Debatt: De humanistiske fagene er ikke bare viktige for UiO, men for nasjonen som helhet

Team Hennum er enige i at både språkkunnskap og områdekunnskap om Øst-Europa er svært viktig for Norge – ikke minst i en tid preget av krig og krise.

Studentene spiller en avgjørende rolle i å forme fagene, og deres perspektiv er essensielt for at utdanningen skal forbli relevant og oppdatert, skriver Team Hennum. F.v. viserektorkandidater Mathilde Skoie og Jens Petter Berg, rektorkandidat Ragnhild Hennum, viserektorkandidat Berit Karseth og prorektorkandidat Bjørn Jamtveit.

Foto: Johannes Jamtveit

Universitetet i Oslo (UiO) er et breddeuniversitet, og det er vår fremste styrke. En viktig oppgave for et rektorat er, sammen med fakultetene, å skape rom for å bevare og videreutvikle denne bredden. Dette innebærer å sørge for at det er gode rammebetingelser for forskning og utdanning på tvers av ulike fagfelt, slik at universitetet kan tilby et bredt spekter av fagtilbud som møter både akademiske og samfunnsmessige behov.

For å utvikle gode fag er det viktig med bred involvering

Det er bred enighet om at det er fagmiljøene som best kan utvikle sine egne fag, tilpasse studieporteføljen og utvikle relevante emner. Et rektorat hverken kan eller skal detaljstyre fagtilbudet eller emner og innholdet i disse, men snarere legge til rette for rammebetingelser som gjør det mulig for fakulteter, institutter og fagmiljøer å utvikle sine fag.

For å utvikle gode fag er det viktig med bred involvering, både i formelle organer som treffer beslutninger om fagene og i arbeidsgrupper som utvikler fagene. Da må vi ha styrende organer på alle nivåer og velfungerende programråd. Studentene spiller en avgjørende rolle i å forme fagene, og deres perspektiv er essensielt for at utdanningen skal forbli relevant og oppdatert.

Kunnskap om språket og områdekunnskap gjør det lettere å forstå de historiske og kulturelle understrømmene som former dagens politiske landskap. Team Hennum er enige i at både språkkunnskap og områdekunnskap om Øst-Europa er svært viktig for Norge – ikke minst i en tid preget av krig og krise.

På samme måte trenger Norge en kunnskapsberedskap om andre deler av verden, men vi har de senere årene dessverre sett at flere språkfag har blitt nedlagt eller står i fare for å bli nedlagt. Mange av disse fagene er små og derfor mer sårbare, ettersom de har relativt få studenter og vitenskapelig ansatte. Det er rektoratets jobb å arbeide for å bedre rammevilkårene slik at både små og store humanistiske fag får de beste mulige forutsetningene for videre utvikling.

Samtidig må det føres en dialog med myndighetene og andre institusjoner i sektoren om hvordan man kan etablere ordninger med nasjonalt ansvar for fagene, og hvordan eventuelle nasjonale arbeidsdelinger kan bidra til å opprettholde og utvikle fagene på en bærekraftig måte. Det er i så måte positivt at Totalberedskapsmeldingen har et eget kapittel om kultur, men dette burde sterkt utvides. Og det bør ikke utvides bare med språk og områdekunnskap, men også etikk og andre humanistiske kunnskapsområder. De humanistiske fagene er ikke bare viktige for UiO, men for nasjonen som helhet.

Emneord: Rektorvalget 2025, Rektorvalet 2025 Av rektorkandidat Ragnhild Hennum, prorektorkandidat Bjørn Jamtveit og viserektorkandidater Berit Karseth, Mathilde Skoie og Jens Petter Berg
Publisert 31. mars 2025 15:17 - Sist endra 31. mars 2025 15:17

Logg inn for å kommentere