KRONIKK: Kvinner og den usynlige hånden

‘This is a man’s world’ og vi var nesten tilfredse med hva menn hadde gjort i denne verden helt til kvinner kom inn i bildet. Før det hadde vi ikke et grundig kriterium for å evaluere og sammenligne evner og prestasjoner på menneskelig nivå. Evaluering manglet balanse og tilstrekkelig informasjon, og derfor ble halvparten av menneskenes kapasiteter oversett.  Dette kan sammenlignes med et bilde av et par, der den ene halvdelen er revet opp, og man er nysgjerrig på hvem den andre delen er og hva som skjedde – hva er historien?

Likevel har de kjempet og kjemper fortsatt for å få muligheten til å bidra til samfunnet

Kvinnenes engasjement skaper nye frekvenser. Kontrasten fremhever både likheter og forskjeller, og det bidrar til å identifisere ikke bare de sterke sidene, men også svakhetene for til slutt å styrke dem. Dette handler ikke bare om individuelle prestasjoner, men om bidragene og resultatene av slik deltakelse i den sosiale sfæren, til fordel for det større gode og hele samfunnet.

Adam Smith (1776) diskuterer i sin bok "The Wealth of Nations" fordelene med et fritt marked - et økonomisk system preget av frivillig utveksling med minimale hindringer for inn- og utreise for bedrifter. Smith argumenterer for at individer som handler i sin egeninteresse i et konkurransedyktig markedsmiljø driver økonomisk vekst, innovasjon, effektivitet, lavere priser og forbrukerfordeler. Han introduserer konseptet "den usynlige hånden", som regulerer økonomiske aktiviteter, og utilsiktet kommer samfunnet som helhet til gode.

På samme måte trenger vi en fri sosial markedsplass der kvinner og menn har samme mulighet til å presentere seg selv sammen med sine sosiale produkter, tjenester og enda viktigere deres perspektiver på sosiale spørsmål. Historisk sett, når kvinner fant sjansen til å delta "sosialt", utmerket de seg på forskjellige felt som matematikk, fysikk, kjemi, biologi, medisin, økonomi, samfunnsvitenskap, kunst, og litteratur. Likevel har de kjempet og kjemper fortsatt for å få muligheten til å bidra til samfunnet. Det burde ikke være så vanskelig. Så hvorfor skal kvinner kjempe for å delta? Fordi det er en manns verden?!

Derfor assosieres menn med viktige saker i samfunnet

Hvordan opererer den usynlige hånden i en sosial sammenheng nå?

I århundrer har menn vært de viktigste økonomiske bidragsyterne til familier, og tatt viktige beslutninger innen vitenskap, regjering og religion for nasjoner. Derfor assosieres menn med viktige saker i samfunnet. Det er forståelig at folk blir vant til å se menn overalt som hovedleverandør i alle aspekter av det sosiale livet, og å legge til et nytt element, som kvinner, i ligningen for sosialt bidrag, psykologisk sett, kan utfordre menn mer enn noen gang, men samtidig kan det avlaste en enorm historisk byrde fra menns skuldre, hvis de også kan se det som en mulighet. Det tar tid å bygge en kultur som ikke bare aksepterer nye kjønnsroller, men også skaper nye for begge kjønn. Det kan være utfordrende for et moderne samfunn som Norge, men enda mer problematisk for kulturer med tradisjonelle kjønnsroller. Uten bevisst planlegging, utdanning og funksjonell kulturbygging blir noen forvirret over sin identitet og bidraget i samfunnet og dermed fungerer den usynlige hånden på en irrasjonell måte, og dette er ikke til fordel for samfunnet som helhet.

Ideelt sett burde ikke myndighetene blande seg inn i et sosialt marked i et land som Norge, men Core senter for likestillingsforskning refererer til fortsatte lønnsforskjeller og kvinners status i Topplederbarometer 2022 og i virkeligheten er det slik at i hovedsak er det menn i ledende posisjoner som avgjør hvordan og i hvilken grad kvinner kan bli inkludert, da de har makt og har størst tilgang til ressurser.

Hver dag tar vi valg – for familie, sosiale kontekster, komité på arbeidsplassen, eller kommune- eller nasjonalvalg, og dette gir oss en god mulighet til å reflektere over hvordan vi oppfatter kvinner og oss selv i sammenligning; Hvorfor støtter eller stemmer vi på en kvinne, eller hvorfor avstår vi fra å gjøre det? Er det basert på personlige erfaringer med kvinner i livene våre, eller er det en profesjonell evaluering av deres arbeid? Hvilke følelser påvirker våre beslutninger om kvinners inkludering eller ekskludering? Hva står på spill? Og til hvilken pris? Svarene på disse spørsmålene kan avsløre vår holdning til et fritt sosialt marked og rikdommen til vår nasjon og kanskje oss selv.

Referanse:

Adam Smith (1776) The Wealth of Nations. W. strahan and T. Cadell, London.

Brown, J. (1966). This is a Man's World [Recorded by J. Brown]. On It's a Man's Man's Man's World. New York, NY: King Records.