Den norske regjeringen har foreslått å innføre en studieavgift for studenter utenfor EØS-området og Sveits fra og med høstsemesteret 2023. Avgiften skal minimum dekke kostnadene til utdanningsinstitusjonen og vil gjelde for nye studenter. Norge er ett av svært få land i verden som har gratis universitets- og høyskoleutdanning for utenlandske studenter.
Hovedargumentene for å innføre studieavgift er at norske studenter betaler når de studerer i utlandet, derfor burde utenlandske studenter betale her og at det er ikke fornuftig å bruke 5 milliarder i året av fellesskapets penger på dette. Står disse argumentene og kan vi se annerledes på dette?
Vi betaler når vi studerer i utlandet, de burde betale her
Der er få land hvor norske studenter må betale svært høye studieavgifter som bare delvis blir dekket av Lånekassen. Det er De forente stater, Australia, og andre rike land. Det er urettferdig at studenter fra fattige land må betale en høy pris hovedsakelig for urettferdig utdanningspolitikk i disse høyinntektslandene som tvinger studenter til å samle opp høy gjeld.
For 21 år siden dro jeg fra Albania for å ta mastergrad i internasjonal rett i Nederland. Jeg ble svært overrasket da jeg fant ut at jeg betalte minst 5 ganger mer i studieavgift enn studenter som kom fra EU/EØS og Sveits. Det var ikke et lånekasse- system i Albania verken på den tiden eller nå. Mine foreldre i Albania som tjente lite måtte ta på seg en høy gjeld for å sende meg til dette masterstudiet, og en nær venn fra Sveits betalte mer enn halvparten av studieavgiften for å støtte meg. Hadde det ikke vært for støtten deres, hadde jeg ikke vært professor i dag.
Jeg ser at mange familier i fattige land vil ha lignende dilemmaer som min egen familie for 21 år siden. Og det var ingen sikkerhet for at jeg ville lykkes eller at jeg ville få gode jobbmuligheter etter å ha fullført dette studiet.
Er det fornuftig å bruke 5 milliarder i året av fellesskapets penger på dette?
Det korte svaret er ja. Norge bidrar med en betydelig del av sitt offentlige budsjett til internasjonal bistand og samarbeid. En del av bærekraftmålene som Norge har bidratt mye med inkluderer SDG 4, kvalitetsutdanning, SDG 10, reduserte ulikheter, SDG 16, fred, rettferdighet og sterke institusjoner, og SDG 17 partnerskap for målene. Det er ikke nok for norske politikere å sparke SDG-ballen på offentlige arrangementer.
Enda viktigere er det å hjelpe andre land til å oppnå dem. Å utdanne unge mennesker fra hele verden er den beste måten å gjøre det på. Høyere utdanning skal være et felles gode, ikke noe man trenger å forgjelde seg selv (høyt, eller i det hele tatt) for å få. Disse 5 milliarder kronene kunne sees og telles som en del av det norske bidraget for å oppnå bærekraftmålene og en bedre verden.
Til slutt
Norge har vært et godt forbilde for verden når det gjelder likestilling og gratisprinsippet for høy utdanning. Det ser ut til at det ikke skal være sånn lenger. Det er svært beklagelig at det skjer under en sentrum-venstre-regjering som har sviktet sin egen Hurdalsplattform.
Norge vil ikke få mye penger ut av studieavgift fra studenter fra fattige land utenfor EØS-området og Sveits. Mange studenter fra fattige land vil ikke få en mulighet å få høykvalitetsutdanning i Norge og studieprogrammene våre vil savne deres perspektiver og levde erfaringer. Verden vil miste et godt forbilde i Norge. Og når studieavgift er innført for studenter fra utenfor EØS-området og Sveits, vil den samme logikken brukes for å innføre stadig høyere (studie)avgifter for norske studenter i framtiden.
Logg inn for å kommentere