Debatt
Om flass, gravitasjon og formidlingsplikt
Hvis ikke selvtilfredse statsansatte akademikere snart skjerper seg, gidder vi ikke ringe mer.
«Det går ikke an å stille så banale
spørsmål»
Professor I
«Har du gått på norsk skole?»
Professor II
«Jeg skal sende deg noen bøker, så kan du lese dem og
ringe meg tilbake om seks uker»
Professor III
«Men dette kan du jo bare slå opp i et leksikon og finne ut
av»
Professor IV
«Nå må du først gjøre hjemmeleksen din»
Professor V
«Hvor mye penger får jeg for dette?»
Professor VI
Med Platons dialoger som pedagogisk forbilde har Dagbladet siden 14. september 1997 laget flere enn 100 populærvitenskapelige artikler innen fagområder som biologi, fysikk, astrofysikk, samfunnsfag, økonomi, psykologi og medisin.
Vi har trykket artikler om fra alt fra flass til gravitasjon, fra bensinraffinering til mikrobiologi, fra hybelkaniner til relativitetsteori, fra tidsbegrep til endorfiner. Artikkelserien bærer navnet «Hvordan i all verden», og hver artikkel er formet som et intervju med en fagperson. Vi begynner med det banale, som alle skjønner, og gjennom spørsmål og svar gjennomfører vi et resonnement. Til sammen én side i et opplag på over 300 000 og med godt over én million potensielle lesere. Responsen fra både intervjuobjekt og lesere viserat vi langt på vei har lykkes.
Underveis får intervjuobjektene anledning til å komme med eventuelle korrigeringer og presiseringer. Den som blir intervjuet, har dermed fullstendig kontroll over det som kommer på trykk. Mange av akademikerne vi intervjuer, er hyggelige og forståelsesfulle. Men, og her er vi fremme ved dette leserinnleggets hensikt: Noen er avvisende, og andre igjen er arrogante på grensen til det uforskammede. Og hvorfor i all verden vil ikke enkelte professorer intervjues om sitt eget fagfelt? Skyldes det formidlingsvegring? Presseangst? Tidsnød? Frykt for å bli alminneliggjort? Frykt for å bli misforstått? En selvtilfredshet med å kommunisere med kolleger i fagtidsskrifter? Eller skyldes det rett og slett akademisk arroganse?
"Vi vet noe som ikke du vet, og det har vi tenkt å fortsette med."
Dagbladet har ett eneste motiv med artikkelserien: Å formidle kunnskap på en underholdende og interessant måte. Det burde forventes at akademikerne ved universitetet deler et slikt ønske. Vi benytter anledningen til å takke alle som har vært med så langt, og vil samtidig rose pedagogiske størrelser som Rolf Brahde, Rolf Stabell, Kaare Aksnes, Leif Ryvarden og Dag Hessen, Per Andersen og samtlige på meteorologisk.
Samt Platon.
Hallgeir Opedal
Torbjørn Ekelund
journalister i Dagbladet
Logg inn for å kommentere