DEBATT: Forsvant bærekraft og miljø i koronautmattelse?

– Jeg mener at det vi mangler akkurat nå, er en felles visjon av hvor vi skal med miljø- og klimastrategien, skriver professor Mariel  Aguilar-Støen ved Senter for utvikling og miljø, UiO

Et portrett av en kvinne

SLITER MED Å FORSTÅ: - Jeg sliter med å forstå hva UiO egentlig vil med en klima- og miljøstrategi, skriver professor Mariel Aguilar-Støen ved SUM på Universitetet i Oslo i dette innlegget.

Foto: SUM/ UiO

Midt i covid-19-krisen, en krise dypt bundet i økologiske spørsmål, virker det for meg som om det haster med en prosess rundt klima- og miljøstrategien som kommer ut av overveielser, uenighet og kompromisser. Ikke en som har som mål å mate den byråkratiske maskinserien.

Arbeidet med klima- og miljøstrategien ble satt litt på pause av koronapandemien. I juni 2019 vedtok Universitetsstyret at universitetet skulle ha en egen klimastrategi, men vi venter fremdeles på den. En tverrfaglig arbeidsgruppe, bestående av meget kompetente kolleger, jobber med utkastet som etter planen skal bli ferdig i slutten av mai.

Jeg sliter med å forstå hva UiO egentlig vil med en klima- og miljøstrategi

Det er ikke mye informasjon rundt arbeidet som er tilgjengelig for de fleste av oss annet enn denne websiden.

Ifølge websiden skal strategien

  • Inneholde et konkret klimamål for UiO frem mot 2030
  • Legge til rette for kunnskapsutvikling og dialog på tvers av fag og sektorer, innen akademia og i samarbeid med samfunnet for øvrig
  • Samle og integrere ulike klima- og miljøprosesser ved UiO
  • Være klar medio 2021.

Jeg sliter med å forstå hva UiO egentlig vil med en klima- og miljøstrategi. I oktober 2019 viste studentene og ansatte stort engasjement for klima og miljø i forbindelse med UiOs strategi 2030. Jeg kan ikke forestille meg at forventninger til miljø og klimastrategien er blitt mindre i år. Men så langt er det eneste vi har fått fra arbeidsgruppen noen skjemaer for å innhente informasjon om hva vi allerede gjør for klima, miljø og bærekraft.

En kartlegging er absolutt en lur måte å starte på. Jeg antar at i de fleste tilfeller ble skjemaene fylt ut av de administrative ansatte og ledere fra de forskjellige enheter. Det er kanskje ikke så overraskende, da skjemaer ikke akkurat er det som skaper størst engasjement blant noen, skyver vi så mye byråkratiske byrder vi kan til våre kolleger i administrasjonen. Jeg er spent på å finne ut om klima- og miljøstrategien ved UiO skal bli en prosess som skal munne ut i byråkratisk overvåkning og styring, gjerne med bruk av kvantifiserbare indikatorer, eller om det blir noe annet.

Visjoner skapes av debatter og diskusjoner, av uenighet om hvor horisonten i ambisjoner skal ligge

Etter min forståelse burde en strategi være en samlende visjon som forener forskjellige, og til dels motstridende politiske posisjoner. Jeg mener at det vi mangler akkurat nå, er en felles visjon av hvor vi skal med miljø- og klimastrategien. Visjoner skapes av debatter og diskusjoner, av uenighet om hvor horisonten i ambisjoner skal ligge. Slike diskusjoner kommer ikke opp av kvantitative mål og regnskap av CO2-utslipp, selv om disse er viktige.

De kommer av diskusjoner om hvordan våre interesser, behov og forventninger kolliderer på tvers av de mangfoldige akademiske miljøer ved UiO, på tvers av aldersgrupper og på tvers av kjønn og disiplin. Jeg tror at UiOs samfunn er enige i at noe må gjøres, men jeg tror også at vi er uenige om hva, hvordan og av hvem.

 

 

Emneord: Klima. Miljøpolitikk, Universitetsstyrevalget 2021 Av Mariel Aguilar-Støen, professor på Senter for utvikling og miljø, UiO
Publisert 11. mai 2021 04:30 - Sist endra 31. mai 2021 15:50
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere