Forskning på benskjørhet i Europa-toppen

Institutt for medisinsk biokjemi og Institutt for patologi er utnevnt til treningssted for diagnose og behandling av benskjørhet: Oslo Doctoral Training Site for Diagnosis & Therapy of Osteoporosis. Med dette har EU gitt sin klare anbefaling til alle doktorgradsstudenter som forsker på osteoporose: Reis til Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo!

Instituttet vil ta imot unge forskere på postdoc-nivå fra hele EU/EØS-området. Opphold og undervisning betales av EU-midler som følger studentene. EU dekker også omkostninger forbundet med undervisning og forskning.

Gåtefull sykdom

- Vi vet ikke årsaken til at sykdommen oppstår, og vi vet ikke hvorfor behandlingen virker. Å finne svar på disse spørsmålene er vårt forskningsanliggende, sier senterets leder, professor dr.med. Kaare Gautvik ved Institutt for medisinsk biokjemi. Med seg har han blant andre dr.scient. Rune Jemtland ved samme institutt og professor dr.med. Finn Reinholt ved Institutt for patologi, Rikshospitalet.

Jakter på gener

Osteoporose karakteriseres ved at benmassen er redusert, knoklene er skjøre og tåler mindre. Menneskets benmasse, styrken på skjelettet, har med genene våre å gjøre, mener forskerne.
- Vi leter etter de genene som bygger ben og ønsker å finne ut om disse ser annerledes ut hos osteoporose-rammede enn hos friske. Dette kan gi bedre diagnose og behandling av benskjørhet, sier Gautvik.

Men osteoporose rammer flere enn godt voksne kvinner. - Spiseforstyrrelser kan føre til osteoporose i tidlig alder fordi ernæringen er utilstrekkelig. Det samme gjelder overtrening hos jenter slik at de mister menstruasjonen. Såkalt sekundær osteoporose, osteoporose utløst av visse medikamenter, som astmamedisiner, er utbredt både blant kvinner og menn, sier Reinholt.

Han påpeker at osteoporosepasientene ofte blir invalidisert og sliter med kontinuerlige smerter fra skjelettet. - Sykdommen koster samfunnet enormt i form av sykmeldinger og arbeidsuførhet. Sykehusomkostningene er beregnet til to milliarder kroner i året. Disse pasientene tar opp flere senger enn pasienter med hjerte- og karsykdommer, sier Reinholt.

- Vi ønsker å takke professor Magne Roland og overleger ved Lovisenberg sykehus som har gått helhjertet inn for osteoporoseforskning som satsingsområde. Dessuten vil jeg takke Norsk osteoporoseforening og Norske Kvinners Sanitetsforening. Uten deres bidrag hadde det norske benforskningsmiljøet ikke eksistert, understreker Gautvik.

- For lite ressurser

De tre forskerne er glad for anerkjennelsen fra EU, men understreker behovet for ressurser. - Vi har forpliktet oss til å gjennomføre en stor arbeidsoppgave. Den faglige biten skal vi få til, men vi må ha ressurser for å legge praktisk til rette for postdoc-ene. Det er dyrt å bo her, og det fins for eksempel ikke hybler øremerket EU-studentene, påpeker Gautvik.

- Studentene er her i begrenset tid. De er ambassadører for oss ute i Europa. Det er helt avgjørende for oss at vi får dette til å fungere, sier Jemtland.

EUs forskningsprogram

Forskningssamarbeidet i EU utformes som fireårige rammeprogrammer. EUs 5. rammeprogram strekker seg fra perioden 1998-2002 og legger vekt på teknologi og forskning for bedre helse, livskvalitet, matkvalitet og miljø. Programmet har en samlet budsjettramme på 130 milliarder kroner. For at norske forskningsmiljøer skal kunne delta i dette samarbeidet på lik linje med forskningsmiljøer i EU-land, betaler Norge en årskontingent på nesten 500 millioner kroner.

Forskere ved UiO kan søke om å få finansiert et forskningsprosjekt. De kan også søke om midler til å gjennomføre konferanser og lage nettverk. Dessuten kan de søke om å få sitt forskningsmiljø anerkjent som det ypperste sted for å utdanne doktorgradsstudenter, Marie Curie Training Site.

UiO legger til rette for at vitenskapelig ansatte skal søke EUs rammeprogram om finansiering på flere måter. Siden 1995 har UiO hatt en person i sentraladministrasjonen for å motivere og hjelpe UiOs forskere til å søke EUs rammeprogram. I tillegg har UiO siden 1996 brukt en ekstern konsulent som hjelper til med direkte veiledning i søknadsprosessen.