K R O N I K K
Den 21. november 2024 utstedte ICCs førrettssakskammer I arrestordre mot Benjamin Netanyahu, Yoav Gallant og Mohammad Deif. Dette kom seks måneder etter at ICCs sjefsadvokat hadde bedt om dem. Perioden mellom 7. oktober 2023 og 20. mai 2024, da arrestordrene først ble anmodet, var preget av ekstreme lidelser i Gaza. Ifølge Gazas helsedepartement ble minst 35 562 palestinere drept og 79 652 skadet.
Innen 19. november 2024 hadde tallene steget til 43 972 drepte og 104 008 skadde. Tallene er kun foreløpige estimater, noe som antas vil stige. En dag senere la USA ned veto for fjerde gang mot en våpenhvile-resolusjon i Sikkerhetsrådet, mot stemmene til 14 andre medlemsland i Sikkerhetsrådet. I de seks månedene arrestordrene har latt vente på seg, har altså over 8 400 flere palestinere blitt drept og over 24 350 flere er blitt såret.
Arrestordrene mot Netanyahu og Gallant omfatter anklager om krigsforbrytelsen sult som metode for krigføring, samt forbrytelser mot menneskeheten i form av drap, forfølgelse og andre umenneskelige handlinger. Deres individuelle straffeansvar knyttes til medvirkning og sivilt overordnet ansvar (kommandoansvar).
For Deif, øverste kommandør for Hamas' militære gren, omfatter anklagene både forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser, som definert i artikkel 7 og 8 i ICCs Statutt. Under forbrytelser mot menneskeheten anklages han for drap, utryddelse, tortur, voldtekt og annen seksuell vold. Under krigsforbrytelser omfatter anklagene drap, grusom behandling, tortur, gisseltaking, overgrep mot personlig verdighet, voldtekt og annen seksuell vold. Hans individuelle straffeansvar dekker tre former: direkte handlinger, kommandoansvar og medvirkning
Arrestordrenes betydning
Arrestordrene har brede juridiske og politiske konsekvenser. For det første har en internasjonal domstol som behandler spørsmål om individuelt straffeansvar bekreftet, i sammenheng med situasjonen i Palestina, at krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten har blitt begått i Gaza og Israel, siden minst fra 7. oktober 2023.
Arrestordrene bryter dermed en langvarig syklus av straffefrihet
At IDF har begått krigsforbrytelser mot palestinere i Gaza allerede før oktober 2023 er kjent fra flere FNs granskingskommisjoner for konfliktene i 2008-2009, 2012, 2014, 2018 og 2021, men det har ikke vært noen ansvarliggjøring av gjerningspersonene. Arrestordrene bryter dermed en langvarig syklus av straffefrihet.
For det andre betyr utstedelsen av arrestordrene at de 124 ICC-medlemsstatene har en plikt til å arrestere Netanyahu og Gallant, dersom de reiser til eller gjennom deres territorium. Dette inkluderer Norge. Dessuten vil det å møte Netanyahu etter at arrestordren er utstedt kunne medføre betydelige politiske kostnader for enhver verdenspolitiker.
For det tredje må alle stater som leverer våpen til Israel revurdere og avslutte leveransene. Å levere våpen som skal brukes i en konflikt der krigsforbrytelser begås er forbudt i henhold til våpenhandelstraktaten fra 2013 som teller 116 statsparter.
ICC-medlemsstater kan ikke velge og vrake når de overholder arrestordre utstedt av ICC
Implisitt betyr denne avgjørelsen fra ICC at våpen levert så langt har blitt brukt til å begå brudd på internasjonal humanitærrett. Anklagene understreker at FN og medlemsstatene ikke har gjort nok for å presse Israel til å stanse massakrene og tillate nok humanitær hjelp til Gaza. Videre innebærer dette en sterk kritikk av Biden-administrasjonen for deres handlinger knyttet til Gaza i løpet av de siste 14 månedene.
ICC-medlemsstater kan ikke velge og vrake når de overholder arrestordre utstedt av ICC. Hvis de ikke nøler med å etterkomme arrestordren mot Putin, må de rette seg etter arrestordren mot Netanyahu. Når det gjelder USA og andre stater som ikke er part i ICC-statutten, vil offisielle møter med en mistenkt for krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten ikke se bra ut, og vil påvirke deres status og legitimitet på verdensscenen.
Stopper IDFs militære operasjoner i Gaza?
Konflikten i Gaza sluttet å være en krig i betydningen en væpnet konflikt med to væpnede styrker allerede i slutten av oktober 2023. I over ett år har IDFs militære operasjoner vært en rekke vilkårlige angrep mot befolkningen i Gaza, noe som har resultert i drap og skade på nesten 150 000 palestinere og har forvandlet Gaza til ruiner.
Den internasjonale doktrinen om ansvar for å beskytte (R2P), vedtatt av verdens ledere i 2005, var ment å forplikte stater til å beskytte befolkninger mot massegrusomhetsforbrytelser som folkemord, krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og etnisk rensing. Det som skjer i Gaza har det siste året blitt karakterisert som folkemord flere ganger av FNs spesialrapportør for Palestina.
Norge må stanse Oljefondets kontroversielle investeringer i okkuperte palestinske områder
Hver stat, inkludert Norge, som opptrer sammen for å oppfylle internasjonale rettslige forpliktelser som påhviler dem blant annet under folkemordskonvensjonen og Genève-konvensjonen IV, må eskalere sine tiltak mot Israel for å stoppe blodbadet i Gaza før tusenvis av flere palestinere massakreres foran øynene våre.
I klartekst innebærer det blant annet Norge må stanse Oljefondets kontroversielle investeringer i okkuperte palestinske områder. Sammen med andre tiltak og i koordinasjon med andre stater, vil dette kunne utgjøre et virkningsfullt pressmiddel for å stanse Israels pågående grove masseforbrytelser mot den palestinske befolkningen.
Norge er både i posisjon til, og pliktig til å iverksette virkningsfulle tiltak for å stanse sitt bidrag til Israels opprettholdelse av pågående brudd på internasjonale menneskerettigheter samt folkerettsbrudd. Folkeretten tillater ikke passivitet i møte med grove folkerettsbrudd – i så fall risikerer Norge å bli medskyldige i Israels forbrytelser.
Logg inn for å kommentere