KRONIKK:Vi må selv håndtere endring

Samspill internt og eksternt har vært vår rettesnor i syv år. Internt har vi jobbet med vårt eget system for forskning, høyere utdanning, innovasjon og formidling. Eksternt har vi jobbet i og med Oslo, nasjonalt, i Europa og vi har brukt våre nye europeiske allianser som plattformer for globalt samarbeid. Vi må som universitet utvikle oss, håndtere endring og være aktive inn mot de veiskillene vi vet står foran oss. Samtidig må vi stå støtt i sentrale verdispørsmål ikke minst knyttet til institusjonell autonomi og akademisk frihet.

Det skjer mye i norsk og europeisk forskning og høyere utdanningspolitikk. EUs engasjement for innovasjon, forskning og høyere utdanning har akselerert de siste årene. Rekken av nasjonale politiske initiativ som berører våre kjerneaktiviteter og vårt samfunnsoppdrag er lang. Mange viktige kunnskapspolitiske beslutninger tas av andre enn oss. Valgene som nå tas om finansiering og regulering av forskning og høyere utdanning vil være med å forme UH-sektoren fremover. Vi gjør det vi kan for å bidra til at disse beslutningene blir gode. Samtidig må vi i høy grad selv legge til rette for at vi lykkes, og de siste 7 årene har vist oss at det er bedre å bidra til endring enn å vente på å bli endret.

Vårt eget forskningssystem

Vi må sikre, bruke og utvikle våre ressurser og autonomi på en best mulig måte og på en måte som også bidrar til tillit og legitimitet. Derfor har vi de seneste årene lagt ned mye arbeid i bredden av vårt samfunnsoppdrag, for eksempel gjennom

1. etableringen av en tydelig standard for forskningsintegritet og videreutvikling av våre forskningsetiske normer og retningslinjer.
2. nye regler for ansettelse og opprykk basert på en bredere kompetanseprofil enn tidligere
3. utvikling av en plattform for karriererådgivning for studenter og karriereutvikling for ansatte.
4. utvikling av et veikart for forskningsinfrastruktur.
5. etablering av en meritteringsordning for utdanningsfaglig kompetanse.
6. etableringen av Veksthuset for verdiskaping.
7.  utviklingen av SPARK Samfunnsinnovasjon.
8. videreutvikling av rutiner og kurs mot mobbing, rasisme, diskriminering og trakassering.
9. etablering av senter for kompetanse- og kvalitetsutvikling innen læring og utdanning  (LINK).
10. etablering av retningslinjer for studentmedvirkning.

Dette er noen av elementene i vårt interne forskningssystem som må fungere godt for at vi skal tiltrekke oss og holde på sterke fagpersoner, bygge gode fagmiljøer, og lykkes med å hente ressursene som kreves for å beholde posisjonen som et av verdens fremste forskningsuniversiteter. Kort sagt, faktorer som er viktige for at UiO skal fylle og videreutvikle rollen som en nøkkelinstitusjon i Norge.

På mange av disse områdene har vi kommet i forkant av formelle offentlige reformer og lov- og forskningsendringer. Arbeidet med nye regler for ansettelse og opprykk er det viktigste eksemplet på det. Her har vi hatt god nytte av samarbeidet med våre europeiske nettverk. Særlig har The Guild som vårt europakontor gitt oss gode lytteposter og kanaler for innflytelse. Vi har kommet tidlig inn i prosessene på EU-nivå, som i tilfellet med reform av hvordan forskere og forskning vurderes. Det gjør at vi setter fotavtrykk på tiltak og politikk som vi senere må håndtere på nasjonalt og europeisk nivå.

Flere bein å stå på

Vi skal være stolte av at Universitetet i Oslo gjør det så godt innen fremragende forskning, og på arenaer hvor kvalitet er det dominerende vurderingskriteriet. Her er UiOs forskere også med på å sende et sterkt signal om grunnforskningens betydning for den bredere kunnskapsutviklingen. Samtidig må vi erkjenne at vi er betydelig mindre til stede som søkere innen program for tematisk orientert forskning. Dette utgjør en betydelig økonomisk risiko for UiO. Vi vet at de fremste universitetene globalt gjør det bra i hele bredden av de virkemidlene som finnes; innen den ikke-tematiserte «frie» forskningen, innen tematisk styrt forskning, og i samarbeid med arbeids- og næringsliv der forskningen er mindre disiplinær, mer flerfaglig/tverrfaglig og mer anvendelsesorientert.

Vi forsøker å finne ut hvordan UiO bedre kan få grep også om denne type forskning. Kvalitet i forskningen er like viktig og mulig innen tematiske forskningsområder som i den mer rent nysgjerrighetsdrevne grunnforskningen. Og samtidig har grunnforskningen åpenbart et stort anvendelses- og innovasjonspotensiale. Vi forsøker å legge bedre til rette både for tverrfaglig og for tverrsektorielt samarbeid med næringsliv, offentlig sektor og andre samfunnsaktører. UiO vil trenge flere bein å stå på i fremtiden.

Bærekraft er temaet som vi nå forsøker å styrke ytterligere

Tverrfaglig samarbeid og våre satsninger

Det blir ofte sagt at kvaliteten i bredden av UiOs fagportefølje er universitetets sterkeste kort for å lykkes tverrfaglig. Det tror vi er riktig. Men potensialet er fortsatt uforløst. Vi lykkes for dårlig innen pilar II i EU. Banebrytende forskningsideer og forskning orientert mot de store samfunnsutfordringene fordrer at forskningen er et tverrfaglig samspill. Derfor oppfatter vi det som svært viktig at UiO setter av godt med ressurser til våre tre tverrfaglige satsninger: UiO:Livsvitenskap, som favner langt bredere enn tidligere mer bioteknologiske og molekylæmedisinske satsninger, UiO:Energi og miljø som også har fått et bredere tematisk fokus, og nyvinningen UiO:Demokrati som virkelig har fått stor oppmerksomhet internt og eksternt.

Ressursene vi setter av til de to første er betydelig økt, selv om totalbeløpet for alle tre kun er i overkant av 100 millioner i året av en total basisbevilgning på over 6 milliarder. Pengene som satsingene råder over går alle ut til forskningsmiljøer på tvers av hele universitetet, og de har bidratt betydelig til å løfte tverrfaglig samarbeid innen viktige tema.

Bærekraft er temaet som vi nå forsøker å styrke ytterligere. Igjen et tema hvor det lenge har vært snakket høyt og mye, men hvor potensialet for mer samarbeid om forskning og utdanning er stort. Et nytt Senter for Global Bærekraft med Bærekrafthuset (det nåværende farmasibygget) som episentrum, er vårt forslag for å styrke og videreutvikle tverrfaglig forskning og utdanning som møter det globale samfunnets åpenbare behov. Det blir også viktig for å hente inn flere eksterne ressurser på området. Organiseringen skal legge til rette for nytenkning om samarbeid og vekselvirkning på tvers av fag, og utgjør et av to store prosjekter med nettopp dette som mål.

Livsvitenskapsbygget er det andre. Samfunnets forventninger til denne store investeringen er betydelig: verdensledende forskning, nye former for samarbeid og kunnskap i bruk til innovasjon og entreprenørskap. Utgangspunktet er en faglig og sektoriell konvergens som skal bidra til et velfungerende økosystem for forskning og innovasjon.

Tverrsektorielt samarbeid og innovasjon

UiO må finne sin plass i det nasjonale økosystemet for innovasjon, skrev UiOs Strategic Advisory Board i 2014, og understreket at innovasjon må forstås bredt og også inkludere universitetets posisjon og rolle som kulturbærer. De argumenterte sterkt for at dette er avgjørende for universitetets legitimitet i samfunnet.

