En kamp om universitetets sjel

Det ble et forvarsel om at vi står foran en kommende kulturkamp, en kamp om universitetets sjel, da Ryssdal-utvalgets forslag til ny universitetslov var oppe til debatt i Universitetets Aula. Møtet onsdag kveld ble en markering av den massive motstanden mot lovforslaget ved UiO.

PANELET: Henning Jakhelln, Øyvind Bakke, Anita K. Solhaug, Silje Winther, Anne-Brit Kolstø, Arne Benjaminsen og Nils von der Fehr.
Foto: Lars Hoff

Det var godt oppmøte og stort engasjement da Tjenestemanns- og studentorganisasjonene ved UiO onsdag 29. oktober inviterte til åpent debattmøte i Universitetets Aula om Ryssdal-utvalgets instilling til ny lov om universiteter og høyskoler. Det er liten begeistring å spore i universitetsmiljøet for lovforslaget som blant annet går ut på at universiteter og høyskoler skal bli selveiende stiftelser og at rektor skal ansettes av et styre med eksternt flertall.

I debattpanelet satt Nils-Henrik M. von der Fehr, professor i økonomi ved UiO, Arne Benjaminsen, universitetsdirektør i Tromsø, Anne-Brit Kolstø, prorektor ved UiO, Silje Winther fra Studentparlamentet, Øyvind Bakke, nestleder i Studentenes Landsforbund, Anita K. Solhaug fra de ansattes organisasjoner og Henning Jakhelln, jussprofessor ved UiO og en av initiativtakerne til oppropet mot lovforslaget som over 4000 UiO-ansatte har undertegnet. Møteleder var Ingar Myking, redaktør av Forskerforum.

Dagens ordning - en anakronisme

Von der Fehr, som representerte flertallet i Ryssdal-utvalget, startet med å oppsummere hovedtrekkene i lovforslaget. Han hevdet at den foreslåtte modellen er vanlig på universiteter i utlandet. - Dagens "uavhengige forvaltningsorgan" er en anakronisme. Vårt lovforslag gjør universiteter og høyskoler i Norge til egne rettssubjekter som gir reell beskyttelse mot politisk overstyring, sa von der Fehr. Han prøvde å komme salen i forkjøpet ved å si at flertallsinnstillingen verken representerer noen "blåruss-kultur" eller konserntenkning, men ble åpenbart ikke trodd.

Representanten for mindretallet, Arne Benjaminsen, syntes at det er uklart om lovforslaget vil innebære at gratisprinsippet fortsatt skal gjelde for universiteter og høyskoler. - En institusjon har aldri mer autonomi enn de budsjettmidlene staten gir, var hans svar på flertallets påstand om at deres foreslåtte styringsmodell vil styrke universitetenes autonomi. Han foreslo at institusjonenes status som uavhengige forvaltningsorgan med vide fullmakter bør lovfestes.

Reformtrøtthet

Kolstø satte spørsmålstegn ved det hensiktsmessige i å bruke tid og krefter nå på å diskutere en ny tilknytningsform for universiteter og høyskoler. Prorektoren antydet en viss reformtrøtthet så kort tid etter gjennomføringen av Kvalitetsreformen.

- Universitetet er ikke tjent med at avstanden mellom rektor og de ansatte blir større. Vi har lite å vinne på flertallets forslag, konkluderte hun.

Studentrepresentantene Winther og Bakke beklaget at lovforslaget ville gi studentene mindre innflytelse i de styrende organer på universiteter og høyskoler. Begge var bekymret for at lovforslaget kunne innebære en svekkelse av gratisprinsippet. Bakke mente internasjonale handelsavtaler som EØS og GATS kunne få merkbare konsekvenser dersom universiteter og høyskoler blir selveiende stiftelser. - Statlige midler må da fordeles likt på alle utdanningsinstitusjoner, norske som internasjonale. Dette vil kunne undergrave gratisprinsippet, hevdet han.

Anita K. Solhaug uttalte at stillingsvernet for de ansatte vil bli svekket som følge av lovforslaget, men var også bekymret for konsekvensene for forskningens frihet og universitetsdemokratiet. - Det vil ikke komme til å fungere godt med to ulike ledelseskulturer, med en ansatt toppledelse og valgte dekaner med legitimitet nedenfra, spådde hun.

- Slutt på kjærligheten

Jussprofessor Jakhelln var bekymret for at den foreslåtte styringsmodellen ville drepe den lojaliteten, endog kjærligheten, mange føler i forhold til arbeidsplassen sin, Universitetet. - Jeg etterlyser en verdibasert debatt - en kulturdebatt - om hvilke verdier det norske samfunn bør legge til grunn når det gjelder utdannelsen ved de norske høyskoler og universiteter, og den forskning som pågår ved disse, sa han.

Både Jakhelln og flere av dem som tok ordet fra salen fryktet at det å gjøre om universitetene til stiftelser bare var første skritt mot å gjøre dem til aksjeselskap, og NRK og Telenor ble trukket fram som eksempler. Von der Fehr avviste dette kontant og sa at det i så fall ville være en nyhending internasjonalt.

Emneord: Universitetspolitikk Av Lars Hoff
Publisert 30. okt. 2003 12:38 - Sist endret 10. des. 2008 14:54

Logg inn for å kommentere