KRONIKK: Er lokalt selvstyre best når det gjelder sikring av en bærekraftig hytteutbygging?

K R O N I K K

Det nærmer seg valg. Ved kommunevalg dreier mange diskusjoner seg om lokalt selvstyre. Jeg har vært fast i troen på at «small is beautiful» og at avgjørelser bør tas der hvor folk vet hvor skoen trykker. I år har troen min fått et kraftig skudd for baugen.

En investor har kjøpt opp deler av mitt barndomsparadis i Gol, hvor jeg har feriert i over 60 år, og skal bygge 130 høystandardhytter. I et område som er definert som jomfruelig og hvor det kun ligger noen få gamle hytter og setre. Og hvor statsforvalteren har uttalt: «Denne delen av Golsfjellet er et område med regional og nasjonal verdi når det gjelder naturvern og friluftsliv.»  Skal det være opp til lokale politikere å ta vare på regionale og nasjonale verdier?

Finnes det i det hele tatt noe som heter en bærekraftig hytteutbygging? 

I mindre kommuner vil mange kommunepolitikere ha, eller kjenne noen som har, økonomiske eller andre interesser i utbyggingen. Kommunene trenger inntekter og arbeidsplasser og ser hytteutbygging som en mulighet for å få økt aktivitet og med det inntekter til kommunen. At hytteutbygging beriker lokalsamfunnet er for øvrig en myte som flere nå setter spørsmålstegn ved. Det kommer i stor grad på hvordan man regner, og hvilke faktorer som vektlegges.

Hvem ivaretar våre felles naturressurser slik at kommende generasjoner kan oppleve det samme som jeg har vært så heldig å få oppleve? Hvem ivaretar det overordnede ansvaret for en bærekraftig hytteutbygging? Finnes det i det hele tatt noe som heter en bærekraftig hytteutbygging? 

Bjørn P. Kaltenborg, seniorforsker, Norsk insitutt for naturforskning har skrevet en interessant kronikk i Aftenposten 22.februar 2022 med tittel: «Bærekraftig hyttebygging er mulig. Men ikke med dagens praksis.»  

Heldigvis har et par kommunepolitikere satt planvask på agendaen

Når jeg ser hvordan hver enkelt kommune i «min» dal (Hallingdal) konkurrerer om å bli størst og best på hytteturisme, lurer jeg på om det vil være mulig også i fremtiden å finne uberørt natur eller gammelt kulturlandskap. Det finnes i alt 14 499 regulerte ubebygde fritidstomter i Hallingdal. Heldigvis har et par kommunepolitikere satt planvask på agendaen. En del av de regulerte fritidstomtene er regulert for over 20 år siden, så det er på høy tid med planvask for å se om reguleringsplanene holder mål etter dagens standarder.

Er det håp om at noen områder vil bli bevart for fremtiden? Områder hvor mine barnebarn fortsatt kan oppleve stillhet eller høre orrhanen spille på morgenen?

Så lenge lokale politikere gis ansvar for å ivareta regionale og nasjonale verdier knyttet til naturvern og friluftsliv, er svaret mitt at det ikke er stort håp. Kortsiktige inntektsstrømmer, som jo er det motsatte av en bærekraftig økonomi, brukes som argumenter for å bli valgt. Godt pakket inn i ord som bærekraftig hytteutvikling og ivaretakelse av naturen.

«Hyttebygging, eller rettere sagt etablering av store konsentrasjoner av moderne fritidshus i utmarken, har økt voldsomt de siste årene. Den store veksten av fritidshus er blant de viktigste årsakene til nedbygging av urørt natur, økende biltrafikk og store klimautslipp.»¹

 Om nedbygging av urørt natur skal kunne stoppes, må det nasjonal styring til. Dessverre.