Vi grep muligheten da Oslo kommune satte i gang sitt arbeid med en Campusstrategi hvor Oslos byråds ambisjon er å videreutvikle Oslo til en ledende og attraktiv kunnskapsby og næringsregion i Europa, i samarbeid med kunnskapsinstitusjonene og næringslivet. Kunnskapsbyen i Oslo - Oslo Science City - ble etablert som Norges første innovasjonsdistrikt med nettopp dette som mål. Arbeidet som nå foregår innen de fire gravitasjonsfeltene; helse og livsvitenskap, digitalisering og beregningsvitenskap, klima, energi og miljø, samt demokrati og inkludering, handler om å utnytte kompetansen, bidra til forskningsbasert innovasjon og verdiskaping, og hente ressurser fra nye kilder, inkludert næringslivet og private aktører.

Som en del av dette har vi arbeidet for å styrke virkemidlene for innovasjon. Vi justerer, for eksempel, nå vår IPR-politikk for å gi forskerne større insentiver, og vi videreutvikler vårt samarbeid med UiOs teknologioverføringsselskap, Inven2. Vi har etablert Veksthuset for verdiskaping. Samtidig er nye initiativ som SPARK Life Science, SPARK Samfunnsinnovasjon og INSJ i full sving. I Forskningsparken er vitale StartUpLab komplementert med ShareLab og Aleap. Studentinnovasjon er et tema vi spesielt skal forsøke å styrke i året som kommer. Vi opplever at det er skjedd en holdningsendring blant mange på UiO, og at forståelsen og interessen for innovasjon har økt betydelig og blitt «oversatt» til aktiviteter som har funnet en legitim plass ved universitetet.

Mer kultur og formidling i Oslo

Det formidles mer enn noensinne ved Universitetet i Oslo, ikke minst i våre to store og sterke museer. UiO har de seneste årene brukt over en milliard kroner på å bidra til å videreutvikle Kulturhistorisk museum med nye utstillinger i sentrum, og i forberedelsene for et nytt Vikingtidsmuseum på Bygdøy, samt til Naturhistorisk museum hvor både Brøggers hus og Klimahuset representerer viktige nyvinninger.

Forskere fra alle fakulteter er aktive formidlere og tilstede i det offentlig ordskiftet, og på mange typer arenaer. Podkasten Universitetsplassen representerer en ny type formidling. Vi har videre hatt et sterkt ønske om også å øke UiOs synlighet i sentrum og åpne dørene til universitetet for flere mennesker i Oslo og resten av landet. Domus Bibliotheca har blitt en stor suksess, og kulturprogrammet med kunst og musikk i Universitetets aula er blitt revitalisert og tatt godt imot. Det vil snart bli elektroniske tavler med informasjon om arrangementer og bedre belysning som skal gjøre våre arealer i sentrum mer innbydende.

Generelt er det stort behov for at våre fagpersoner er tilstede i det offentlige ordskiftet lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Gledelig utvikling i studieporteføljen

Vår egen nylig gjennomførte kandidatundersøkelse bekrefter at vi har et studietilbud som arbeidsmarkedet etterspør, og at vi har et innhold i studiene som kandidatene selv finner verdifullt når de har startet sin yrkeskarriere. Det er oppløftende og et stort klapp på skuldrene til alle de som underviser og møter studentene i det daglige.

Det betyr ikke at vi nå skal sitte stille i båten

Sett i lys av ulike medieoppslag om manglende arbeidsrelevans i høyere utdanning, og bekymringer om «teoritunge» utdanninger som ikke er koplet til praksis, gir kandidatundersøkelsen et annet bilde. 8 av 10 er i jobb før eller rett etter fullført grad, 9 av 10 er i jobb etter et halvt år. Vi prøver derfor konsistent å argumentere for betydningen av å opprettholde et stort mangfold innen høyere utdanning, så den kan svare på de mange og ulike behovene for form og innhold i utdanning samfunnet trenger fremover.

Det betyr ikke at vi nå skal sitte stille i båten.  En rekke nye tilbud er under oppbygging og videreutvikling, inklusive det meget populære Honoursprogrammet og Filosofi, politikk og økonomi. Honourstillegg på MA-nivå og ulike tverrfaglige sertifikater på BA-nivå innen bærekraft, innovasjon og samfunn, og digital kompetanse er i oppbygningsfasen.

Vi er også i ferd med å forbedre prosessen for å samarbeide om studieporteføljen, i felleskap på tvers av fakulteter. Vi ønsker større grad av fleksibilitet og studenttilpasning, og tror en del barrierer for samarbeid er skapt av oss selv på universitetet.

Tettere europeiske bånd

Fleksibilitet og forenkling er også temaet for samarbeidet i Circle U. - vår europeiske universitetsallianse. UiO har vært i førersetet for utviklingen av Circle U., og frem mot 2030 er vår felles ambisjon å skalere opp tilbudene til de nesten 500 000 studentene i alliansen. I 2024 lanseres Circle U.s «Open Campus» hvor studentene skal kunne delta i ulike typer europeiske utdanningstilbud og få dem integrert i sin grad. Dette gir UiO en langt tydeligere posisjon i Europa enn vi tradisjonelt har hatt, og det er ikke minst viktig i en tid med nyinnførte studieavgifter for studenter utenfor EU/EØS, og hvor vi må tenke nytt om internasjonalisering.

I enda større grad har The Guild of European Research-Intensive Universities bidratt til å gi oss en tydelig plass i Europa. Vårt Brusselkontor er et felleskontor med 21 andre av de sterkeste og mest forskningsintensive universitetene fra hele Europa. Dette samarbeidet gir oss mulighet for å påvirke i forsknings og utdanningspolitiske spørsmål fra det konkrete knyttet til verdens største forskningsprogram - EUs rammeprogram - til det mer verdibaserte som handler om hva universitetets skal være, om autonomi og akademisk frihet, og om samarbeid globalt.

Global bærekraft

Vi må selvfølgelig se lengre enn Europa og begge våre europeiske allianser er også plattformer for samarbeid ut av Europa. Et eksempel er de nye Africa-Europe Clusters of Research Excellence  (CoRE) som er utviklet mellom African Research Universities Alliance (ARUA) og The Guild. Ideen er å skape langsiktige, likeverdige partnerskap hvor de involverte universitetene har forpliktet seg til 10-årige løp. Det er per i dag etablert 20 klynger, hver med minst tre afrikanske universiteter i tre ulike afrikanske land, og tilsvarende på europeisk side. Nytenkningen har fått gjennomslag i mange deler av det globale forskningssystemet, selv om vi ser at statlige finansiører vanskelig klarer å justere sine finansieringsmekanismer raskt. MasterCard Foundation har på den annen side nylig gitt ARUA 7000 PhD-stillinger til deres sentre for fremragende forskning, hvor også våre CoREs har en viktig rolle.

Vi mener det er viktig at universitetene selv inntar en plass i førersetet

Vi har det siste året også startet et initiativ for en global allianse med intensjon å bidra signifikant til at langt flere av verdens 108 millioner flyktninger og fordrevne til å delta i høyere utdanning. Her er arbeidet i en tidlig fase. 15 topp-universiteter globalt samles i Oslo tidlig i juni, med et sentralt spørsmål som tema: Er det mulig å lage et globalt utdannings-økosystem for flyktninger og fordrevne hvor tilbud tilpasses lokale behov, og som er skalerbart ved at et tilbud kan deles og brukes på tvers av institusjoner og land?

Alltid i endring

Universitetet som institusjon, og de fag og fagfelt det omfatter, har selvsagt alltid vært i endring. Men hastigheten og intensiteten som karakteriserer de globale sosiale, politiske, økonomiske og teknologiske endringene vi ser i dag, setter også oss under et spesielt stort endringspress. Mange endringer blir definert av politikere fordi universitetene er for avventende, eller noen ganger passive, og vi kan raskt bli brikker heller enn spillere. Vi mener det er viktig at universitetene selv inntar en plass i førersetet og aktivt bidrar til å finne frem til hva som faktisk er de beste endringene å gjennomføre innen forskning og høyere utdanning, og hvilke veier og utviklinger som bør justeres eller stanses.