Universitetets forskere på dypt vann

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 18 1999


På tokt med F/F "Trygve Braarud":

Oslofjorden er et unikt laboratorium for havforskning. Ved hjelp av universitetets forskningsfartøy "Trygve Braarud" har marinbiologene kunnet legge fram resultater som vekker oppsikt i verden. Uniforum ble med på tokt.

trål

PELAGISK TRÅL: Den traktformede nettposen senkes ned på omkring 70 meter og går etter båten en halvtime før den trekkes opp. Med trålen ned i havdypet, er en "Mini STD" som måler dybde, temperatur og saltinnhold i vannet. Her ser vi Håvard Heggelund (t.v) og Torgeir Hustad i aksjon.

Av Trine Nickelsen (tekst) og Kirsten Helgeland (foto)

- Velkommen om bord, smiler skipper Sindre Holm da vi forlater den stødige jord, hopper over båtripa og lander med begge beina på dørken. Det er tidlig morgen. Fartøyet ligger ankret opp ved utløpet av Lysakerelva. Det er blikk stille og kaldt. Sola sender sine beskjedne stråler fra en novemberhimmel uten skyer. I byssa koker kaffen. En dag på sjøen venter.

Pelagisk trål

- I dag setter vi først kursen mot Bunnefjorden. Denne innerste delen av Oslofjorden er 160 meter dyp, men på grunn av lite oksygen, er det knapt nok liv på større dyp enn 40 meter. Vi skal bruke pelagisk trål, sier skipperen.

Pelagisk trål? undrer landkrabbene, men lever ikke lenge i sin uvitenhet: Pelagisk kommer av det greske pelago og har med det åpne hav å gjøre i motsetning til kysten eller havbunnen, får vi forklart. Denne trålen brukes til fangst av organismer som lever i de frie vannmassene.

- Med pelagisk trål kan vi få fisk som hvitting og sild, og den rekeliknende organismen krill. Med bunntrål tas torsk og, for våre ganer velkjente, dypvannsreke, forklarer Holm.

Avansert utstyr

Vi følger med opp på broa. Besetningen for øvrig består av Richard Wærvågen, som smilende presenterer seg som "kokekyndig maskinist godt kjent med kysten" og Torgeir Hustad, som også håndterer ror og maskin, så vel som byssas innretninger. Sammen legger de det praktiske til rette for at universitetets forskere og studenter kan få best mulige forhold for å studere. - Det er ikke tvil om at vi har en trivelig arbeidsplass, smiler de tre.

Båten settes i bevegelse. Om bord finnes et avansert satellitt-navigasjonssystem.

- For forskerne er dette utstyret til uvurderlig hjelp. Det er mulig å finne tilbake til nøyaktig samme punkt i fjorden som en tidligere har vært, for å gjøre ytterligere undersøkelser eller for å finne igjen utstyr vi har mistet, sier Holm. "Verdens beste" ekkolodd er også om bord. For marinbiologene er ekkoloddet et svært viktig redskap i studiet av krill og fisk i Oslofjorden.

Flytende forskningsplattform

Fartøyet er en felles flytende forskningsplattform for Avdeling for marin zoologi og marin kjemi og Avdeling for marin botanikk ved Biologisk institutt. Fartøyet leies dessuten ut til eksterne brukere, blant dem Norsk institutt for vannforskning (NIVA) som foretar regelmessig miljøovervåking av Oslofjorden.

- Marinbiologer er de flittigste brukerne av båten, men også geologer og geofysikere har stor nytte av den, forteller Holm. Basen er på Lysaker, hvor den såkalte "Egil og Fredrik-bua" er. Denne inneholder kontorer og redskapsverksted. Universitetet har også et noe mindre forskningsfartøy, "Bjørn Føyn", som arbeider med Drøbak som utgangspunkt.

En ekte Oslo-torsk jeg er …

Håvard Heggelund er hovedfagsstudent på feltet marin zoologi. - Jeg ser på diett til torsk. Det innebærer at jeg analyserer mageinnholdet hos fisken. Så vidt jeg vet, er dette ikke gjort her i fjorden tidligere. Torsken er altetende. Favorittkosten her i Oslofjorden er vår egen matreke, forteller Heggelund. Hver enkelt fisk som ender sine dager i trålen, måles og veies. Fiskens ørestein tas ut. - Disse vokser periodisk. Årringer forteller fiskens alder, forklarer Håvard Heggelund.

Heggelund forteller at han er én av fire hovedfagsstudenter som jobber i team. - Vi er sammen på tokt. Denne uka skal vi ut flere dager. Det er praktisk og nyttig at vi er flere sammen. En av mine studiekolleger ser på blodceller i torsken for å se om disse kan indikere miljøstress. Hun sammenlikner forholdene i indre og ytre Oslofjord. En annen studerer miljøgifter i fisken ved å undersøke filet og lever.

Han forteller at UiOs forskningsfartøy brukes til feltkurs i marinbiologi for studenter, men også for elever i videregående skole. - Jeg har selv vært hjelpelærer og tror slike feltkurs betyr svært mye for å stimulere elevene til å velge biologi og realfag på universitetet. Og samtidig er det viktig å motivere studentene til å gå videre på høyere grad. Rekrutteringssvikten er jo i dag et brennaktuelt tema. Her tror jeg universitetets båter spiller en sentral rolle, sier Heggelund.

fra laboratoriet ombord

FLYTENDE LABORATORIUM: Håvard Heggelund (t.v.) og Rita Amundsen sørger for nøyaktig måling og veiing av hver enkelt fisk.

Oslofjorden - et lite havbasseng

- Oslofjorden er glimrende som forsøksbasseng. Og med båten som et helt nødvendig redskap, får vi resultater som vekker internasjonal oppsikt, også på hovedfagsnivå, forteller bestyrer ved Avdeling for marin zoologi og marin kjemi, professor Stein Kaartvedt. Han har presentert flere av hovedfagsstudentenes arbeider blant annet i Australia, USA og Russland, hvor de har vært gjenstand for stor interesse.

- De norske fjordene er relativt dype og rike på fisk og andre organismer. Vi kan utføre forskningsarbeid i fred og ro, i motsetning til om vi måtte ut i de åpne havområdene. Vi får nesten alltid gjort det vi skal, og vi blir aldri sjøsyke, smiler Kaartvedt.

- Forskerne ved Biologisk institutt har altså store metodiske fordeler ved å kunne bruke Oslofjorden som et havbasseng. Vår forskning er i hovedsak feltorientert med båten som base. Vi studerer marin kjemi, zoologi og botanikk. Alle ledd i næringskjeden er interessante, alger, dyreplankton, bunndyr, fisk og sjøpattedyr, sier Kaartvedt.

Satse på marin forskning

- Vi har naturlige forutsetninger for å hevde oss på et høyt internasjonalt nivå. Tenk på at vi kan drive med skikkelig havforskning 30 minutter fra Oslo sentrum!

Kaartvedt viser til at regjeringen i St.meld. nr 39: "Forskning ved et tidsskille" peker ut marin forskning som ett av fire satsingsområder i årene framover.

- Vi i Oslo håper å være med i den satsingen. Vi har et fagmiljø innen marin forskning som er på et internasjonalt toppnivå. I dette arbeidet er UiOs forskningsfartøyer svært viktige, understreker Kaartvedt.


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 18 1999

Publisert 25. nov. 1999 13:40 - Sist endra 1. sep. 2014 13:59
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere