KRONIKK: Den vanskelige tverrfagligheten

Vi trenger både forståelse av biologiske og atferdsmessige mønstre som gir økt risiko for sykdom, og om menneskelig adferd, irrasjonalitet og valg, skriver medisinprofessor Johanne Sundby i denne kronikken. 

Portrett av ei kvinne

BARRIERER: Hvis vi forsøker å jobbe virkelig tverrfaglig, møter vi økonomiske og strukturelle barrierer, skriver Uniforum-skribent Johanne Sundby. 

Foto: Ola Gamst Sæther

K R O N I K K

Jeg jobber med samfunnsmedisin. Det er et fagfelt som empirisk klemmer seg inn mellom biomedisin og klinikk, samfunnsvitenskap av ulik type, og som handler om de mange og deres forhold til det samfunnet vi lever i, ikke om individet og individets blodomløp.

Kjært barn har mange navn. Innenfor vitenskap om helse jobber vi med helsevitenskap, basalmedisin, fysiologi, anatomi, patologi, biologi, fra «hele mennesket» til en enkelt celle; og dessuten med vitenskap om helseprofesjonene, som sykepleievitenskap. Innenfor samfunnsmedisinen har det dukket opp sub-kategorier av tradisjonelle humanistiske og samfunnsfaglige tradisjoner: Medisinsk antropologi, medisinsk sosiologi, helsepsykologi, medisinsk humaniora/historie, og helseadministrasjon, helseledelse og helseøkonomi, i tillegg til samfunnsmedisinens kjerneområder: epidemiologi og forebyggende medisin, og sosialmedisin. Det er etter hvert mange som skal tenke, forske og mene noe om helse, og noen ganger er det skarp uenighet mellom de ulike synsmåtene og metodiske tilnærmingene, og noen ganger kamp om ressursene.

Nå, midt i pandemien, er det åpenbart at man faktisk trenger veldig mange tilnærmingsmåter for å forstå hvordan en sykdom forårsaket av et lite virus kan spre seg, lage uro, ødelegge strukturer i samfunnet, og hvilke konsekvenser dette får. Vi trenger også rask kunnskap om intervensjoner som eventuelt kan stoppe epidemien, og veldig nøyaktig kunnskap om virusets struktur, vaksiner, smittemåter og overlevelse. Av de fagområdene jeg har ramset opp ovenfor her, er de fleste aktuelle.

I en globalisert verden, med raske forflytninger av folk, dyr og matvarer, får vi økende fare for spredning av infeksjoner

Dette gjelder også for mindre dramatiske helseutfordringer enn pandemier. Sykdomsbilder og sykdomsutfordringer endrer seg. Da folk flyttet sammen i landsbyer langs vann og elver, og økende transport via vannveier, fikk vi svære utfordringer med vannbåren smitte, som tyfus og diaré, fra avføring til drikkevann. I raskt voksende industrialiserte storbyer ble luftforurensning en alvorlig helseutfordring (smog, f. eks.), og trangboddhet i små leiligheter ga grobunn for tuberkulose. I en globalisert verden, med raske forflytninger av folk, dyr og matvarer, får vi økende fare for spredning av infeksjoner.  I lang tid har vi visst at mange av den moderne tids vestlige sykdommer handler om levekår og livsstil. Fedme og overvekt handler om alt fra landbruksproduksjon, matvaretilbud og subsidier, manglende kropps-aktivitet og stillesitting som årsaker, til høyt blodtrykk, diabetes og hjerteproblemer som resultat.

Mitt hovedanliggende er at vi ikke kommer til mål med bare en eller to av fagfeltene for å skjønne hvilke risikofaktorer vi utsettes for når samfunn endres, hvordan sykdom oppstår, hvordan sykdom spres, og at vi ikke kan klare oss med bare en metode for å forstå hvor vi skal og hvordan vi kommer dit hen at vi kan gjøre noe med det. Jeg tenker at det for oss, i den store grøten av helseprofesjoner, er viktig å tenke ut over vår egen metode og vårt eget ståsted. Helseforskning er annerledes enn mye annen grunnforskning, fordi mandatet ofte er å endre; til syvende og sist ønsker vi oss kunnskap om hvordan man kan oppnå bedre helse.

Og da trenger vi ikke bare de ulike forståelsesformene, men en respekt for og kunnskap om bidragene fra alle tilnærminger. I min vandring i metodeverdenen får jeg ofte høre at «antropologi kan ikke si noe om årsaker til sykdom» - eller at «epidemiologi skjønner ikke hvorfor folk handler som de gjør». Og det er helt riktig. Vi trenger både forståelse av biologiske og atferdsmessige mønstre som gir økt risiko for sykdom, og om menneskelig adferd, irrasjonalitet og valg. Altså må jeg som epidemiolog (og jeg er utdannet både som kliniker og i epidemiologi) skjønne mer av menneskelig samhandling og tenking, politikk og styringssystemer, prioriteringer og valg), samtidig som de som kommer fra samfunnsfagene må forstå og vise respekt for de mer biomedisinske rammene.

Hvis jeg påtar meg veilederoppgaver på et annet fakultet, får jeg ikke uttelling for tiden jeg bruker

Jeg mener ikke at vi skal bli metodiske dilettanter, snarere tvert om. Jeg mener vi må bli svært gode på metodiske tilnærminger, både det å gå i dybden og i det å bruke mega-data og avansert statistikk. På den annen side har vi fremdeles en lang vei å gå når det gjelder å samhandle i forskning. Vi er fremdeles delt opp – på universiteter og høyskoler – etter de gamle skillelinjene, som ofte handler om metodiske og tematiske avgrensninger. Hvis vi forsøker å jobbe virkelig tverrfaglig, møter vi økonomiske og strukturelle barrierer. På mitt fakultet kan en dr. grads vurdering bare ha en «tredjeopponent» eller disputasleder fra eget fakultet, selv om oppgaven er fra en disiplin som kunne vært vurdert i f. eks. sosiologi. Hvis jeg påtar meg veilederoppgaver på et annet fakultet, får jeg ikke uttelling for tiden jeg bruker.

Covid-19-epidemien  har presset fram en mulighet for rask forskning, forskning med relevans, tverrfaglig forskning, og samhandling, fordi alle skjønner at det er viktig NÅ. La oss håpe at en varig virkning av dette er en endring i grunnpremissene for å forske tverrfaglig på slike fenomener. Innen helsefaglige forståelsesrammer er helse det samlende element. Forskere fra tilgrensende disipliner, som mener de vet eller kan noe om dette, må vise respekt for de grunnleggende elementene i anvendt arbeid med helse og medisin, og kunne samtale med og samhandle med, aktører i feltet.

 

Emneord: Medisin, samarbeid, Forskning, Arbeidsforhold Av Johanne Sundby, medisinprofessor, Universitetet i Oslo
Publisert 14. jan. 2021 12:15 - Sist endra 14. jan. 2021 12:17
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere