Lager moral på nettet

Troskap og utroskap. Fantasi og virkelighet i ei diskusjonsgruppe på Internett, lyder tittelen på et av foredragene under Humanioradagene. Foredragsholder er universitetsstipendiat Birgitte Lerheim ved Det teologiske fakultet. Hun har over flere måneder fulgt en diskusjonsgruppe for sex og samliv på et populært norsk nettsted.
- Moral skapes i fellesskap. Et virtuelt fellesskap kan illustrere hvordan moral blir til, påpeker hun.

Hverdags-etikere

Nettstedet har kvinner som sin primære målgruppe, og deltakerne i diskusjonsgruppene er stort sett anonyme.
- Det store spørsmålet som diskuteres i gruppa er: Hva er troskap? Og herunder spørsmål som: Hva er troskap i et forhold? Er det knyttet til seksualitet? Er den virtuelle utroskapen egentlig utroskap? Dette åpner opp for en samtale som har mange lag, sier Lerheim.

Med Internett og SMS har det kommet opp en ny type utroskap.
- "SMS-elsker" er et av mange norske nyord i kjølvannet av medierevolusjonen. Debatten i gruppa går på om hvorvidt dette er utroskap eller ei. Noen av dem som er forsmådde, gir uttrykk for at de føler seg paranoide fordi de reagerer på partnerens mobilflørt, forteller Lerheim.

"Jeg vil så gjerne akseptere at han har denne lille spenningen i livet sitt. Men jeg takler ikke utroskap, og jeg mener at han er utro mot meg på en måte" ("Ine"). Andre er tydelige på at dette er uakseptabelt:
"Hadde min mann gjort noe sånt som å flørte pr. mobil, da hadde jeg sett på det som utroskap, og da hadde han vært ute av mitt liv, for jeg fortjener det ikke" ("Helle")
"Berit" skiller mellom fysisk og psykisk når hun legitimerer denne formen for flørt. Fysisk er det utroskap, mens psykisk er det ikke. I løpet av diskusjonen konstruerer deltakerne et troskapsbegrep.
- Det overrasker meg at kjønnsstereotypiene er så framtredende: Det er mennene som lyver og bedrar, mens kvinnene blir sviktet. Menn har en mer primitiv og rå seksualitet, mens kvinnene er mer følsomme og har sans for det nære og vare.

Normer

- En overordnet norm som går igjen, og som mange er enige om, er varianter av Den gylne regelen, gjerne i negativ variant: Gjør ikke mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg. Men de standpunkter man kommer fram til ved å bruke denne normen som veileder i enkeltsaker, universaliseres sjelden, påpeker Lerheim.

- Og kvinnene bruker gjerne følelser som moralsk lakmus: Hva ville du ha følt dersom det var han som gjorde dette mot deg? Nå skal man være forsiktig med å projisere dagens fagetiske debatt inn i enkeltstående empiriske tilfeller, men det sterke fokuset på relasjonalitet og emosjoner framfor universelle normer er slående.

Tid: Lørdag 9. mars kl. 16.15
Sted: Auditorium 13, østfløyen, Domus Media, Universitetet i sentrum.