Lucy Smiths hus (LSH) er en arkitektonisk perle fra sin tidsperiode. Innvendig har Lucy Smiths hus blitt pusset opp opptil flere ganger, noe som preger hver etasje. Men det er grenser for hvor mye større man kan gjøre LSH gjennom uendelige oppussingstiltak med flytting og rivning av vegger.
Før pandemien la man ikke så godt merke til de nye arbeidsverktøyene. Etter pandemien har mange av oss fått en ny arbeidshverdag som innebærer mye digital møtevirksomhet med andre interne og eksterne, både nasjonalt og internasjonalt. Ja, for også fellesadministrasjonen er opptatt av samarbeid utenfor UiO.
Å sitte i et av møterommene er som å sitte i et telt
På dager med mange digitale møter får vi sitte på hjemmekontor. Men konsekvensen er blitt tomme kontorlandskap, og samhandlingen er ikke like stor som før pandemien.
Jeg vil understreke at jeg er tilhenger av å kunne ta hjemmekontor når det passer. Og jeg har full forståelse for at man vil være på hjemmekontor. Å sitte i et av møterommene er som å sitte i et telt. De er ikke lydtette, men lydforurensende. Møtene forstyrrer personene som sitter i åpne landskap ved siden av møterommene.
Når møtene er over, blir støyen gjerne enda mer påtrengende, for ofte er det noen som har mer å snakke om utenfor møterommet, og som ikke tenker over at her sitter det folk og jobber.
Dører mellom kjøkken og landskap er noe vi har ønsket oss i flere år
Jeg synes det er viktig at vi prater sammen, og mange viktige ting skjer utenfor møterommet. Derfor trenger vi rom hvor vi kan snakke høyt uten å forstyrre kolleger i det åpne kontorlandskapet.
Lunsjpauser og små pauser for eksempel ved kaffetrakteren, oppleves også som svært forstyrrende for andre som sitter med konsentrasjonsarbeid i det åpne landskapet. Dører mellom kjøkken og landskap er noe vi har ønsket oss i flere år, men dette er ikke blitt prioritert.
I 10. etasje er det kun møterom, men disse rommene er det stor rift om, spesielt de små. Å booke Hannah Ryggen for tre personer oppleves som råflott.
Det kommer mange forskere til UiO hvert år
Møterommene er dessuten ikke mange nok. Og ikke nok med at det er kamp om de få møterommene vi har. Det er også mye teknisk surr, spesielt med hybridmøter, og de er det mange av på UiO. Ofte er det noe som ikke virker, og mange setter derfor av tid en halvtime før møtet eller dagen før for å sikre at alt det tekniske er på plass.
En løsning i min fantasi er at LSH blir omgjort til et forskerhotell for både lengre og kortere opphold. Det kommer mange forskere til UiO hvert år som skal være her i en begrenset periode, noen i et par uker, andre i ett eller flere semestre. Det betyr at vi trenger både vanlige hotellrom for kortere opphold og leiligheter til forskere som skal være ved UiO i en lengre periode.
LSH vil kunne egne seg godt til et slikt formål der bygget ligger sentralt på Blindern. Her vil gjesteforskerne få et nært forhold til Blindern og vårt vakre campus. De to øverste etasjene kan vi bruke som representasjonsetasjer med restaurant og bar i 10. etasje og møterom i 9. etasje.
Løsningen for fellesadministrasjonen er et helt nytt bygg
Løsningen for fellesadministrasjonen er et helt nytt bygg som for eksempel kan ligge på plenen mellom Sophus Bugges Hus og Meteorologisk institutt, en plen de fleste bruker som transportetappe mellom Humanistisk fakultet og Frederikke.
Her kan man samle alle i fellesadministrasjonen under ett tak og få et bygg som er lett å tilrettelegge for framtidens arbeidsmetoder, og med et godt utvalg av gode møterom og kursrom.
Dette er bare en drøm, men det er ingen tvil om at fellesadministrasjonen har reelle utfordringer med støy, med for dårlig plass og med teknisk utstyr som i for liten grad oppfyller kravene i den nye digitale hverdagen.
Logg inn for å kommentere