Ursula von der Leyen er tydelig på at hun vil sette forskning og innovasjon i sentrum for økonomien i EU. Derfor er det knyttet stor interesse og spenning til de ulike analyser av Europas konkurransekraft som nå lanseres. De kan bli svært viktige for den konkrete politikken i Europa de nærmeste årene.
Forrige uke ble rapporten «Align, Act, Accelerate» lansert. Den er skrevet av en ekspertgruppe satt ned av EUs Directorate-General for Research and Innovation (DG RTD) ledet av professor og tidligere minister for vitenskap, teknologi og høyere utdanning i Portugal, Manuel Heitor. Den bør leses sammen med Draghi-rapporten om Europas konkurranseevne (september 2024) og Letta-rapporten om fullføringen av Europas indre marked (april 2024).
Heitor-rapporten er spesielt fokusert på EUs neste rammeprogram FP10 og diskuterer blant annet implementeringen av tiltak som er påkrevd for å bedre Europas konkurransevne, hvor ikke minst en styrking av forskning og av universitetene fremheves som helt avgjørende. Rapporten anbefaler en tydeligere sammenheng mellom forskning og innovasjon, teknologisk utvikling og Europas strategiske målsetninger. Dette påvirker anbefalingene innen FoU-politikken, men rapporten er tydelig på at det er minst like viktig å sørge for bedre rammebetingelser. Lovverk, og andre politikkfelt må legge bedre til rette for at forskning, teknologiutvikling og innovasjon kan lykkes i en tøff global konkurransesituasjon. Europa trenger å få opp farten og da er helhetstenkning påkrevd!
Fra pillarer til «sfærer»
Både Horizon Europe og forløperen Horizon 2020 har vært strukturert i pilarer. Heitor-utvalget foreslår i rapporten at disse erstattes av fire overlappende «sfærer».
- Konkurransebasert fremragende forskning og innovasjon
- Industriell konkurranseevne gjennom strategiske FoU-initiativ
- Samfunnsmessige transformasjoner gjennom forskning/innovasjon som adresserer samfunnsutfordringer
- Styrking av det europeiske FoU-økosystemet.
Dette er 1 av 12 ulike sammenvevde og gjensidig avhengige av anbefalinger i rapporten. Rapporten er vel verdt å lese. Noen hovedpunkter av stor betydning følger under.
Forskningens og universitetenes store betydning
Heitor-rapporten fremhever som Letta- og Draghi-rapportene, den store betydningen forskning og universitetet som institusjon, har for samfunnsutvikling og konkurransekraft. Europa henger i økende grad etter, og det argumenteres for at det er nødvendig å styrke universitetene; og at forskning og innovasjon må settes i sentrum for å sikre en sunn økonomisk utvikling. Dette er forfriskende å lese, og bør smitte over på norsk politikk.
Rapporten påpeker ikke minst at grensesprengende fremragende forskning, banebrytende innovasjon, teknologisk utvikling og innovasjon henger sammen. Derfor er et sterkere og større rammeprogram avgjørende for å sikre at Europa er globalt konkurransedyktig. Det argumenteres for et budsjett på minst EUR 220 milliarder for FP10 - en dobling fra i dag. Meldingen til EUs medlemsland er for øvrig klar: det må investeres mer i forskning og innovasjon også på «hjemmebane»: 3% av GDP-målet står ved lag. En offensiv tilnærming vi kan se langt etter i Norge. Dessverre!
Detaljstyring må unngås - forenkling er påkrevd
Like viktig er det at Heitor-rapporten utfordrer den store kompleksiteten og detaljstyringen av dagens rammeprogram. Endringstakten i vitenskapen og i teknologiske, politiske og økonomiske omgivelser er nå så høy at forsknings- og innovasjonsprogram lett blir irrelevante hvis forskningsspørsmål er for forhåndsdefinerte og for nærsynte. Fremtidens forskningsprogram for Europa må utformes slik at virkemidlene setter forskningsmiljøer i stand til å identifisere nye problemstillinger, utfordringer og muligheter til å bidra til konkurranseevne og til folks livskvalitet. Det krever nytekning.
Rapporten understreker også behovet for radikal forenkling og brukerorientering for å øke effektiviteten og appellen til det kommende rammeprogrammet, en anbefaling vi støtter helhjertet.
Styrke det som fungerer godt - kutte det som er svakt
Forskningsbudsjett må ha «bedre fokus». Det er for mange og for ulike virkemidler i dagens rammeprogram, og her er forenkling nok en gang anbefalt. Ikke minst må lite effektive program termineres. Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT) - kongstanken til tidligere President for Europakommisjonen Manuel Barroso - og Det europeiske innovasjonsøkosystemet (EIE) er spesifike programmer som foreslås faset ut.
Til gjengjeld argumenteres det for at program som har vist seg å gi gode resultater videreføres og styrkes. Det er gledelig at det mest konkurranseutsatte programmet hvor kvalitet er det dominerende kriteriet for tildeling - ERC-programmet - fremheves som særdeles velfungerende. Det anbefales at finansiering dobles. I tillegg må satsene justeres for inflasjon. Her er Heitor helt på linje med Draghi-rapportens anbefalinger.
Til sammenligning blir de nasjonale budsjettkuttene til fri forskning vanskelige å forstå. Det ser ut til at norsk forskningspolitikk går motsatt vei; mer tematisering og stadig flere og ulike virkemidler.
Nytenkning for disruptiv innovasjon
Europa trenger mer disruptiv, banebrytende og transformativ vitenskapelig innovasjon, og rapporten anbefaler å utforske hvordan (generative) AI-systemer kan implementeres raskt og pålitelig, samt utvikle innovasjonsrettede programmer etter modellen fra de amerikanske Advanced Research Projects Agencies (ARPA). Her må må det mobiliseres for private investeringer som sikrer at kunnskapen tas i bruk og fører til verdiskaping.
Heitor-rapporten oppfordrer videre til en styrking og redesign av EIC, og det understrekes at over halvparten av «EIC Transition»-tildelingene er vunnet av ERC-stipendiater. Det fremheves som et stjerne-eksempel på samspillet mellom grunnleggende forskning og innovasjon. Disruptiv innovasjon som vektlegges sterkt i rapporten, kommer ofte nettopp ut av den langsiktige grunnleggende forskningen.
Hjerneflukten fra Europa må snus
I markert kontrast til Draghi-rapporten, har Marie Skłodowska-Curie-tiltakene (MSCA) en svært viktig plass i denne rapporten. Den foreslår et tilleggsmiddel, "Velg Europa"-initiativet for postdoktorer, for å tiltrekke de mest fremragende unge forskerne i Europa. Dette er et av tiltakene som er ment å addressere den økende hjerneflukten fra Europa.
Råd for samfunnsutfordringer
Interessant er det også at rapporten understreker betydningen av å adressere samfunnsutfordringer mer effektivt gjennom etablering av et Råd for samfunnsutfordringer (ESC2). Dette skal være sammensatt av eksperter og praktikere, ansvarlige for F&I rettet mot samfunnsutfordringer uten betydelig industrielt potensial.
Vi trenger ambisjoner også i Norge
Statsråd Hoel har påpekt at mye (dessverre) tyder på at kunnskap, forskning og innovasjon som politikkområde i særs liten grad engasjerer samfunnet og velgerene, og at det er et problem for kunnskapssektoren. Det er vi enige i. Derfor er det særdeles viktig at sammenhengen mellom forskning (og ikke minst den langsiktige grunnleggende), universitetenes kvalitet, innovasjon og teknologisk utvikling og Norges konkurransekraft settes tydelig på dagsorden også i Norge. Åpenbart av sektoren selv, men enda viktigere av politikerene; selvsagt de som arbeider med sektorpolitikken, men enda viktigere av de med andre ansvarsområder. Dette er nettopp en hovedanbefaling i Heitor-rapporten. Vi trenger en «whole of government» tilnærming til forskning og innovasjon. Det er nødvendig for å øke Europas og Norges konkurransekraft.
(Innlegget er tidligere publisert på Rektoratbloggen)
Logg inn for å kommentere