Vi trenger mer kunnskap om hvordan naturen fungerer. Dette er nødvendig for å sette inn tiltak som kan begrense skadevirksomhet som følge av menneskelig aktivitet. Hvordan styres samfunnet når det gjelder miljøpolitikk?
Vi utdanner i Norge for få med teknologisk og naturvitenskapelig utdannelse og vi må importere en stor andel av forskere og studenter for å få dekket behovet for kompetente fagfolk.
Blant politikere og administrative ledere på høyt nivå er det få som har en slik bakgrunn. Hvor mange av de som sitter på Stortinget har en bakgrunn i realfag som fysikk kjemi, biologi og geologi og kan forstå faglige rapporter om miljøproblemer. Både i statlige og private virksomheter er det nå blitt vanlig at toppledelsen i virksomheten har en helt annen bakgrunn med vekt på studier innen juridiske og samfunnsvitenskapelige fag.
Ledelsen i Natur og Ungdom har hevdet at naturvitenskapelig kompetanse ikke er nødvendig i naturvitenskap
I NRK er det ikke mye faglig kompetanse innen forskjellige realfag. Fagfolk og forskere blir ofte intervjuet av journalister uten faglige forutsetninger til å stille interessante spørsmål. Derimot satser NRK på de fleste sportsdisipliner. De ville ikke sende noen til å rapportere fra en fotballkamp uten å kunne noe om regler for spillet og om forskjellige fotballag.
Når ingeniører og teknologer lager interne rapporter, vil det ofte være vanskelig for ledelsen å forstå deres betydning slik at de ikke blir tilstrekkelig tatt hensyn til. Miljøbevegelsen er for det meste preget av ideologi og politisk overbevisning. Ledelsen i Natur og Ungdom har hevdet at naturvitenskapelig kompetanse ikke er nødvendig i naturvitenskap (se forskningspolitikk Bjørlykke, 2023)
Det ser ut til å være populær forestilling om at alt som transporteres fra land ut i havet er forurensning, men det meste er nødvendig næring for livet i havet. Et rent hav uten tilførsler av materiale fra bergartene på land vil resultere i et hav uten næring for organismer, inkludert fisk. Det er naturlige prosesser som erosjon og forvitring som frigjør materiale fra bergartene på land og danner grunnlaget for det meste av det organiske liv i havet. Det kommer svært lite energi fra havet eller havbunnen. Elver, bekker og grunnvann tilfører det meste av materiale som for det meste består av næringsstoffene som livet i havet trenger. Områder som har få større elver og deltaer får lite tilførsel av næring og har lite fisk. Hvis vi demmer opp elvene for å produsere kraft eller spre gjødsel rundt på deltaer får havområder utenfor mindre næring, slik at det blir mindre fisk.
Store havområder i Stillehavet, Atlanterhavet og Middelhavet har veldig lav organisk produksjon og lite fisk. I havområder utenfor ørkener hvor det er lite forvitring, slik som i Vest-Afrika kan vindtransportert sand, silt og leire føres ut i havet og øke tilgangen til næringsstoffer.
Hva styrer produksjonen av næringsstoffer på kontinentene som transporteres ut i havet?
Dette er en kjemisk og mekanisk nedbrytning av bergarter og sedimenter på land (kontinentene) Forvitring er en kjemisk nedbrytning av faste bergarter og sedimenter på land. Dette skjer ved oppløsning av mineraler (særlig karbonatmineraler) i bergarter som har blitt utsatt for forholds surt vann (Lav pH). Kalksteiner (karbonatbergarter) frigjør store mengder næring for plantevekst. Det kan da produseres humussyre som vil føre til lavere pH og mer oppløsning, også av silikatmineraler som feltspat og glimmer i granitter og gneiser. Det frigjøres da kalium som er viktig for planteveksten. Bergarter som består av fosfater, er svært viktige kilder for næring både på land og i havet.
Det frigjøres omtrent like mye natrium som kalium fra bergarter på land, men i havvannet er det ca 30 ganger mer natrium enn kalium. Dette skyldes at natriumionet (Na+) er et lite ion (1 Å) hvor vannets negative dipol bindes sterkt. K+ er et større ion (1,4 Å) og bindingen til vannmolekylenes negative dipol er svakere. Kalium absorberes derfor på det som har negativ lagning, særlig leirmineraler. Dette gjør at elver som har brunt eller rødt vann med mye leirmineraler og jernoksider blir ganske klart nå det kommer ut i marine havområder og flokkuleres i havet
Hva skjer hvis den globale temperaturen og nedbøren øker.
Økt CO2 i atmosfæren gir mer og surere nedbør som kan løse mere bergarter og dermed produser mere næring til havet. CO2 innholdet i atmosfæren bidrar også til økt plantevekst. Noen steder fikk vi sur nedbør slik vi hadde særlig i Syd-Norge på grunn av regn fra industrien i England. Der bergartene inneholder noe kalk og andre lettløselige mineraler hadde de god effekt og fungerte som gjødsling nedbør.
Amundsens telt på Sydpolen er i alle fall nå på ca. 20 m dyp
Høyere temperaturer vil gi muligheter for å dyrke planter og mat på høyere breddegrader og det vil være et stort positivt bidrag i en verden med stor matmangel og økende befolkning. Like etter den siste istiden (I Holocen 10-ca 5000 år siden) var det ca. 2 grader varmere enn nå og vi hadde nesten ikke isbreer i Norge og mange andre nordlige områder. Det ble kaldere for 4-5 år siden og breene kom tilbake og dekket i noen tilfeller noen gårder fra Middelalderen. Det var varmere i Middelalderen og kaldere under den lille istiden fra ca 1350 til 1850 før den industrielle påvirkningen ble sterk.
Rundt Antarktis vil havis smelte og mer vann vil fordampe og gi økt nedbør som vil avsettes som snø og is på de høyere deler hvis temperaturen øker. Amundsens telt på Sydpolen er i alle fall nå på ca. 20 m dyp og tyder på at det er netto akkumulasjon av is i dette store området. Dette vil binde vann i et stort område og redusere havnivåstigningen under global oppvarming. Hvis havnivået i verdenshavene skulle øke betydelig, vil dette skape store problemer, men skadene vil kunne reduseres ved oppdemning av havet og i noen tilfelle flytting av byer. Det vil trolig ikke bli en virkelig global katastrofe.
Dette bør gå inn i hele energiregnskapet
Det har kommet mange forslag til tiltak som kan redusere miljøskader i forbindelse med det grønne skiftet. Svært mange miljøtiltak vil kreve store mengder metaller og andre råstoffer. Gruvedrift på land er i de fleste tilfelle miljøfarlig og særlig hvis gruveslammet blir liggende på land slik at det blir oksidert og løst opp. Havvannet, som er mye mer basisk og har høyere PH 8, vil løse mye mindre metall fra gruvevirksomheten.
Gruvedrift på havbunnen blir nå foreslått fra mange hold. Fordelen her at løseligheten av metaller blir mye mindre enn på land. En av ulempene er at det kreves my energi å knuse bergarter og heve malmene fra havbunnen (opp til 4km) til overflaten og transportere den videre til land og videre til oppredning.
Dette bør gå inn i hele energiregnskapet. Også ved gruvedrift på land til batteriene i elbiler må vi ta med energiforbruket ved gruvedrift: nedknusing, smelting og produksjon til metaller.
Miljøproblemer kan bare løses ved hjelp av kunnskap og mer forskning. Det er ikke nok å ha de riktige holdningene.
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere