KRONIKK: Akademisk frihet under press i India

Det pågående angrepet på akademisk frihet i India henger uløselig sammen med et bredere angrep på demokratiet under Modis autoritære styre, skriver  UiO-forskerne Kenneth Bo Nielsen og Jostein Jakobsen i denne kronikken. 

En stor universitetsbygning i India

ALARM: UiO-forskerne Kenneth Bo Nielsen og Jostein Jakobsen slår i denne kronikken alarm om at den akademiske friheten er under press i India.  I fjor protesterte studenter og akademikere fra hele verden på grunn av voldelige angrep mot Jawarharlar Nehru University (bildet) og andre indiske universiteter. (Arkivfoto)

Foto: Jawarharlal Nehru University

Den akademiske friheten har stadig vanskeligere kår i Narendra Modis India. Tidligere i år kunngjorde det indiske Kunnskapsdepartementet at alle digitale akademiske arrangementer ved statlige akademiske institusjoner krevde forhåndsgodkjenning fra departementet såfremt det var utenlandske deltakere involvert. Slike arrangementer kunne ikke diskutere Indias interne anliggender, sensitive spørsmål eller spørsmål relatert til nasjonal sikkerhet. 

Selv om myndighetene tilsynelatende har trukket kunngjøringen tilbake, har man insistert på behovet for ministeriell kontroll. Det pågående angrepet på akademisk frihet i India henger uløselig sammen med et bredere angrep på demokratiet under Modis autoritære styre.

Ifølge en fersk rapport fra Freedom House har et flerårig mønster med økende voldsbruk mot og undertrykking av meningsmotstandere medført at India nå ikke lenger kan klassifiseres som et fritt demokrati, men kun som «delvis fritt». Rapporten skriver om hyppig bruk av anklager om oppvigleri og «anti-nasjonal oppførsel» mot studenter og akademikere som ytrer seg regjeringskritisk. Dette har vært tilfellet spesielt når folk har kritisert eller fredelig demonstrert mot ny statsborgerskapslovgivning, som av mange oppfattes som diskriminerende, eller kritisert regjeringens mangelfulle håndtering av covid-19-pandemien.

Begrensninger i forsamlingsfriheten har også påvirket den akademiske friheten negativt

Rapporten konkluderer entydig at den akademiske friheten har blitt betydelig svekket de siste årene, hvor fysiske og digitale trusler mot professorer, studenter og akademiske institusjoner har økt betraktelig. Medlemmer av studentfløyen til den hinduistiske nasjonalistiske organisasjonen Rashtriya Swayamsevak Sangh (RSS) har vært involvert i angrep på studenter og professorer på campus mange steder. De har også presset akademikere fra offentlig å diskutere emner som regjeringen anser som «sensitive» - som Indias forhold til Pakistan eller situasjonen i Kashmir. Begrensninger i forsamlingsfriheten har også påvirket den akademiske friheten negativt. Som Uniforum skrev ett år tilbake, forsøkte myndighetene i starten av 2020 å dempe omfattende protester mot de nevnte statsborgerskapslovene ved å arrestere et stort antall demonstrerende studenter og akademikere og nekte dem tilgang til juridisk bistand.

Det er på nivå med land som Saudi-Arabia og Libya

Akkurat som Freedom House-rapporten viser også den årlige rapporten fra V-DEM-instituttet ved Göteborgs universitet, som tar temperaturen på verdens demokratier, at India har tatt flere skritt tilbake og nå må klassifiseres som et «valgautokrati». Kvaliteten på det indiske demokratiet sett under ett har gradvis forverret seg de siste årene, og mediefriheten, den akademiske friheten og sivilsamfunnet har blitt særlig hardt rammet. V-DEM-rapporten skriver også om utbredt trakassering og fengsling av meningsmotstandere, både innenfor og utenfor akademia. V-DEM samarbeider også med Scholars At Risk Network og flere andre om å utarbeide en indeks for akademisk frihet. Indeksen har en maksimumsverdi på 1. I 2020 scoret India 0,352. Det er på nivå med land som Saudi-Arabia og Libya.

Listen over indiske akademikere og studenter som på egen kropp har merket konsekvensene av stadig trangere rammer for hva som kan sies og diskuteres offentlig, er lang. I tillegg til det vi allerede har beskrevet, inkluderer dette utstrakt bruk av anklager om oppvigleri; arrestasjon av universitetsprofessorer som Anand Teltumbde, Shoma Sen, Sudha Bharadwaj og Hany Babu; og politisk press for å tvinge fremtredende offentlige intellektuelle som Pratap Bhanu Mehta til å frasi seg akademiske stillinger.

I en fersk artikkel om nettopp akademisk frihet argumenterer den anerkjente sosiologen Nandini Sundar for at den indiske regjeringen iverksetter en form for «opprørsbekjempning» overfor akademia hvor kritiske studenter og akademikere anses som «fiender» som må «nøytraliseres». Sundar går så langt som til å si at regjeringens politikk overfor universitetssektoren bygger på fem «klassiske» taktikker for opprørsbekjempning: avfeiing, demonisering og delegitimering, erobring, overvåking og avpolitisering. 

Demonisering og delegitimering består av verbale, digitale og fysiske angrep på studenter og akademikere

Avfeiing består i å avvise kritiske intellektuelle og forskere som forutinntatte eller rett og slett avfeie deres synspunkter som uttrykk for en liten, liberal elites villfarelser. Demonisering og delegitimering består av verbale, digitale og fysiske angrep på studenter og akademikere. De kan bli kalt inn til gjentatte avhør eller arrestert på bakgrunn av anklager om at de er «anti-nasjonale», «oppviglere» eller «terrorister»; eller de kan bli hetset og trakassert av den største og mest effektive onlinehæren i verden, nemlig regjeringspartiet BJPs. Den tredje taktikken består i å erobre en stadig større del av akademiske stillinger og forskningsmidler til folk med tilknytning til RSS eller BJP. Vi har sett dette blant annet i forbindelse med høytstående akademiske ansettelser, der politisk lojalitet har trumfet formelle akademiske kvalifikasjoner. Den fjerde taktikken, overvåking, består av økende bruk av CCTV-kameraer og biometrisk teknologi på studiesteder og overvåkning av sosiale medier. Sluttelig søker man å avpolitisere akademia og begrense mulighetsrommet for kritisk tenkning, for eksempel ved å tilsette folk på kortere kontrakter og dermed undergrave jobbsikkerheten, redusere stipender for studenter eller øke studieavgiften, og ved å understreke at jobbskaping snarere enn kunnskapsproduksjon skal være universitetenes primære funksjon.

Som helhet, skriver Sundar, fremstår disse taktikkene som intet mindre enn en eksistensiell trussel for indisk akademia. Samtidig er det krystallklart at tapet av akademisk frihet henger tett sammen med den pågående nedbrytningen av demokratiet og den autoritære vendingen i India. Kampen for akademisk frihet må derfor ses på som del av en bredere kamp for indisk demokrati.

 

Emneord: India, Akademisk frihet, Menneskerettar Av Kenneth Bo Nielsen, førsteamanuensis, Sosialantropologisk institutt, UiO og Jostein Jakobsen, forsker, Senter for utvikling og miljø, UiO
Publisert 23. apr. 2021 15:44 - Sist endra 23. apr. 2021 15:44
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere