9/11 - ett år etter: - USA mer egenrådig enn før

- Egenrådighet og ønske om å gjøre som de selv vil, preger USAs holdninger til verdenssamfunnet ett år etter terrorangrepet i New York, Washington og Pennsylvania. Det sier Ole O. Moen, førsteamanuensis i amerikansk kulturkunnskap ved Universitetet i Oslo.

SELVRETTFERDIGHET: -Amerikanernes holdning til andre folk er preget av en naiv selvrettferdighet, mener Ole Moen.
Foto: Ståle Skogstad

- Den 11. september i fjor var fridag for meg. Jeg var på hytta i Skåbu i Gudbrandsdalen og holdt på å legge nytt tak da telefonen ringte. Jeg reagerte med sjokk og vantro på det jeg fikk høre. Det kjentes helt uvirkelig, sier han ettertenksomt.

Hoppet to og to

Moen er utdannet flyger ved Royal Canadian Air Force, men trøbbel med bihulene satte en stopper for en videre karriere på vingene. Isteden ble det doktorgradsstudier ved University of Minnesota for den unge trønderen - som er "born in Hell."

- Det at jeg selv er utdannet flyger og at jeg under grunnlovsfeiringen i 1987 satt i World Trade Center og lyttet til advokatene som førte saken mot Ariel Sharon etter massakrene i de palestinske flyktningleirene i Sabra og Shatila, bidro ytterligere til å gjøre dette til en rystende opplevelse for meg, medgir Moen.

Han kjenner ikke selv noen som ble rammet av angrepet på Manhattan, men har kjenninger som hadde kjente.
- Jeg fikk epost fra en amerikansk kollega like etter angrepet. Han hadde stått i nabobygningen og sett flyene som eksploderte i tvillingtårnene. Folk tok hverandre i hendene to og to før de hoppet ut av de brennende bygningene, fortalte han, folk som kanskje aldri hadde sett hverandre tidligere. Det sier noe om menneskets grunnleggende behov for å stå sammen i livet - og i døden. Mediene var varsomme. Vi slapp å se nærbilder av lemlestede mennesker. Bildene fantes, men ble ikke brukt.

"Go it alone"

Hver morgen de påfølgende to ukene etter katastrofen i New York var Moen på fjernsyn. Som ekspert på amerikanske forhold brakte han analyser og kommentarer i den dystre situasjonen.
- På forhånd var jeg, og mange med meg, bekymret for USAs holdning til det internasjonale samfunnet, en holdning preget av ensidighet, unilateralisme og krav om egne løsninger. Amerikanernes tilbøyelighet til å "go it alone" var blitt forsterket under president George W. Bush.

Han viser til den amerikanske forestillingen om at landet er annerledes, enestående og ikke belemret med den gamle verdens fortredeligheter.
- Den såkalte eksepsjonalismen inngår som en viktig del av den nasjonale ideologien. Amerikanernes holdning til andre folk er preget av en naiv selvrettferdighet. Hvis noe er annerledes enn det amerikanerne er vant til, oppfattes det gjerne som mindreverdig. Landet er blitt betraktet som usårlig, beskyttet som det er av to verdenshav.

- Jeg var naiv

- Midt oppe i den forferdelige tragedien som rammet USA, tenkte jeg at det eneste fortrøstningsfulle er at nå trenger USA verden. Eksepsjonismen så ut til å ha avgått ved en brå død 11/9. Amerikanerne måtte se det i øynene: vi er sårbare og vi trenger venner i kampen mot terror. Det planlagte rakettskjoldet vil ikke kunne hjelpe oss når angrep så å si kommer under beltestedet. Dette var den umiddelbare reaksjonen, påpeker Moen.

Planene om rakettskjold ble lagt på hylla - men bare for en kort stund, skulle det vise seg.
- Jeg var naiv. Unilateralismen fikk seg riktignok en knekk etter 11/9, men våknet til igjen når felttoget i Afghanistan gled så lett. Anslaget mot regimet i Kabul viste at USA er så teknisk overlegen at landet egentlig ikke trenger militær hjelp fra europeerne. Mindre enn noen gang er amerikanerne innstilt på å bry seg om hva andre måtte mene hva de bør gjøre.

Makten arroganse

Moen minner om at da Vietnamkrigen raste som verst, holdt lederen for Senatets utenrikskomité William Fulbright en tale med overskriften "maktens arroganse". Han som ga navn til Fulbright-stipendene, advarte kraftig mot farene med stor politisk makt kombinert med overbevisningen om egen fortreffelighet.

- Jeg tror Fulbrights advarsler er høyst betimelige nå ett år etter terrorangrepene. Det som så ut til å være et vendepunkt, skulle vise seg å bli en forsterkning: USA opptrer mer egenrådig enn før - også på områder som miljø og menneskerettigheter. Amerikanerne har sagt nei til Kyoto og har ratifisert svært få av de avtalene om menneskerettigheter som de har vært med på å forhandle fram, konstaterer han.

Nylig var Moen i Tsjekkia hvor han overtok som generalsekretær i The European Association for American Studies (EAAS).
- Der uttrykte mange av mine europeiske kolleger bekymring over en økende USA-kritikk og kraftig antiamerikanisme blant studentene. Studentenes kritikk omfatter så vel holdninger og kulturdominans som militær dominans og unilateralisme, forteller Moen.

USA=Gud?

Han mener at mye kald krig-tenkning er overført på anti-terror. "America first"-holdningen har bredt seg i Kongressen, særlig blant de yngre republikanerne.
- USA er uten sammenlikning den sterkeste stat i verden. Kommunistblokkens sammenbrudd har gjort at landet ikke lenger har noe effektivt ytre korrektiv. Amerikanske politikere synes av og til å ha vondt for å skille mellom Gud og seg selv, slik Fulbright antydet.

Haukene i amerikansk politikk vil at krigen mot terror også skal omfatte Irak og erkefienden Saddam Hussein.
- Da det ble framlagt klare bevis for at Talibanregimet i Afghanistan støttet Al Qaida-terroristene, fikk USA støtte for sin kampanje. Noe ganske annet er det å gå løs på Irak i et såkalt preventivt angrep. Hussein har svært lav troverdighet. Men å avvise Iraks tilbud om å slippe inn FNs våpeninspektører, vil være ganske katastrofalt for USAs troverdighet, framholder Moen.

- Det er viktig hva som nå skjer i FN. Vil organisasjonen stille seg bak en krass resolusjon? Det en imidlertid ikke snakker om, er oljen. USA er storimportør av olje. Kampen mot terror handler i stor grad om kampen for kontroll over verdens oljeressurser.

Emneord: Terror i USA Av Trine Nickelsen
Publisert 25. sep. 2002 11:33 - Sist endret 10. des. 2008 14:40
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere