Åpne samfunn har historisk sett opprettholdt universitetets autonomi og akademisk frihet som essensielle verdier, men data fra Academic Freedom Index (AFI) indikerer at dette er i endring. Rundt om i verden ser vi stadig hyppigere og mer inngripende angrep på den akademiske friheten, i totalitære men også i økende grad i demokratiske stater.
Ifølge Global Coalition to Protect Education from Attack var det også globalt sett en økning fra 2020/21 til 2022/23 på nær 20% i angrep på studenter, lærere, skoler og universiteter, samt tilfeller hvor parter i konflikt benyttet utdanningsfasiliteter til militære formål.
Det Norske Videnskaps-Akademi kom den 20. februar 2025 med en uttalelse om akademisk frihet hvor de uttrykte uro for den forskningspolitiske utviklingen internasjonalt. ALLEA, en organisasjon som består av 59 europeiske akademier, har også kommet med en lignende uttalelse. Vi lever i en tid der akademisk frihet ikke kan tas for gitt. Det ligger et stort ansvar på universiteter over hele verden for å sikre at akademisk frihet består som et grunnleggende prinsipp.
Scholars at Risk (SAR) er et internasjonalt universitetsnettverk med 665 medlemsinstitusjoner i 49 land. Formålet med nettverket er å fremme akademisk frihet og autonomi, og å gi midlertidige arbeidsmuligheter for akademikere som av politiske eller andre grunner (diskriminering, forvisning, sensur, krig osv.) ikke kan utføre sitt arbeid ved egen institusjon. UiO var med på å starte en norsk gren av nettverket (SAR-Norge) i 2011 og har siden da vært en viktig pådriver i arbeidet nasjonalt og i Europa.
Ved UiO har vi en egen komité som gir råd til universitetsledelsen i spørsmål knyttet til UiOs samarbeid med SAR og Scholar Rescue Fund Alliance (SRF). Komiteen skal følge opp UiOs aktiviteter i tilknytning til UiOs medlemskap i SAR/SRF, deriblant vurdere mulige kandidater til å ansettes som SAR/SRF-forskere ved UiO. I samarbeid med SAR tilbyr UiO også to studieemner under navnet Student Advocacy Seminar ved Norsk senter for menneskerettigheter og på Institutt for medier og kommunikasjon. UiO tok imot sin første SAR-forsker i 2009, og har per i dag satt av ressurser til seks scholars at risk. I tillegg tar UiO imot studenter gjennom Norges egen Students at Risk-ordning.
UiOs engasjement slutter ikke der; etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 tok UiO imot 16 ukrainske forskere. UiO har også satt av midler til å gi palestinske forskere fra Gazastripen og Vestbredden muligheten til å fortsette sitt arbeid ved UiO. I både Ukraina og på Gaza forsøker UiO også å bidra til gjenoppbyggingen av høyere utdanningsinstitusjoner. Til tross for denne innsatsen er behovet for støtte til utsatte forskere fremdeles stort, og forventes å bli enda mer omfattende i tiden som kommer.
Vi oppfordrer derfor årets rektorkandidater til å dele sine tanker om følgende:
· Hvordan ønsker dere å fremme og verne akademisk frihet?
· Hvilke ressurser planlegger dere å sette av til arbeidet for truede forskere?
· Hva slags rolle mener dere UiO bør ha for gjenoppbyggingen av høyere utdanningsinstitusjoner i krigs- og konfliktsoner?
Vi ser frem til å høre kandidatenes synspunkter på disse spørsmålene.
Logg inn for å kommentere