DEBATT: Svar fra Team Hennum om akademisk boikott

Enkeltforskere kan velge å boikotte Israel. Den akademiske friheten beskytter både de som ønsker å samarbeide og de som ønsker å boikotte, skriver Team Hennum i et svar til 117 UiO-ansatte. 

INGEN FOLKERETTSLIG FORPLIKTELSE: Det finnes heller ingen folkerettslig forpliktelse som pålegger UiO å bryte akademiske samarbeid med Israel, bindende sanksjoner fra FN ville være en slik mulig forpliktelse, svarer Team Hennum i et svar fra 117 UiO-ansatte som krever akademisk boikott. Under det siste rektorvalgmøtet demonstrerte flere (bildet) for at UiO skulle innføre akademisk boikott av Israel. 

Foto: Ola Gamst Sæther

Vi takker for innlegg fra en rekke ansatte og studenter der de utfordrer oss i spørsmålet om akademisk boikott av Israel. Som mange av våre kolleger ved UiO, er også vi i Team Hennum dypt sjokkert over Israels brutale krigføring i Gaza. Krigen har naturlig nok ført til krav om boikott av Israel. Mange spør om vi kan stå og se på det som skjer, og hva UIO kan gjøre. Dette er krevende spørsmål som involverer både våre folkerettslige forpliktelser, forskningsetiske vurderinger og beskyttelse av akademisk frihet – en grunnleggende verdi for UiO. 

UiO sitt forhold til folkerett og etikk 

Folkeretten er et system som regulerer forholdet mellom stater. Det er primært statene som er rettssubjekter og som kan holdes ansvarlige for brudd på internasjonal rett. Når det gjelder vårt samarbeid med Israel, er det viktig å understreke at UiO per i dag ikke har noen institusjonelle samarbeidsavtaler med israelske universiteter (med institusjonelt samarbeid mener vi utvekslingsavtaler eller andre generelle samarbeidsavtaler). Dette betyr at vi ikke står overfor en beslutning om å bryte slike avtaler, men at vi fortsatt har et ansvar for å vurdere hvilke samarbeid vi inngår i fremtiden. For team Hennum er det ikke aktuelt å inngå slike avtaler slik situasjonen er nå. Det er vanskelig å svare på hva som skal til (hvordan må situasjonen endre seg) for at UiO skal kunne inngå slike avtaler i fremtiden. 

Det finnes heller ingen folkerettslig forpliktelse som pålegger UiO å bryte akademiske samarbeid med Israel, bindende sanksjoner fra FN ville være en slik mulig forpliktelse. Dette står i kontrast til f.eks. sanksjonene mot Russland etter invasjonen av Ukraina, hvor den norske regjeringen suspenderte institusjonelt samarbeidet med russiske utdanningsinstitusjoner, men uttrykkelig presiserte at det ikke skulle innføres en akademisk boikott. 

Folkemordkonvensjonen (Den internasjonale konvensjonen om forebygging og straff for folkemord) pålegger stater en plikt til å forhindre folkemord, og artikkel III i konvensjonen spesifiserer at handlinger som utgjør "medvirkning til folkemord" kan straffes. Dette ansvaret for medvirkning er imidlertid personlig og kan ikke pålegges institusjoner som helhet, som for eksempel UiO. 

Vel så interessant som om UiO kan dømmes for brudd på folkeretten synes vi i Team Hennum det er å se på hvilke etiske forpliktelser vi som institusjon har. 

UiO har et ansvar for å opprettholde sine akademiske verdier som akademisk frihet, men også for å ta etisk ansvar i forhold til de samarbeidene vi inngår.  UiO er også forpliktet, i henhold til universitets- og høyskoleloven, til å fremme bærekraftig utvikling, inkludert sosialt ansvar. Dette innebærer at universitetet må være etisk bevisst i valg av samarbeidspartnere. Vi mener at det er nødvendig å utvikle klarere retningslinjer for hvordan UiO skal vurdere samarbeid med institusjoner i land som bryter menneskerettighetene eller annen internasjonal rett. 

EU-finansierte prosjekter med israelske samarbeidspartnere? 

EU-finansierte prosjekter, er forskerinitierte, og de faller innenfor den akademiske friheten. Disse prosjektene kommer fra forskerne og drives av forskerne. De er ikke institusjonelle samarbeidsavtaler. Den akademiske friheten beskytter forskeres rett til å inngå samarbeid. Men den enkelte forsker har et ansvar for å vurdere de etiske implikasjonene ved å inngå samarbeid, og det er her UiO som institusjon har et ansvar for å tilby veiledning og retningslinjer for hvordan disse vurderingene skal gjøres.  

Det hører også til den akademiske friheten at enkeltforskere kan velge å ikke inngå slike samarbeid. Enkeltforskere kan velge å boikotte Israel. Den akademiske friheten beskytter både de som ønsker å samarbeide og de som ønsker å boikotte.  

Hva kan UiO gjøre som institusjon? 

UiO har et ansvar for å støtte akademiske og demokratiske verdier, og dette kan vi gjøre ved å bidra til at våre handlinger og samarbeid er i tråd med våre etiske prinsipper. Selv om vi per i dag ikke har institusjonelt samarbeid med israelske akademiske institusjoner, er det viktig å være reflekterte og kritiske i fremtidige valg av samarbeidspartnere. 

Videre, som en stor offentlig aktør, har UiO også et betydelig ansvar i våre innkjøp. Universitetet gjør store innkjøp av varer og tjenester, og vi har en plikt til å følge strenge etiske retningslinjer i disse prosessene. Vi må sikre at vi ikke kjøper fra leverandører eller aktører som bryter menneskerettighetene eller annen internasjonal rett. Det er avgjørende at vi har et system som systematisk vurderer etiske aspekter ved alle våre innkjøp. 

UiO kan også være med å gi beskyttelse til forfulgte akademikere og studenter, og vi kan være med å yte bistand ved gjenoppbyggingen av akademiske institusjoner i Gaza. Men dette er andre spørsmål enn de vi ble spurt om i debattinnlegget, så vi går ikke nærmere inn på dette her.  

Emneord: Midtøsten, Israel, Palestina Av rektorkandidat Ragnhild Hennum, prorektorkandidat Bjørn Jamtveit og viserektorkandidater Mathilde Skoie, Berit Karseth og Jens Petter Berg
Publisert 23. mars 2025 20:30 - Sist endra 2. mai 2025 15:17

Logg inn for å kommentere