DEBATT: Språk og politikk: Vi nedprioriterer norsk

Jeg er enig i at vi er i ferd med å bli kulturelt og språklig fattigere. Men det er ikke bare fordi vi kutter ut andre fremmedspråk enn engelsk. Det er også fordi vi nedprioriterer norsk, skriver professor Mariel Aguilar-Støen ved Senter for utvikling og miljø på Universitetet i Oslo. 

Portrett av ei kvinne ute

Hvis det bare undervises på engelsk, blir det vanskelig å vedlikeholde norsk fagspråk, skriver professor Mariel Aguilar-Støen på Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo. 

Foto: Anna Erikssen Rio

Den nye Fullføringsreformen som foreslår en innskrenkning av fremmedspråkundervisningen i videregående, har skapt debatt. I kjølvannet av den skriver prorektor Bjørnerud Mo, viserektor Gornitzka og dekan Helland i rektorbloggen at språk er nøkkelen til forståelse for kulturarv og historie. De er skuffet over at mens EU har en ambisiøs politikk for flerspråklighet og fremmedspråkopplæring i hele utdannings- og livsløpet ser Norge ut til å nøye seg med norsk pluss engelsk. De konkluderer med at «dette er en språkpolitisk revers som vil gjøre Norge kulturelt fattigere». Jeg er enig i at vi er i ferd med å bli kulturelt og språklig fattigere. Men det er ikke bare fordi vi kutter ut andre fremmedspråk enn engelsk. Det er også fordi vi nedprioriterer norsk.

Jeg mener at UiO må tenke internasjonalisering og språkpolitikk sammen for å sikre kvalitet i undervisning, forskning og administrasjon; men også som et ledd i bedre integrering av internasjonale studenter og forskere i UiOs akademisk felleskap og i det norske samfunnet forøvrig.

Siden 2005 ble internasjonalisering inkludert som et eksplisitt mål for Norge i Universitets- og høyskoleloven. Dette vil videreføres i den nye loven om universiteter og høyskoler som behandles av Stortinget nå. Engelsk ble mer vanlig, ikke bare som publiseringsspråk, men også som undervisningsspråk da flere og flere engelskspråklige programmer ble etablert for å tiltrekke oss internasjonale studenter. Som en uforutsett effekt av dette har bruken av engelsk i akademia økt på bekostning av andre språk, inkludert norsk. Kulturdepartementet pekte på denne utfordringen i 2008, og foreslo «parallellspråklighet» som en løsning. Ordet «parallellspråklighet» ble brukt av en språkpolitisk referansegruppe under Nordisk råd allerede i 2004. Det betyr en systematisk sidestilling av to eller flere språk i akademisk sammenheng.

I den norske konteksten betyr det at høyere utdanningsinstitusjoner bør satse på nasjonalspråkene og andre språk slik at alle brukes parallelt. Universitetets- og høgskolerådet vedtok i 2007 anbefalingen i en rapport utarbeidet av en komité nedsatt av UHR at høyere utdanningsinstitusjoner burde utarbeide språkpolitiske retningslinjer som sikrer parallellspråklighet, med norsk som nasjonalfagspråk og engelsk som internasjonalt fagspråk (s. 5).

Norsk og engelsk er å anse som parallellspråk i norsk høyere utdanning, men høyere utdanningsinstitusjoner i Norge fikk et lovpålagt ansvar for ivaretakelse av norsk fagspråk i 2009. Dette ansvaret er viktig ikke bare for universitetene men for samfunnet forøvrig fordi, som rapporten «Språk i Norge, kultur og infrastruktur» påpeker, fagspråket følger kunnskapen som blir brukt av store deler av samfunnet. Studentene tar med seg videre i arbeidslivet fagspråket de lærer i sin utdanning. Hvis det bare undervises på engelsk, blir det vanskelig å vedlikeholde norsk fagspråk. Det er uklart hvilke midler Kunnskapsdepartementet bruker for å stimulere at vi oppfyller dette ansvaret. På ‘internasjonalisering’ blir man derimot målt hele tiden.

Det er uklart for meg hva det betyr for UiO at man har et lovpålagt ansvar for vedlikehold og videreutvikling av norsk fagspråk, eller hvordan vi skal jobbe med parallellspråklighet. På UiO er et for dårlig tilbud i norskopplæring en stor utfordring for internasjonale forskere og studenter. Jeg mener at UiO bør utarbeide en språkpolitikk som balanserer internasjonalisering, parallellspråklighet og ansvaret for å vedlikeholde og videreutvikle norsk som fagspråk.

 

Emneord: Universitetsstyrevalget 2021, Språkpolitikk Av Mariel Aguilar-Støen, professor ved Senter for utvikling og miljø, Universitetet i Oslo
Publisert 19. mai 2021 12:17 - Sist endra 19. mai 2021 12:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere