Hvem "eier" hvilke arealer ved UiO?

Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 15 1999


Debatt

Fra nyttår skal det innføres intern husleie. I utgangspunktet har dette få konsekvenser, det er bare snakk om å flytte penger. Jeg vil understreke at jeg ikke er imot prinsippet - jeg tror det kan være et virkemiddel for å realisere ubrukte arealer mange steder.

Det som jeg oppfatter som urettferdig og muligens ikke gjennomtenkt, er at arealene en avdeling disponerer ved årsskiftet, settes lik et nullnivå. Hvilke arealer ulike avdelinger ved universitetet relativt sett disponerer ved dette tidspunkt, kan ha årsaker som ligger langt tilbake i tid og som ikke står i forhold til den aktivitet som foregår ved avdelingen. At en avdeling kan "tjene penger" på dette og benytte pengene for eksempel til reiseformål, kan oppfattes som urettferdig av andre.

Da Biokjemisk institutt flyttet fra ZEB-bygningen til Biologibygningen (Kristine Bonnevies hus), ønsket vi mer plass enn det vi fikk. Dette baserte vi på ulike kriterier, blant annet en sammenlikning med de andre avdelingene i bygningen. For å fremme moderate krav, sammenliknet vi oss med avdelinger med lik type aktivitet og med den mest trangbodde av disse avdelingene.

Fordi det ikke fantes noen reell sammenliknende vurdering av bemanning i forhold til arealer, ble vi tildelt et areal, og ferdig med det. Nå er det ikke noen krise at folk sitter litt tettere på kontorer og står tett på labben. I utenlandske laboratoriemiljøer er dette et "must" for å skape faglige interaksjoner. Problemet dukker opp når pengene blandes inn.

Vårt institutt har vært inne i en betydelig ekspansjonsfase, og vi måtte "få" to ekstra kontorer for i det hele tatt å kunne plassere stipendiater, forskere og post. doc.-er 3 og 3 på 14 kvms kontorer. Det har vært mulig å observere tilsvarende personell på naboavdelinger alene eller 2 og 2 på tilsvarende kontorer. Våre laboratorier er også tettere befolket. En naboavdeling kan etter det foreslåtte opplegget selge seg ned til vår "tetthet" og realisere for eksempel kr. 50 000 (engangsbeløp eller pr. år?). Skulle vi på den annen side tilby tilsvarende plass til våre folk som naboavdelingene, måtte vi "kjøpe" for kr. 50 000. Dette er muligens småbeløp i den store sammenhengen, men ikke for et lite institutt, hvor reisebevilgningene over budsjettet har ligget på kr. 33 000 i mange år. I den sammenheng er slike beløp sure penger.

Jeg mener altså at bevisstgjøring i forhold til plass er viktig og at det antakelig ikke er noen vei utenom en form for intern husleie. Ulike aktiviteter har også ulike arealbehov. Det er imidlertid aktiviteter som i dag er sammenliknbare i arealkrav, hvor noen avdelinger disponerer relativt sett langt større arealer enn andre. Dette er en "kapital" som er mer eller mindre tilfeldig ervervet. Det vil sikkert være komplisert å gjennomføre en gjennomgang av alt areal for å justere utgangspunktet, men det ville vært det mest rettferdige.

Kristian Prydz, professor ved Biokjemisk institutt


Forrige Innhold Neste Uniforum nr. 15 1999

Publisert 13. okt. 1999 15:32 - Sist endra 1. sep. 2014 13:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere