Ikke en dag uten nyheter om Kina. Noe handler om hvordan Kina i 2024 investerte 15 milliarder dollar i offentlige midler til kvanteteknologi – syv ganger mer enn USA og 15 ganger mer enn EU. Annet om hvordan det militære samarbeidet med Russland ser ut til å styrkes, eller at Kina er på sjarmoffensiv i Europa.
Verken Norge eller UiO kan ignorere utviklingen i verdens nest største økonomi, som har et eksplisitt mål om å bli verdens største forskningsnasjon. Det er samtidig store dilemmaer vi må forholde oss til når noe av den fremste forskning i verden foregår i en autoritær stat med et svært annerledes forhold til begrepet ‘akademisk frihet’ enn det vi forsøker å verne om i Norge og Europa. Og det blir ikke enklere i tiden som kommer, med den raske utviklingen vi ser innenfor kunstig intelligens og kvanteteknologi og alt det medfører av både muligheter og risikoer.
Likevel mener vi det fortsatt er viktig med norsk-kinesisk samarbeid innen akademia. Kanskje enda viktigere enn før. Vi må henge med i utviklingen, og Kina er drivende innen mange fagfelt. Vi har også mye å bidra med i utviklingen av forskning i Kina – ikke minst innen humaniora og samfunnsvitenskapene, og med tanke på tverrfaglig samarbeid, som står svakere i Kina enn her. Samtidig krever forskningssamarbeid med kinesiske institusjoner at vi kontinuerlig bygger kompetanse om Kina, og om hvordan det politiske systemet praktiseres blant dem vi samarbeider med.
Den akademiske friheten står fast
Samarbeid med Kina er på ingen måte noe nytt. Gjennom mange år har forskere ved Universitetet i Oslo bygd sterke forskingssamarbeid med kolleger i Kina, gjerne ved noen av de fremste forskningsinstitusjonene – som Tsinghua Universitet, Beijing Universitet, Zhejiang Universitet, Renmin Universitet og ikke minst Fudan-universitetet i Shanghai. Dette samarbeidet bør og vil fortsette. Våre forskere har frihet til å velge sine problemstillinger, sine metoder og sine samarbeidspartnere innenfor gjeldende lovverk og forskningsetiske retningslinjer. Samtidig må et hvert samarbeid vurderes med tanke på forskningssikkerhet. Det betyr at det fremover er nødvendig å bygge mer kunnskap om Kina både i administrasjonen og blant de aktive forskerne som inngår samarbeid.
Fudan-universitetet er en spesielt nær samarbeidspartner. Hvert år avholder de det store Shanghai Forum, og vi har deltatt både fra rektoratet og med ledende forskere de siste årene med faglige innlegg og gjennom møter med sentrale forskningsledere. I disse dager har jeg hatt gleden av å være til stede under Fudan-universitetets 120 års-jubileum. Feiringen kretset i betydelig grad rundt kunstig intelligens, hvor Fudan ønsker å være i førersetet. De har etablert over 100 KI-relaterte emner i kategoriene grunnleggende, essensielle, fagspesifikke og tematiske. I tillegg 41 double-degree-programmer med KI. Jeg deltok selv i et faglig panel om hvordan reformer i utdanningssystemet kan bidra til en mer bærekraftig utvikling, og understreket betydningen av tverrfaglighet og globale perspektiver – i en tid hvor vi trenger mer internasjonalt samarbeid, ikke mindre.
Fudan-senteret: Nytt vertskap, fortsatt samarbeid
Infrastrukturen for videre samarbeid er på plass. UiO har i 30 år vært medlem av Det nordiske senter ved Fudan – et senter som har gjort det mye enklere for norske forskere som ikke kan kinesisk å finne samarbeidspartnere, særlig ved Fudan-universitetet. Fudan bidrar med et eget bygg til Det nordiske senter på campus, de utlyser midler til samarbeid og aktiviteter, og de har folk ansatt der som er behjelpelige om noen ønsker kontakter eller trenger å være tilknyttet Fudan som forskere i en periode.
Det var derfor også naturlig for oss å bli vertskap for Fudans europeiske senter da deres kontrakt med Københavns Universitet gikk ut. Fudan-senteret i Europa har et begrenset omfang med én gjesteforsker ansatt som daglig leder: Chunrong Liu, som er internasjonalt anerkjent professor i statsvitenskap. Senteret v/ Chunrong Liu, som har kontorplass på IKOS ved Det humanistiske fakultet, har gjort et stort arbeid for å fasilitere og hjelpe forskere fra UiO og resten av Norge og Skandinavia spesielt til å komme i kontakt med relevante forskere og miljøer på Fudan.
Vi har vært glade for å være vertskap for Fudan-senteret, og ser frem til videre samarbeid selv om vertskapet for Fudan-senteret tas over av en annen institusjon i Europa i 2026. Samarbeidet med Fudan-universitetet og andre sterke kinesiske institusjoner om forskning og utdanning håper og tror vi uansett vil fortsette og sannsynligvis også vokse. Det er rett og slett imponerende å se hvilke ressurser og hvilken innsats de legger ned i forskning og kunnskap, og den tiltroen de har til at dette er avgjørende for utviklingen av samfunnet; både i Kina og globalt.
(Dette innlegget ble først publisert i Rektoratbloggen)
Logg inn for å kommentere