DEBATT: Norge må ha tydelige forskningsambisjoner

Forskning i verdensklasse er ikke en utgiftspost på statsbudsjettet, men en investering i fremtiden.

To menn og tre kvinner står i Universitetshagen i Oslo

TYDELIG: I pandemien ble det tydelig at vi trengte biologien, den medisinske forskningen, kunnskapen om ulike politiske systemers reaksjon på krisen, farmasøyten, bedriften som kan produsere medisiner og økonomen og psykologen som analyserer effekten av ulike tiltak på mennesker og samfunn, skriver rektoratet ved Universitetet i Oslo: F.v. Per Morten Sandset, Åse Gornitzka, Svein Stølen, Mette Halskov Hansen og Bjørn Stensaker. 

Foto: Ola Gamst Sæther
Av og til føler vi at norske politikere har resignert. Alle vet at vi skal gjennom en stor omstilling, skape nytt grønt næringsliv med nye arbeidsplasser, og det skal skje på en måte som er sosialt rettferdig og demokratiet verdig. Alle er enige om at forskning og høyere utdanning er et avgjørende grunnlag for dette. Likevel - de fagre ord følges av reduserte bevilgninger.
Det er ikke en engangsinvestering
Samfunnet trenger forskning. I pandemien ble det tydelig at vi trengte biologien, den medisinske forskningen, kunnskapen om ulike politiske systemers reaksjon på krisen, farmasøyten, bedriften som kan produsere medisiner og økonomen og psykologen som analyserer effekten av ulike tiltak på mennesker og samfunn. Men vi kunne ikke forutse at pandemien kom på akkurat dette tidspunktet, og vi kunne ikke overskue alt den måtte kreve av kunnskap. Denne «forskningens beredskap» krever målrettet innsats over lang tid. Det er ikke en engangsinvestering. Det ofte uten man er sikker på når resultatene kan komme samfunnet direkte og målbart til gode. 
 
Derfor investeres det i forskning. USA og Tyskland har passert 3% av BNP investert i forskning og utvikling. Sør-Korea har satt et ambisiøst mål om 5%. Kina har på kort tid klart å bli verdens nest største kunnskapsinvestor. Sammen med Japan står disse landene for cirka 65% av verdens samlede utgifter til forskning og utvikling. EU (særlig Tyskland) som hever innsatsen betydelig. Alle disse satser tungt og tenker langsiktig. 
 
Norge har i dag gode forutsetninger for å hevde seg i konkurransen om å skape ny og viktig kunnskap og kunnskapsbasert næringsliv. Vi har i dag toppforskningsmiljøer innen en rekke felt som er sterkt etterspurt i en tid preget av pandemi, digitalisering, klimakrise, økende global ulikhet og trusler mot demokratiet. Disse miljøene må utvikles videre. Samarbeid og konkurranse går hånd i hånd i forskningen, og som et lite land er vi helt avhengig å samarbeide med de beste. Derfor må vi videreutvikle våre sterke forskermiljøer som har etablerte og langsiktige forskningssamarbeid med de fremste forskermiljøene over hele verden. Vi er i dag ofte attraktive samarbeidspartnere i EU-forskning, og vi inngår i partnerskap med de beste universitetene i USA, Asia og resten av verden. 
Det er fort gjort å bygge dem ned
Ingen bør ta for gitt at Norge klarer å holde denne posisjonen. Det krever vedlikehold av eksisterende topp-forskningsmiljøer, og videreutvikling av nye. Prioritering er krevende. Det forstår også vi, men kuttene vi nå opplever i økonomien til universiteter og til Forskningsrådet rammer hardt og treffer Norge som kunnskapsnasjon. Vi er i en situasjon hvor universiteter må redusere aktivitet. Det betyr i klartekst at vår internasjonale konkurranseevne svekkes, og vi risikerer å bli mindre attraktive som samarbeidspartnere. Det tar tid og ressurser å bygge internasjonalt sett sterke forskermiljøer. Det er fort gjort å bygge dem ned. Det er en viktig forståelse i en tid som skriker på tydelige ambisjoner og visjoner for norsk forskning. Forskning i verdensklasse er ikke en utgiftspost på statsbudsjettet, men en investering i fremtiden.
Emneord: Forskning, Forskningspolitikk, Universitetspolitikk Av rektoratet ved UiO: Åse Gornitzka, Mette Halskov Hansen, Bjørn Stensaker, Per Morten Sandset og  Svein Stølen
Publisert 14. des. 2021 17:01 - Sist endra 14. des. 2021 17:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere