DEBATT: Dekan Frode Helland svarer om praktisering av arbeidstidsbestemmelsene ved HF

Det humanistiske fakultet har et gjennomtenkt system for praktisering av arbeidspliktbestemmelsene, med underliggende normer og retningslinjer. Dette systemet har på mange måter tjent fakultetet godt i snart tjue år. Slike systemer er praktiske måter å organisere arbeid og ressursbruk, og de bør ikke ses som evigvarende eller naturgitte. En arbeidsgruppe har nylig levert et forslag til en annen måte å gjøre dette på. Forslaget er i disse dager ute til høring, og vi ønsker diskusjonen om arbeidsgruppens rapport velkommen. Da bør man imidlertid diskutere det som er saken.

I sitt debattinnlegg i Uniforum den 11. mars stiller Piotr Garbacz og Kristin Bech spørsmålet slik: «Vil HF bytte ut arbeidsregnskap med dugnad?» Svaret på det er nei. Det er ingen meg bekjent som har foreslått å slutte å ha et arbeidspliktregnskap og gå over til «dugnad» i stedet.

Siden man alt i begynnelsen av diskusjonen befinner seg på avveie, vil jeg gjerne slå fast to grunnleggende prinsipper for dette arbeidet:

1. Uavhengig av hvilken modell man velger for et framtidig system for praktisering av arbeidspliktregnskapet, så skal ikke de ansatte undervise mer enn i dag. Arbeidsplikten er med andre ord den samme. Det er også forholdet mellom undervisning, administrasjon og forskning for de forskjellige kategorier ansatte.
2. Vi har ikke i dag, og skal heller ikke i framtiden ha et system som sikter mot å telle «alt». Ansatte i vitenskapelige stillinger sitter i frie, uavhengige stillinger, og vi skal ikke ha et system som undergraver dette.

Arbeidsgruppens forslag innebærer et mer grovkalibret system, som legger større vekt på planlegging og forenkling enn detaljmåling og -regnskap. Rapporten fra arbeidsgruppen legger også åpent fram fordeler og ulemper ved de to forskjellige modellene. Rapporten bygger på et solid datamateriale, og man bør diskutere forslagene uten å tillegge arbeidsgruppen, eller andre, forskjellige former for skjulte motiver.

For meg er dette en viktig diskusjon, også fordi arbeidsgruppens rapport så tydelig understreker behovet for å legge større vekt på utdanningskvalitet, planlegging og et godt arbeidsmiljø.

Til slutt kan det også være verdt å bemerke at ett av instituttene ved fakultetet (IKOS) de siste årene har praktisert et system som har flere prinsipielle likheter med arbeidsgruppens forslag. Dette er en pilot, men erfaringene ser ut til å ha vært gode. Så radikale er altså ikke arbeidsgruppens forslag til en ny modell for arbeidspliktregnskapet ved HF.