Etiopiske jurister lærer menneskerettigheter ved UiO

Da det etiopiske justisdepartementet bestemte seg for å gi 20 etiopiske jurister opplæring i hvordan man formidler kunnskap om menneskerettigheter innenfor rettspleien, falt valget på Norge og Institutt for menneskerettigheter ved UiO.

KURSET: Både dommer Zenaye Tadesse (t.v.) og jurist Yitna Getachew fra Etiopia er kurset i menneskerettigheter ved UiO.
Foto: Lars Hoff

Zenaye Tadesse og Yitna Getachew er svært fornøyde etter å ha deltatt på et fire uker langt opplæringskurs for lærere i menneskerettigheter som Institutt for menneskerettigheter arrangerte i august. I alt deltok 20 etiopiske jurister på det spesiallagede menneskerettighetskurset for jurister i instituttets lokaler i Universitetsgata i Oslo. De var invitert av NORAD, som sammen med det etiopiske justisdepartementet finansierte kurset. Lærerne på kurset var i hovedsak norske jurister med erfaring fra internasjonalt rettsarbeid, i tillegg til en jusprofessor fra Sør-Afrika, som lærte opp deltakerne i undervisnings-teknikker.

- På kurset har vi lært om grunnlaget for menneskerettighetene. Det er blitt lagt vekt på hvordan man best ivaretar hensynet til menneskerettighetene før og under en rettssak, men også i forhold til sårbare grupper som for eksempel kvinner, forteller Yitna Getachew.
- Dessuten har vi trent på å undervise i menneskerettigheter. I alt har vi lært 15 ulike teknikker, fortsetter han.

Lokal menneskerettighetsopplæring

Yitna Getachew er 27 år, jurist og prosjektansvarlig i Action Professionals' Association for the People. APAP er en uavhengig etiopisk forening, bestående av åtte jurister og to sosiologer, som gir politifolk, aktorer og dommere på lokalt nivå opplæring i menneskerettighetene. Organisasjonen får støtte fra ulike europeiske ambassader og bistandsorganisasjoner.

- Vårt arbeid er først og fremst forebyggende, og vi jobber i samarbeid med de regionale myndighetene. Det hender også at vi undersøker korrupsjonsanklager som vi betrakter som et menneskerettighetsanliggende. I tillegg støtter vi lokale, frivillige institusjoner som jobber med menneskerettigheter, forteller han.

Zenaye Tadesse er 34 år og dommer ved The Federal High Court i Addis Abeba som tilsvarer lagmannsretten i Norge.

- Kurset vil være nyttig i mitt arbeid som dommer hjemme i Etiopia. Det er viktig å skape en sterk bevissthet om menneskerettighetene blant dommerne og hos aktoratet, særlig i de lavere rettsinstansene, sier Tadesse.

Mangel på forsvarere

Det er stor mangel på advokater i Etiopia, noe som betyr at ikke alle tiltalte får en forsvarer. - Det gjør det enda viktigere at dommerne har en sterk bevissthet rundt dette med menneskerettigheter. I Etiopia praktiseres et såkalt "inkvisitorisk system". Dommeren kan stille begge parter spørsmål og tar på den måten delvis på seg rollen som forsvarer i rettssikkerhetens navn, sier Getachew.

Øystein H. Rolandsen, som har vært administrativ koordinator for kurset, opplyser at bakgrunnen for den etiopiske forespørselen er ønsket om å bedre kunnskapen om menneskerettighetene i rettsvesenet. Et lenge planlagt opplæringsprosjekt ble lagt til side på grunn av krigen mot Eritrea, men ble vekket til live igjen etter fredsavtalen i desember 2000. Det etiopiske justisdepartementet tok kontakt med den norske ambassaden som videreformidlet forespørselen til Institutt for menneskerettigheter i Oslo. Instituttet fikk fra 2001 status som nasjonal institusjon for menneskerettigheter.

- Blant de 20 kursdeltakerne finner vi jurister fra justisdepartementet, domstolene, juristforeninger, politihøyskolen, fengselsadministrasjonen og fra delstatsjustisbyråer. Målet med denne brede representasjonen har vært å få til en samtale på tvers av institusjonene, sier han.

Besøk i Høyesterett

I løpet av kurset har etioperne også vært på befaring i Høyesterett og i Oslo tingrett, på Politihuset i Oslo, i Ringerike kretsfengsel og hos Sivilombudsmannen.

- I Høyesterett fikk vi vite at internasjonale konvensjoner blir mye brukt i domsbeslutningene i Norge. Etiopisk lov er også i overensstemmelse med de internasjonale menneskerettighetskonvensjonene, men problemet er å få domstoler på lavere nivå til å praktisere dem, sier Tadesse.

Om opprettelsen av Den afrikanske union (AU) i sommer - med hovedsete i Addis Abeba - kan bidra til å styrke respekten for menneskerettighetene i denne verdensdelen, synes Tadesse og Getachew det er for tidlig å ha noen formening om ennå. Begge er imidlertid optimistiske på menneskerettighetenes vegne i Etiopia.

Amnesty International om Etiopia

Det foregår fortsatt alvorlige brudd på menneskerettighetene i Etiopia. Minst 31 demonstranter ble drept og 3000 arrestert i forbindelse med studentopptøyer på universitetet i Addis Abeba i april 2001, skriver Amnesty International i sin årsrapport for 2001. Mange journalister, menneskerettighetsaktivister og andre kritikere av regjeringen ble arrestert i løpet av fjoråret. De fleste ble fengslet uten lov og dom, andre fikk ikke en rettferdig rettergang. Under lokalvalgene i fjor ble representanter for opposisjonen utsatt for trakassering, bank og vilkårlige arrestasjoner. Den etiopiske hæren sto ansvarlig for en rekke utenomrettslige henrettelser av mistenkte opprørere.

Emneord: Etiopia, Internasjonalisering Av Lars Hoff
Publisert 9. okt. 2002 13:14 - Sist endret 10. des. 2008 14:55
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere