KRONIKK: Akademia i Afghanistan i eksistensiell krise

Norges universiteter og myndigheter må bidra til å redde de siste bitene av en hardt kjempet fremgang for en generasjon som Norge har vært med på å bygge opp de siste 20 årene i Afghanistan.

Portrett av en mann foran Universitetsplassen

MED EN ENKEL BESTEMMELSE: Den største trusselen mot utdanning har kommet nå: Talibans politiske makt. Taliban trenger ikke lenger å bombe en skole for å stoppe 200 elever fra utdanning. Taliban kan nå frata millioner av barn rett til utdanning med en enkel bestemmelse, skriver Zahir Athari i denne kronikken. (Arkivfoto)

Foto: Martin Toft

K R O N I K K

Talibans maktovertakelse i august 2021 var et grusomt tilbakeslag for Afghanistan som skjedde akkurat da vi alle håpet at landet var på vei ut av den endeløse volds- og krigslabyrinten. Kollapsen annullerte på brutalt vis det millioner av unge drømmere og hele folket i Afghanistan hadde oppnådd de siste 20 årene.

Allikevel er det en ting som ikke har endret seg, nemlig skoleangrep i det fattige området Dasht-e-Barchi, vest for Kabul, hvor den undertrykte minoriteten hazara-folket bor. Den 19. april ble en ungdomsskole med tusener av studenter angrepet med en serie av bomber. Taliban sier at de kun har drept 6 og skadet 11, mens lokale kilder rapporterer opp til 100 drepte og skadede. Men mørketallene er store.

Skoleangrep som krigsstrategi

Skole og utdanning er Talibans erkefiende. Taliban har gjennom to tiår utpekt skoler og utdanningsinstitusjoner som legitime angrepsmål. De har brent ned og bombet tusener av skoler over hele landet siden 2001. Rapporten «Knowledge on Fire: Attacks on Education in Afghanistan» fra CARE Norge (september 2009) registrerte det slik:

Taliban-talsmann Qari Yusuf Ahmadi fortalte journalister "Vi har brent noen skoler hvor anti-islamsk innhold ble undervist”, og han fordømte videre skoler hvor barn ble undervist på måter som bryter med Islam. "Mange endringer ble gjort i lærebøkene. For eksempel pleide bokstaven A å være for Allah, men i disse lærebøkene brukes A for 'Anar' [granateple]. J pleide å være for Jihad, men i disse bøkene har J stått for 'Jowari' [mais]. Vi vil ikke tillate slike endringer," sa han.

 

Taliban ville ha gamle «Jihad» skolebøker

På 1980-tallet, under krigen mot Sovjetunionen i Afghanistan, produserte Nebraska Universitet på oppdrag fra USAID 4 millioner «radikale islamistiske» skolebøker med hovedbudskap som «vantro er vår fiende» og «fylt med innhold om Jihad og tegninger av våpen, kuler, soldater og miner. Taliban brukte  til og med de amerikanskproduserte bøkene senere», ifølge avisa Washington Post .

Da den nye regjeringen i Afghanistan etter Talibans kollaps i 2001 begynte å produsere et nytt skolepensum uten radikalt islamistisk innhold, reagerte Taliban med å angripe skoler. The Global Coalition to Protect Education (GCPEA) registrerte bare i årene 2015 til 2019 mer enn 1000 angrep på skoler i Afghanistan.

Blomstring i brann

Taliban klarte allikevel ikke å stoppe barn og unge fra utdanning. Tvert imot økte det totale antall elever i grunnskolen fra rundt 0,9 millioner til 9,2 millioner mellom 2001 og 2015. Andelen jenter økte fra nærmest null til 39 prosent. Antall offentlige universiteter og høyere utdanningsinstitusjoner økte fra syv til 39, og private universiteter fra 0 til 121. Antall studenter steg fra 7000 til 197 247 innen 2019. Andelen kvinnelige studenter bare ved offentlige høyere utdanningsinstitusjoner økte fra null til over 54 prosent i 2019.

Nå kan det kollapse

Den største trusselen mot utdanning har kommet nå: Talibans politiske makt. Taliban trenger ikke lenger å bombe en skole for å stoppe 200 elever fra utdanning. Taliban kan nå frata millioner av barn rett til utdanning med en enkel bestemmelse. Slik har de gjort med jenteskoler den 20. mars. De kan omgjøre hele humaniora-, samfunnsvitenskapelige- og juridiske fakulteter til madrasa-lignende skoler. Dette er de systematisk i gang med nå. Hvis noen studier antas som uforenlige med deres tolkning av islam, legges de ned. Slik ble landets eneste musikkutdanning ved Universitetet i Kabul stengt.

Hvis det fortsatt finnes noen universiteter, er det bare i navnet, ingen akademisk frihet, ingen akademisk kvalitet og nesten ingen akademiske ansatte.

De få som tør å motstå Talibans bestemmelser, blir enten fengslet, forsvunnet, torturert eller drept. Kvinneaktivister som kjempet langt og hardt for rett til utdanning, ble arrestert, torturert og stilnet, akkurat da Taliban var i dialog med norske og vestlige diplomater på Soria Moria hotell i Oslo. Jeg er ikke imot dialog med Taliban, men man må se på deres brutale handlinger mot kvinner, minoriteter og utdanning, osv.

Hjerneflukt

En anonym professor fra Universitetet i Kabul sa til avisa Ettilaatroz at Taliban med organisert og systematisk press ønsker å tvinge akademiske ansatte ut. Så kan de ta inn sine egne og overta kontrollen over akademia. Ifølge en undersøkelse fra BBC har 229 akademiske ansatte bare fra universitetene i Kabul, Balkh og Herat flyktet. Et eksempel er Fine Arts - instituttet ved Universitetet i Kabul, som ikke har noen undervisning i visuelle og sceniske studier i 2022 fordi alle instituttets 22 akademiske ansatte har forlatt landet. Det finnes veldig få akademiske ansatte igjen ved instituttene for litteratur, lingvistikk, journalistikk, statsvitenskap og sosiologi ved Universitetet i Kabul.

River ned «vestlig» høyere utdanning

Talibans minister for høyere utdanning, Abdul Baqi Haqqani har kommet med en tydelig advarsel om at de som utdannet seg mellom 2001 og 2021 er til «ingen nytte»; Taliban skal ta et oppgjør med «vestlige hedenske» universiteter; studentene må utdannes «etter verdier» og «på en måte som gagner oss». Han oppfordret studenter til å ta sharia-studier ved å understreke at ingen av Talibans ministre har akademisk bakgrunn, mens alle er islamske lærde, geistlige og religiøse ledere.

Angrep fra alle kanter

Rektor ved UiO Svein Stølen og rektor Sunniva Whittaker ved UiA skrev etter Talibans maktovertakelse at «Afghanistans hjernekraft» er under angrep. I tillegg til Talibans angrep kommer terroristenes bombeangrep, fattigdom, generell krig og ustabilitet og verdenssamfunnets manglende oppmerksomhet. I et samspill kan disse faktorene fullt ødelegge akademia, kunst og kultur i Afghanistan. Dette er det Taliban vil fordi de tror at vitenskap og akademisk frihet er selve grunnlaget for avgudsdyrkelse.

Etablerer 4244 madrasaer (koranskoler)

Etter avvikling av akademia er etablering av madrasa et annet prioritert mål for Taliban. Talibans utdanningsminister Noorullah Munir har nylig offentliggjort at Taliban planlegger å bygge opp 3 til 10 madrasaer i hvert distrikt i Afghanistan. Det vil utgjøre ca. 4244 madraser i hele landet hvor millioner av barn skal bli undervist om jihad og Talibans islam. Et slikt Afghanistan kan bli en mye større trussel mot fred og demokrati for hele verden i framtiden.

Behovet for solidaritet

De største taperen i den nåværende situasjonen i Afghanistan er den unge, utdannede generasjonen som Norge og Europa har vært med på å oppmuntre og støtte de siste 20 årene. En generasjon som har satset alt på utdanning, ytringsfrihet, kunst, menneskerettigheter og demokrati. Men nå lider de under Talibans brutale sverd. De føler seg sviktet av vesten.

 

Emneord: Afghanistan, Menneskerrettigheter, Akademisk frihet Av  Zahir Athari, vitenskapelig assistent på MulitLing - Senter for flerspråklighet ved UiO
Publisert 19. mai 2022 04:30 - Sist endra 19. mai 2022 20:43
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere