KRONIKK: Globalt forskningssamarbeid, utvikling og ringvirkninger

Det langsiktige og tverrfaglige samarbeidet er en forutsetning for å lykkes. Det skal ikke slettes ut med et byråkratisk/politisk pennestrøk!skriver Johanne Sundby om forslaget om å innføre studiepenger i Norge for studenter fra land utenfor EU og EØS. 

KRITISK RØST; Jeg har en slik kritisk røst. Jeg har jobbet med kapasitetsbygging i akademia i «det globale sør» i 30 år, skriver Uniforum-skribent Johanne Sundby. 

Foto: Ola Gamst Sæther

K R O N I K K

I forbindelse med statsbudsjettet har mange kritiske røster reist seg i forhold til at studenter fra områder utenfor Europa skal måtte betale for å studere her i Norge.

Jeg har en slik kritisk røst. Jeg har jobbet med kapasitetsbygging i akademia i «det globale sør» i 30 år. Nå har jeg blitt emerita, men det gir meg også anledning til å se tilbake på hva vi har oppnådd. I de tretti årene har en del mekanismer blitt avviklet. Vi hadde de generøse NORAD-stipendene som ga flinke studenter fra Sør anledning til å ta mastergrad i Norge.

Vårt premiss var dessuten at feltarbeid i stor grad ble gjort i – og var relevant for – hjemlandet

Det gjorde det mulig å bygge opp en internasjonal, engelskspråklig forskerutdanning i internasjonal helse på UIO. Denne mastergrads-utdanningen vant mange priser og har utdannet veldig mange kandidater. I tillegg til Norad-stipendmidlene, som da til slutt forsvant, hadde vi kvotestipender, som ga studenter som reiste hjem anledning til å få studielånet sitt ettergitt. Vi finansierte både master – og dr.grads studenter med slike støtteordninger, i tillegg til at studiene var gratis. Og så kunne studentene ha deltidsstillinger i Norge. Vårt premiss var dessuten at feltarbeid i stor grad ble gjort i – og var relevant for – hjemlandet.

To påstands-baserte  kritikker er reist mot denne formen for utdanning. Den første var at studentene ikke reiste hjem. Det er en påstand som ikke kan dokumenteres godt. Noen gjorde det avgjort ikke, men det betyr ikke at de ikke gjør samfunnsnyttig arbeid. Fire av våre tidligere studenter fra sør har nå konkurrert om – og fått – førsteamanuensis eller professorstillinger på UIO! Men, de fleste dro videre fra Norge. Jeg skal vise noen eksempler nedenfor. Den andre kritikken var at man etter hvert skal flytte utdanningen til sørlige lokale institusjoner.- Det er jeg enig i. Men FØR en kan gjøre det, må man ha svært kompetente lærerkrefter, og de må – dessverre – fremdeles utdannes i nord. Kun et fåtall av institusjoner i de fattigste landene har gode nok dr.grads-programmer enda.  Men mer om det også, nedenfor.

Jeg har nettopp vært i Nepal med den norske forskerskolen i Global Helse. Vi holdt et kurs i veiledningsmetoder for tidligere studenter fra universitetene i Norge, som nå er lærere i sitt hjemland.

I NEPAL: Medisinprofessor emerita Johanne Sundby sammen med fra venstre Ang Shering Sherpa, Poonam Rishal og Narbada Thaba i Katmandu. (Foto:Privat)

Poonam Rishal tok mastergrad på UIO og dr.grad på NTNU. Hun er nå postdoc i Katmandu og en sterk talskvinne for forsking om vold, kjønn og kvinners helse. Narbada Thapa fikk dr. grad gjennom NORAD og forsker på marginaliserte kvinners fødsler og menstruasjon, og  er professor i Katmandu. Ang Shering Sherpa, som er fra Himalaya, er amanuensis i folkehelse i Kathmandu og forsker på kvinners kreft i fjellbygdene. Vi fire møttes nylig til en prat – se bildet!

Det skal ikke slettes ut med et byråkratisk/politisk pennestrøk!

I Malawi styres og ledes sykepleier-universitetet i Blantyre av tre-fire sykepleiere ( Belinda Gombaschika, Lucy Kululanga, Lily Kumbani og Jaqcueline Chinkonde). Dehar tatt dr.graden på UIO. UIO’s æresdoktor fra noen år tilbake, Adress  Malata, er rektor på University of Science og Technology. I Tanzania har flere studier om  HIV og LBGT-grupper ført til stor kunnskap og mange forskere som har bygget kapasitet i det å håndtere tabu, marginalisering og «hard to reach» befolkning, og en solid fagkompetanse i landet.

I Gambia har over 15 master -og dr.grads studenter fra UIO styrt helsetjenesten og helseministeriet i snart to tiår. Mamady Cham har vært direktør for helsetjenesten og sykehusdirektør for fire ulike sykehus. Baba Jeng, Baba Njie, Ebba Secca, Anna Jallow med flere har  ledet ulike departement eller avdelinger. For en måned siden hadde vi en tredje forskerkonferanse i Gambia.

I Etiopia har mangeårige samarbeid på Armauer Hansens Institutt og Universiteter i Addis Abeba og i Jimma gitt master – og doktorgrader til mange forskere og ansatte. Det er fremdels noen igjen som snart skal disputere.

 I Myanmar og Palestina er det likedan, selv om det er land med mye konflikt. Mange forskere derfra har tatt dr.graden. Noen av dem har nå fått stipend for utsatte forskere her i Norge,  fordi den politiske situasjonen er vanskelig, og disse forskerene har turt å ta litt til motmæle.

Listen over oppnådde resultater – i form av forskning og kapasitetsproblemer er svært lang. Andre universiteter kan rapportere om det samme. Det langsiktige og tverrfaglige samarbeidet er en forutsetning for å lykkes. Det skal ikke slettes ut med et byråkratisk/politisk pennestrøk!

 

Emneord: Helse, Nord-Sør-samarbeid, Internasjonalisering, Medisin Av Johanne Sundby, professor emerita ved Det medisinske fakultet
Publisert 17. nov. 2022 11:57 - Sist endra 17. nov. 2022 11:57
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere