KRONIKK: Kvinnesak nytter

Da fødselshjelpen i Maputo ble styrket med et bra sykehus i tillegg til universitetsssykehuset, fant vi at pasienttallet tredoblet seg i løpet av tre måneder. Kvinnene måtte ligge to i hver seng!  Men de godtok det, fordi de overlevde.

Portrett av en kvinne

I KRISE OG KONFLIKT: Det er viktig å styrke småbarnsmødrene, så de blir i stand til å ta vare på barna sine, også i krise og konflikt, skriver Uniforum-skribent Johanne Sundby i denne kronikken.

Foto: Ola Gamst Sæther

I forbindelse med 8. mars i år forfattet jeg noen globale kvinnehelseparoler til Tidsskrift for den norske legeforening. Her er litt faglig utdyping av parolene.

Grunnen til at jeg fokuserte på globale kvinnehelseproblemer, er at gapet er størst der ute. Og at dette har vært mitt forskningsfelt gjennom 25 år på UIO. Man blir verken rik eler berømt av å jobbe med kvinnesak. Ei heller av å jobbe med ting som angår de fattigste landene. Men det er i det globale sør at utfordringene er størst.

... det er flest kvinner som nå er flyktninger, traumatiserte og alene – og med ansvar fra ett, to, kanskje tre små barn

I verden utenfor Norge er likestillingen ikke kommet langt. For eksempel skal man bare dra til USA for å oppleve at det nesten ikke finnes permisjon for kvinner som har født barn, og i alle fall ikke for fedrene.  Og selvbestemt abort er ikke en gang gjengs i de landene vi liker å sammenligne oss med. Likestillingen har blitt satt tilbake av COVID-epidemien, og det er helt tydelig at krig rammer kvinner i mye større grad enn vi tenkte, det er flest kvinner som nå er flyktninger, traumatiserte og alene – og med ansvar fra et, to, kanskje tre små barn.

Kvinners skjebner generelt og helse spesielt, helt fra fødselen av, er knyttet sammen med reproduksjonen, og med den også seksualiteten. Etter mer enn 25 års forskning og politisk arbeid for kvinners helse i fattige land ble jeg altså informert og inspirert til å fremme noen internasjonale paroler for dagen. Her skal jeg utdype det faglige litt mer.

Styrk unge jenters rettigheter. Nei til seksuelle overgrep mot og voldtekt av jenter! 

Det skal være trygt for jenter å ferdes i samfunnet uten å måtte dekke seg til eller ha med anstand. I land som Tanzania, Zambia og Uganda måtte jenter slutte på skolen om de ble gravide. Denne politikken er i ferd med å reverseres.

Men graviditeter hos skolejenter er ikke noe som sjelden hender. Ofte blir de unge jentene utsatt for vold, blir voldtatt eller utsettes for uønskede seksuelle tilnærminger, kanskje mot penger til  skolegang og underhold.  Søker de hjelp etter overgrep, er den ikke bra nok, hverken medisinsk eller juridisk. Melder de det til politiet, blir saken ofte dårlig etterforsket eller henlagt.

Min doktorgradsstudent fra Kenya  har sett på oppfølgingen av voldtektssaker, der unge jenter er ofre, i Kenya. Ikke bare er saksgangen i helsevesenet og politiet uendelig lang og dårlig, med liten omsorg for offeret; men ofte løser partene saken privat i redsel for represalier fra voldtektsmannens familie. Ofte er voldtekten begått av en som står jenta nær også, som f.eks mannen til søsteren.

Det er feil at seksualundervisning fører til større uønsket seksuell aktivitet. Det er omvendt

Styrk seksualundervisningen og tilgang på prevensjon til alle som er seksuelt aktive!

God seksualundervisning finnes altfor få steder. Noen ganger dreier den seg bare om å preke om seksuell avholdenhet. Undervisningen må ta høyde for at unge er seksuelt aktive, og må også kobles sammen med helsetjenester som kan gi tilpassede prevensjonsmidler, som ikke koster skjorta. Også ugifte jenter må få gode helsetjenester for seksuelle problemstillinger.

Kvinner bør ha tilgang på god og riktig testing for seksuelt overførbare sykdommer og lære å beskytte seg mot dette.  Det er feil at seksualundervisning fører til større uønsket seksuell aktivitet. Det er omvendt. HIV/AIDS epidemien har lært oss at det kan være livsfarlig å la være å utstyre unge mennesker med kunnskap og kondom! Kommunikasjonen bør starte i hjemmet og følges opp på skolen og i helsevesenet.

Beskytt jenter mot skadelige praksiser!.

Omskjæring av jenter er på retur, men det er fremdeles altfor mange barn som omskjæres i det globale sør. Omskjæring er vold mot kvinner, det er normalt og viktig vev som fjernes. Ofte begrunnes det med kultur, religion eller nødvendig for ekteskap.  Kampanjer som omfatter viktige mennesker i lokalsamfunnene, som religiøse ledere og lærere, forhindrer til en viss grad praksisen.

Noen kulturer argumenterer for omskjæring som nødvendig for å gifte bort jenter, men menn kan faktisk læres opp til å ønske seg intakte kvinner. Det er også alt for mange barneekteskap og barnefødsler hos barn. Jenter tas som nevnt  ut av skolen fordi de blir gravide, for å bli hushjelper eller fordi guttene prioriteres i utdanning. Barneekteskap bør forbys. Skolegang – både for jenter og gutter - bør være obligatorisk og gratis. Altfor mange jenter tas ut av skolen før de har fullført grunnskole. Enda færre får videregående opplæring, eller jobb.

Gi bedre fødselshjelp der kvinnene bor!

Det er fremdeles farlig å gå gravid og føde i de fattige landene, og fødselshjelpen er for dårlig. Tradisjonell fødselshjelp bygges ned eller forbys, mens jordmødre og sykepleiere er underbetalte, marginaliserte  og umyndiggjorte.  I en studie en dr .grads-student gjorde i Malawi, viste det seg at på landets største fødeavdeling var en stor andel av jordmødrene dokumenterbart utbrente. Dessuten er det slik at viktige livreddende tjenester som keisersnitt eller blodtransfusjon ikke utføres og transport til et bedre utrustet sykehus kan være dyr, lang og kronglete. Ofte mishandles kvinnene  på sykehusene; både verbale overgrep og fysisk mishandling- f eks at kvinnen blir slått eller bes holde kjeft -  er dokumentert.  

Konsekvenser av dårlig fødselshjelp er at folk skygger unna, eller at  mor og barn dør, eller får varige skader, f eks fødselsfistler. En av mine malawiske studenter påviste at fistler er sterkt skambelagt og kvinnene lider i stillhet og er utsatt for stigma. Å styrke helsehjelpens kvalitet ved fødsler, gjør at flere søker hjelp i tide. Da fødselshjelpen i Maputo ble styrket med et bra sykehus i tillegg til universitetsssykehuset, fant vi at pasienttallet tredoblet seg i løpet av tre måneder. Kvinnene måtte ligge to i hver seng!  Men de godtok det, fordi de overlevde.

Fokuser på mental helse hos gravide og småbarnsmødre som er på flukt!

Altfor mange kvinner har fødselsdepresjoner og føler avmakt, spesielt i konfliktsituasjoner der de har måttet forlate hjemmet sitt. Ofte er kvinnene alene med barna sine i flyktningsituasjonene. Likevel har de hovedansvaret for familiens ve og vel.

Covid har også forverret situasjonen for tusener. Situasjonen er prekær for kvinner i utenlandske flyktningeleirer eller på flukt i eget land; opp til 70 % har en dokumenterbar mental lidelse. Det er viktig å styrke småbarnsmødrene, så de blir i stand til å ta vare på barna sine, også i krise og konflikt. Det finnes gode selvhjelpstilnærminger, som er testet i flyktningeleirer blant annet i Uganda og har effekt på kvinnenes situasjon. Disse bør bedres enda mer, og skaleres opp.. Nå, som det er flere flyktninger enn noen gang, må en virkelig jobbe med gode og sensitive tilnærminger. Det haster!

Restriktive abortlover fører ikke til færre aborter, bare seinere og farligere aborter

Gi alle kvinner som trenger det, adgang til abort!

Det er flere og flere land som liberaliserer abortlovene sine, især i Latinamerika, siste land ut er Argentina, Colombia og Mexico. Og noen land, f eks Polen, som gjør det vanskeligere. Uønskede og ikke planlagte graviditeter er vanlig i hele verden. Restriktive abortlover fører ikke til færre aborter, bare seinere og farligere aborter. Liberal adgang til abort, især medisinsk, minker dødeligheten hos kvinner i ung alder, men fører ikke til flere aborter. Tidlige aborter er så å si ufarlige.

Helsetjenester knyttet til tiden etter abort er viktig, også tjenester som behandler komplikasjoner av illegal abort, som gir god prevensjonsveiledning og styrker kvinnens kunnskap om seksualitet. I Burkina Faso har vi dokumentert at det er stor sosial ulikhet i tilgang på abort, og at medisinsk trygg, men  illegal abort er mulig å få for de som klarer skaffe midler.  Etter-abort- helsetjenester sikrer at kvinner ikke lenger dør av illegal abort.

Vi har brukt mye av forskningstiden vår på å forske på helsespørsmål som rammer unge kvinner i fattige land, og vi har jobbet med lokale forskere som har fått bygget kapasitet, og som har fått doktorgrad og kompetanse. Mye av det vi har gjort, er omsatt i politikk, men det tar lang tid å nå fram. Kunnskap produsert lokalt, av lokale forskere, har større endringskraft. Jeg er nå blitt emerita, men jeg er glad for at jeg har kunnet drive på med dette i en lang forskerkarriere. De sporene jeg ser i mine unge rekrutter gjør meg glad og stolt. Kvinnesak nytter.

(En kortversjon av denne kronikken ble først publisert i Tidsskriftet 8. mars 2022)

Emneord: Globalisering, Helse, Medisin Av Johanne Sundby, professor emerita ved Det medisinske fakultet
Publisert 10. mars 2022 11:14 - Sist endra 10. mars 2022 11:14
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere