoppleggene. Generelt er mitt inntrykk at UiO klarer denne tilpasningen godt.

3. Vi vil bl.a. bygge videre på ordningen med sentre for fremragende forskning.

Kristelig folkeparti ved Arne Lyngstad (Kirke- utdannings- og forskningskomiteen.)

1. Det er en ledelsesutfordring ved institusjonen å foreta en avveining mellom forskning og undervisning. KrF ønsker å videreføre hovedtrekkene i finansieringssystemene. Vi må fortløpende avveie vektingen mellom de ulike komponentene. Som et ledd i opptrappingen av grunnforskningen vil også universitetene få sin del.

2. UiO er et breddeuniversitet med ansvar også for de små fagene. Det er universitetets eget ansvar å drøfte sin egen fagutvikling. For å sikre nær kontakt med nærings- og samfunnsliv er det viktig med eksterne styrerepresentanter.

3. Gjennom opprettelsen av de 13 nasjonale sentrene for fremragende forskning har vi bygd videre og satset på sterke nasjonale miljøer og Norges beste forskere. Langsiktig, sjenerøs finansiering av infrastruktur og forskningsaktivitet har gjort sentrene enda mer attraktive som samarbeidspartnere for utenlandske institusjoner og som arbeidsplasser for utenlandske forskere. Dette vil vi bygge videre på og utvide.

Rød Valgallianse ved Torstein Dahle (partileder) og Stine Akre (partisekretær)

1. RV vil øke grunnbevilgningene til universitetene. Vi ønsker en langsiktig finansiering av de høyere utdannings- og forskningsinstitusjonene som gjør det mulig å planlegge aktiviteter over lengre perioder enn ett år. RV vil fristille finansieringen av universitetene fra studentenes produksjon av studiepoeng. RV vil dessuten vri deler av forskningsmidlene fra Forskningsrådet og over til institusjonene selv.

2. Som Norges største og viktigste utdannings- og forskningsinstitusjon, må UiO i tillegg til å ha enkelte spissede kompetanseområder, først og fremst sikre bredden i det norske utdannings- og forskningsmiljøet. Et samfunn er i stadig utvikling, og institusjonene må selvfølgelig være en integrert del av samfunnet rundt, men på tross av dette mener RV at det er viktig at institusjonene skal være selvstyrte av studenter og ansatte. RV mener at universitetene på denne måten best sikrer en uavhengig og kritisk forskning, som igjen vil styrke samfunnsutviklingen.

3. Forskernes frihet til selv å definere sine forskningsområder og metoder, og institusjonenes grad av selvstyre vil rekruttere og sikre gode og framtidsrettede forskningsmiljøer. Institusjonene må sikres langsiktige og økte økonomiske rammer fra staten og la forskerne konsentrere seg om det å forske. Lønnsnivået blant yngre forskere må heves, og det må særlig tilrettelegges for rekruttering av kvinner til de øverste stillingene i universitetsmiljøet.

Senterpartiet ved Rune J. Skjælaaen (Kirke- utdannings- og forskningskomiteen).

1. Senterpartiet har merket seg signalene om at forskere ved universitet og høgskoler har mindre tid til forskning enn tidligere. Det er en direkte sammenheng mellom finansieringssystemet og institusjonenes mulighet til å oppfylle intensjonene i Kvalitetsreformen. Senterpartiet mener det er helt nødvendig at en i kommende stortingsperiode evaluerer Kvalitetsreformen og foretar en gjennomgang av finansieringssystemet, slik at institusjonene sikres forutsigbare rammer og mulighet til å tilby studentene forskningsbasert undervisning.

2. Dette er en vurdering UiO må ta, ikke politikerne.

3. Her vil jeg vise til Stortingets behandling av forskningsmeldingen og til innstillingen som ble avgitt like før sommerferien.

Sosialistisk venstreparti ved Rolf Reikvam (leder av Kirke- utdannings- og forskningskomiteen).

1. SV vil øke basisbevilgningene til universiteter og høgskoler betydelig for å sikre frie og uavhengige universiteter og høyskoler. Vi vil ha mer langsiktig og mindre markedsstyrt finansiering. Kvalitetsreformen innenfor høyere utdanning bygger på prinsippet om forskningsbasert undervisning. Det forutsetter at ansatte ved utdanningsinstitusjonene selv driver forskning og at de får tid til å utføre og delta i forskning av høy kvalitet. I behandlingen av ny universitets- og høyskolelov sikret SV flertall for at forskningstiden ikke må trues. Sammenhengende tid er en forutsetning for god forskning, og tradisjonen med 50 prosent forskningstid til de vitenskapelige ansatte må opprettholdes.

2. Den nye finansieringsordningen reiser spørsmål om hvorvidt fagtilbudene og programmene ved universiteter og høgskoler først og fremst tilpasses markedets eller samfunnets behov. Det opprettes for tiden en rekke attraktive studier med forlokkende navn som utvikling, informasjon, kommunikasjon, design etc. Disse er etterspurte i øyeblikket, men flere stiller seg spørsmål om disse utdanningene leder frem til noe yrke. Dersom konkurransen om studentene får slike virkninger for fagtilbudet, blir det enda viktigere å gjøre finansieringssystemet mindre incitamentstyrt.

3. Vi ønsker å legge til rette for utviklingen av fremragende forskningsmiljøer. Det er bred politisk enighet om å styrke spisskompetansen i forskningen, men uenighet om hvilke virkemidler som vil være best. SV ønsker å bygge tunge og store forskningsmiljøer, fremfor å legge opp til økt konkurranse mellom mange og små miljøer. Vi tror at forskningsmiljøer som er mindre avhengige av markedet vil danne bedre grobunn for forskning av fremragende kvalitet.

Venstre ved Kathrine Nitter (Politisk rådgiver i Venstres stortingsgruppe).

1. Det er viktig at en holder balansen mellom undervisning og forskning. Undervisning må være forskningsbasert, og forskningen må ha fokus på formidling. Det er viktig å se nærmere på organiseringen av forskningen. Hverdagen til faglige universitetsansatte har endret seg kraftig gjennom et lengre semester, tettere oppfølging av studenter og flere kunnskapstester underveis. Dette bidrar til å sikre en bedre kvalitet. Samtidig er Venstre oppmerksomme på faren for at det da blir mindre tid til forskning. Venstre er også bekymret for at midlene til forskning i for sterk grad blir styrt etter studentenes valg av fag. Dette er særlig bekymringsfullt dersom den negative utviklingen for de teknisk-naturvitenskapelige fag fortsetter. Venstre vil sikre at disse fagene får en sterkere prioritering. Vi vil derfor ta initiativ til en evaluering av reformen der hensynet til fri forskning står i fokus.

2. Institusjonene må stimuleres til å konkurrere om studenter på bakgrunn av studiemiljø, faglige spissmiljøer og spesielle studietilbud. Mangfold og satsning på særskilt kompetanse er en grunnleggende verdi ved akademia. Venstre ønsker at politisk styring kun skal skje gjennom ressurstildeling og rammebetingelser. Dette vil sikre at viktige beslutninger bygger på kjennskap til den faglige virksomheten og forsvarer universitetenes og høyskolenes autonomi.

3. Venstres mål er at norske forskningsmiljøer skal ha gode nok rammebetingelser til å produsere kunnskap på høyt internasjonalt nivå. Dette betinger at en stor andel av ressursene som går til forskning må være frie i form av økt grunnbevilgning og at forskerne selv får legge premissene for bruken av bevilgningene. Grunnforskningsfinansiering må fortsatt være en sentral del. Norsk forskning må internasjonaliseres. Det må skapes bedre vilkår for utenlandsopphold, og norske universiteter må få bedre mulighet til å tiltrekke seg internasjonalt anerkjente toppforskere. Venstre vil arbeide for et mer smidig regelverk for utenlandsk akademisk arbeidstillatelse og for bedre finansieringsmuligheter for å lønne toppfolk.

Arbeid med å kommersialisere forskningsresultater bør stimuleres og belønnes. Universitetene og den enkelte forsker må sikres tilgang til hjelp og ressurser i kommersialiserings- og patenteringsfasen.

Publisert 29. aug. 2005 16:06 - Sist endret 10. des. 2008 15:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere