- Vil lokke maliske akademikere hjem

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 18 1999


Universitetet i Mali:

I løpet av ett år har 40 maliske akademikere som jobber i utlandet, fått hjemreisen betalt for å undervise en kortere periode ved Universitetet i Mali. Rektor Boubacar Sidiki Cissé håper å lokke noen av dem hjem for godt.

Av Gro Lien Garbo

Hittil har ikke prosjektet, som er et samarbeid mellom Universitetet i Mali og UNESCO, båret direkte frukter i så måte. "Bortsett fra at én av de hjemvendte skal gifte seg i Mali," kunne rektor Cissé smilende fortelle - da han gjestet Universitetet i Oslo i forrige uke. Han har imidlertid tro på at hjemlengselen vil trenge seg på hos flere på lengre sikt, slik at Universitetet i Mali kan få styrket både undervisningen og forskningen ved hjelp av landsmenn med internasjonal erfaring.

Ungt universitet

Universitetet i Mali ble formelt grunnlagt først i 1996 ved at en rekke høyskoler ble slått sammen og samordnet. Først da var det både økonomisk og politisk mulig å danne et universitet. Mens militærregimet satt ved makten i Mali, gjorde det hva det kunne for å motvirke studentmobilisering og protester. Et sentralisert universitet med masse studenter ville være en trussel. Men studentdemonstrasjoner bidro likevel sterkt til at det sittende regimet ble kastet i 1991.

- Universitetet er svært viktig for demokratiseringsprosessen i Mali, understreket Cissé da han mandag holdt et foredrag om Universitetet i Mali på invitasjon fra Senter for utvikling og miljø (SUM) og Vennskapsforeningen Norge-Mali. Han pekte blant annet på at studentene er representert i alle styrer og råd på universitet - og på at dekanene velges for en fire-årsperiode av gangen. Det er bare rektor som ikke sitter på valg.

- Tiden er ikke moden for det ennå. Styresmaktene ønsker nok å ha litt kontroll på hvem som styrer pengesekken, smilte Cissé.

12 års samarbeid

Rektor Kaare R. Norum og Cissé ble under besøket enige om at det skal utarbeides en generell samarbeidsavtale mellom Universitetet i Mali og Universitetet i Oslo om studentutveksling og forskningssamarbeid. Nylig undertegnet Cissé også en avtale med Universitetet i Tromsø om et samarbeid om minoritetsstudier.

Universitetet i Oslo har imidlertid samarbeidet med forskningsmiljøer og høyskoler i Mali i over tolv år, med Forskningsrådet i Mali, CNRST, som koordinerende instans. Samarbeidet startet under det såkalte SSE-programmet, som tok for seg problematikken rundt tørken i Sahel, Sudan og Etiopia. Om lag 60 studenter og forskere fra Universitetet i Oslo og forskningsmiljøer i Mali var involvert i dette programmet.

- Av de om lag 30 studentene og forskerne fra Mali som besøkte Norge i kortere og lengre tid i forbindelse med SSE-prosjektet, har alle valgt å vende hjem, forteller tidligere koordinator for prosjektet ved SUM, førstekonsulent Alida Boye. Hun understreker hvor viktig det er å bygge opp en infrastruktur i Mali, som gjør det attraktivt å forske der. Siden 1990 har PC-parken i Mali blant annet ved hjelp av norske midler blitt fordoblet.

Internett viktig

- Tilgangen til Internett har betydd enormt mye for maliske forskningsmiljøer, sier Boye.

Siden 1996 har samarbeidet mellom UiO og Mali foregått i regi av Nasjonalt utvalg for utviklingsrelatert forskning og utdanning, NUFU. Fire norsk-maliske forskningsprosjekter løper fram til årtusenskiftet, og Universitetet i Oslo har ansvaret for tre av dem: To videreførte SSE-prosjekter om gresshopper og medisinske planter og ett nytt om integrering av lokale språk i utdanningssystemet i Mali.

Cissé, som selv er farmasøyt, pekte blant annet på hvor viktig forskningen omkring medisinske planter er. Farmasøytisk institutt ved professor Berit Smestad Paulsen og stipendiat Drissa Diallo, som samarbeider om et forskningsprosjekt om medisinske planter, var vertskap for Cissé under hans Oslo-besøk. Farmasøytisk institutt har dessuten bidratt med å bygge opp laboratoriekapasiteten i Mali. Forskning omkring malaria og om tørke/forørkning var også områder Cissé pekte på som spesielt viktige.

Samarbeid viktig

Internasjonalt samarbeid er sterkt prioritert fra Universitetet i Malis side, og Cissé bruker derfor mye tid på å reise og ha kontakt med potensielle samarbeidspartnere. Både akademisk - og ikke minst økonomisk - er dette helt grunnleggende for et fattig land som Mali. Hovedvekten av avtaler har Universitetet i Mali med samarbeidspartnere i den tidligere kolonimakten Frankrike. Ellers har de avtaler med tre afrikanske land: Niger, Burkina Faso og Senegal, med Canada, Nederland, USA - og med Norge. Avtalen med UNESCO har så langt fått 140 maliere i utlandet til å sende CV-en sin til universitetet i håp om å bli plukket ut for å komme hjem og undervise i en kortere periode. Alle Malis ambassader informerer om ordningen,og Malis president benytter også anledningen til å kommunisere budskapet når han er ute og reiser, forteller Cissé.

- Mange ønsker å komme hjem nå på grunn av demokratiseringen. Dersom også infrastrukturen og forholdene for øvrig legges til rette, vil nok det være en god motivasjon for mange til å vende hjem, sier Alida Boye.

Mens universitetet mangler nok kompetente lærekrefter, er det imidlertid lite å si på studenttilstrømmingen. Det første året universitetet eksisterte, var antallet studenter 10 773. Tre år etter er tallet mer enn fordoblet - til 22 500.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr.18 1999

Publisert 25. nov. 1999 16:13 - Sist endra 1. sep. 2014 13:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere