DEBATT: Er Det juridiske fakultet klar for fremtiden?

Akademia står i en brytningstid som reflekterer samfunnets økende oppmerksomhet om og satsing på omstilling til bærekraft. Dette fremgår klart av UiOs Strategi 2030. Det er nå også ettertrykkelig fastslått i den nye formålsparagrafen i universitets- og høgskoleloven, hvor bærekraft fremheves som en del av akademias overordnede formål. I Det juridiske fakultetets strategiutkast er bærekraft derimot så vidt bare nevnt. Det er etter vårt syn utilstrekkelig.

Det juridiske fakultets strategi bør være en bærekraftstrategi

Fakultetets strategi bør også være en bærekraftstrategi. Dette bør bygge på et forskningsbasert bærekraftskonsept og legge til rette for at bærekraft integreres i forskning og undervisning. Slik kan fakultetet møte samfunnets behov for forskning som bidrar til omstillingen til bærekraft, og gi alle fakultetets studenter grunnleggende kompetanse om hva bærekraft betyr i en rettsvitenskapelig kontekst. Bærekraft bør også integreres i fakultetets drift, slik at fakultetet kan bidra til at UiO kan være en drivkraft for bærekraftige innkjøp og drift på alle områder.  

Omstilling av forsknings- og undervisningskompetanse

Omstillingen til bærekraft krever omstilling av vår forsknings- og undervisningskompetanse. Vår forskning må kunne bidra til å identifisere, utforske og løse de rettslige problemer omstillingen reiser. Vi må kunne utdanne de jurister som akademia, offentlig sektor og privat sektor i økende grad vil trenge. Ett eksempel blant mange for å vise relevansen av dette er at et av Norges ledende advokatfirmaer har etablert «Sustainability Law» som et eget område. Vi ønsker slike initiativ velkommen. Samtidig må vi sørge for at Det juridiske fakultet er i forskningsfronten – og tilbyr undervisning basert på denne forskningsfronten. Vi ser dette også i sammenheng med behovet for etter- og videreutdanning. Dette er et eget punkt i Utviklingsplanen UiO og den har vårt fakultet inngått, men er ikke nevnt i fakultetets strategiutkast.

Tverrfaglighet og nye områder

Vi har sett gjennom SMART-prosjektet og vårt videre arbeid etter SMART at samfunnet har store behov for tverrfaglig og tverrvitenskapelig bærekraftskompetanse. For rettsvitenskapen innebærer det en integrert tverrvitenskapelig bærekraftsorientert rettsvitenskapelig forskning på tvers av folkerett, EØS-rett og nasjonal rett. Dette innebærer også satsing på områder som er nye for fakultetet. Som eksempel kan nevnes sirkulær økonomi som et nytt og viktig satsingsområde for forskning og undervisning. Omstillingen til en bærekraftig sirkulær-økonomi reiser nye spørsmål på en rekke forskjellige rettsområder, med vekt på produkt- og forbrukerretten som det mest sentrale.

Teknologiens betydning for bærekraft

Den teknologiske utviklingen stiller også krav til fremtidens forskning og undervisning. Dette er ivaretatt i noe grad på vårt fakultet. Det er imidlertid behov for større integrering her, og det er overraskende at strategiutkastet ikke nevner dette. Vi kan trekke på vårt eget rettsområde som eksempel på dette, hvor vi nå ser starten på en teknologi-drevet transformasjon av selskaps- og finansmarkedsretten.

Avansert teknologi benyttes blant annet til å overvåke og effektivt kontrollere globale leverandørkjeder, konserninterne transaksjoner og operasjonalisering av konsernstyringsmekanismer. Teknologi kan brukes til å sørge for åpenhet og mer verifiserbar informasjon, samtidig som det også kan brukes til å tilsløre og hemmeligholde selskapers kontroll av globale verdikjeder. 

Samfunnet trenger forskning på disse nye områdene og utdanning av nye juristkull som har god forståelse for hvordan teknologisk utvikling påvirker regelverk. Dette gjelder for eksempel operasjonaliseringen av EUs taksonomi for bærekraftsrapportering, og generelt hvordan teknologisk utvikling utfordrer dagens lovgivning.

UiO som et «ledende europeisk forskningsbasert» universitet

Utvikling av fakultetet som et bidrag til UiOs plass som “et ledende europeisk forskningsbasert universitet” krever en større innsats for rekruttering av internasjonalt ledende forskere innenfor relevante områder. Dette bør fremgå av strategien. Vi har forståelse for at fakultetet samtidig skal ivareta sitt «nasjonale ansvar for juridisk forskning, utdanning og formidling”. I lys av vår tids store utfordringer og megatrender trenger imidlertid fakultetet en mer fremtidsrettet strategi.

En fremtidsrettet strategi må bygge på at det å ivareta et nasjonalt ansvar for juridisk forskning, utdanning og formidling også stiller krav til at mer av forskningen, undervisningen og formidlingen er internasjonalt orientert, tverrfaglig og engelsk-språklig.

Strategiutkastet nevner behovet for større mangfold blant de ansatte. Det er viktig også av hensyn til studentene våre, slik det siste års debatter har vist. Mangfold er lettere å oppnå dersom fakultetet har en mer internasjonal rekrutteringsstrategi. Dette gjelder både rekruttering av studenter (som forutsetter mer internasjonalisert undervisning) og ansatte (som blir lettere med mer internasjonal undervisning).  Det er på tide at Det juridiske fakultet forbereder seg til fremtiden.