Internasjonalt er nå mange samfunnsinstitusjoner under press. Politiske aktører som ønsker å svekke demokratiet, forsøker i ulike deler av verden å få kontroll over domstoler, presse, folkevalgte forsamlinger – og universiteter. Norske universiteter kan og bør bidra til å forsvare angrepene som høyere utdanning og fri forskning nå blir utsatt for.
Krigen i Ukraina har nå pågått i tre år. Gaza er jevnet med jorden. Etter et demokratisk valg i USA ser vi skremmende totalitære tendenser. Ukraina og Gaza strever med å gi gode utdanningstilbud til sine unge som følge av krig. I USA knebles nå den frie forskningen og den kunnskapsbaserte formidlingen. Ved Universitetet i Oslo (UiO) arbeider vi allerede med å bistå i det akademiske oppbyggingsarbeidet som må gjøres både i Ukraina og i Gaza. Tiden er inne for også å bistå våre amerikanske kolleger i kampen som nå starter, for akademisk frihet i USA.
Akademisk frihet er helt grunnleggende for at universitetenes ansatte og studenter kan formidle og utvikle kunnskap. Gjennom kunnskapsbasert formidling kan de imøtegå populistiske stemmer, som tar til orde for enkle løsninger på komplekse utfordringer. Det er ikke tilfeldig at Trump-administrasjonen nå går til et voldsomt angrep mot deler av utdannings- og forskningssystemene i USA. De vil åpenbart kneble utvikling og formidling av kunnskap som ikke passer inn i ledelsens politikk, på samme måte som i totalitære stater. Vi er glade for at statsråd Sigrund Aasland reagerte raskt og inviterte til et norsk forskningstoppmøte om saken denne uken (Norsk krisemøte om USA: — Kan skje uopprettelig skade).
Det er avgjørende å sikre akademisk frihet og langsiktige investeringer i kunnskapsutvikling
Vi ved Universitetet i Oslo må være veldig bevisst vår rolle som en kritisk stemme i Norge og verden. Våre mange internasjonale nettverk og forbindelser til universiteter verden over gjør at vi kan bidra til å forsvare sannhet og fremme kunnskapsbasert kritikk og fakta. Slik verden utvikler seg nå, er betydningen av et sterkt, aktivt og synlig universitet med fri forskning, god utdanning og åpen kunnskapsformidling viktigere enn noen gang.
Fri forskning og høyere utdanning kan altså ikke betraktes som en utgiftspost, men som en investering i et godt samfunn for generasjonene som kommer etter oss. Vi kan ikke bli for kortsiktige i vår tilnærming, men må fremme kvaliteten, kraften og kreativiteten som uavhengig og grunnleggende kunnskapsutvikling tilfører samfunnet. Som et eksempel viste pandemien oss tydelig verdien av grunnforskningen, som gjorde det mulig å utvikle vaksiner raskt og effektivt. Det er avgjørende å sikre akademisk frihet og langsiktige investeringer i kunnskapsutvikling.
Samtidig må vi samarbeide utover egne landegrenser. Norge er helt avhengig av samarbeid med sterke internasjonale kunnskapsmiljøer. Ved UiO både leder vi og er svært aktive i flere europeiske universitetsnettverk, som Circle U og The Guild. Slik kan studentene få et internasjonalt perspektiv inn i sine utdanninger, og vi kan være en tydelig stemme i utviklingen av kunnskapspolitikken i Europa. Om den negative utviklingen for den frie uavhengige forskningen og utdanningen i USA fortsetter, forsterkes behovet for å bygge allianser i Europa. Europa og Norge kan også bli en havn for forskere som ønsker å fortsette sine karrierer i liberale demokratier som hegner om akademisk frihet.
I en urolig tid og mer usikker verden er behovet stort for samhold, åpenhet og tydelig akademisk lederskap. Det ansvaret er vi klare for å ta, dersom vi får tilliten som nytt rektorat ved UiO.
Les mer om Team Harbo:
DEBATT: Vi må tenke nytt om samspillet mellom vitenskapelige og teknisk-administrativt ansatte
DEBATT: Vi skal stå opp for akademisk frihet
DEBATT: Samiske perspektiver ved UiO
DEBATT: En bærekraftig fremtid for alle
DEBATT: Om gode praksiser og en anerkjennelse av kvalitet
DEBATT: Studentene ved UiO fortjener et engasjerende og inkluderende læringsmiljø
DEBATT: Språk og kultur for en ny tid
DEBATT: Utdanningstilbudet på UiO må videreutvikles
Logg inn for å kommentere