Moderne teknologi gir bedre betingelser for vekst

Veksthusene i nordenden av Botanisk hage var små og trange og i en forfatning så ille at det medførte risiko å ferdes i bygningene. Nå er de gamle bygningene revet og erstattet av et topp moderne veksthus.

600 KVADRATMETER SOMMERPLANTER: Prorektor Anne-Brit Kolstø foretok den høytidelige åpningen av det nye veksthuset på Tøyen. Veksthuset skal hovedsakelig brukes til oppformering av planter til hagen.

13. mai ble et nytt veksthus innviet på Tøyen. Det nye veksthuset skal være oppformeringsveksthus for planter til hagen og skal også huse en permanent samling av planter som har spesiell interesse for botanikere.

- Det nye veksthuset betyr mye både faglig og arbeidsmessig, understreket administrerende direktør ved Universitetets naturhistoriske museer og Botanisk hage på Tøyen, Elen Roaldseth i sin velkomsttale under åpningsseremonien.

Teknisk direktør Tore Christoffersen fortalte om prosessen fra rammeavtalen ble underskrevet i januar 2000 til åpningen 20. mai. I oktober 2000 ble de gamle veksthusene revet, og plantene flyttet til midlertidige lokaler. Penger til et nytt veksthus ble bevilget av Kollegiet i februar 2001. Siden gikk det slag i slag til ferdigbefaringer og igangsettelse våren 2002.

Prorektor Anne-Brit Kolstø fikk deretter æren av å foreta den offisielle åpningen av veksthuset. - Jeg har arbeidet med sporedannende bakterier og kjenner betydningen av gode betingelser for spiring, fortalte prorektoren som er professor ved Farmasøytisk institutt og har mikrobiologi som spesialfelt. Hun trakk deretter sammenlikningen videre og uttalte at hun ønsket at betingelsene for spiring og vekst må bli like gode ved hele universitetet som i det nye veksthuset på Tøyen.

Moderne teknologi

At vekstbetingelsene er gode, ble også konstatert under den påfølgende omvisning i bygningen ved gartner Nils Skinnarland, som viste fram 730 kvm veksthus med arbeidsrom, fyrrom og 600 kvm plantearealer fordelt på fem avdelinger. - Det flotteste med bygningen er det tekniske anlegget og at det har blitt så romslig, mente Skinnarland. Han fortalte at hver av avdelingene har individuell klimaregulering som styres elektronisk. Vanningsanlegget er et såkalt dryppvanningsanlegg med separate slanger til hver eneste potte, og gjødsling, luftfuktighet og temperatur styres også elektronisk. Lyset i veksthuset reguleres automatisk ved hjelp av skyggegardiner i tak og vegger. - Bygningen varmes foreløpig opp med diesel, men fyringsanlegget er forberedt for fjernvarme, fortalte Skinnarland.

Vi vandrer gjennom veksthuset og lar oss imponere av avansert teknologi og vakre blomster på rekke etter rekke med lange bord som kan rulles fra side til side for best mulig å utnytte plassen. Over bordene henger rekker av lamper, hver på 400 watt, som kan sveives opp og ned avhengig av høyden på plantene.

Drømmen om et utstillingsveksthus
- Snart skal sommerblomstene plantes ut i hagen, og først da blir den permanente samlingen som har overvintret i midlertidige lokaler, flyttet inn, forteller Skinnarland.

- Hva gjør man neste vår når nye sommerblomster skal plantes? undrer vi.

- Si det, svarer Skinnarland. For aller helst burde hagen ha hatt ett veksthus til den permanente plantesamlingen og ett til sommerblomstproduksjon. På Tøyen drømmer man dessuten om et stort utstillingsveksthus med tropisk regnskog, ørkenplanter og temperert blomsterskog og avdelinger for sommerfugler, fisk og vannplanter. Universitetet har både tomt og arkitekttegninger, men mangler fortsatt penger.

I mellomtiden kan gartnerne i Botanisk hage glede seg over bedre arbeidsforhold, og alle vi som ferdes på Tøyen, kan glede oss over de 600 kvm med nye sommerplanter som i disse dager plantes ut i hagen.

Emneord: Tøyen Av Ståle Skogstad
Publisert 6. juni 2002 11:10 - Sist endret 10. des. 2008 15:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere