DEBATT: Universitetets aula som kultur- og konsertscene

Målet er å revitalisere Universitetets aula som en økonomisk bærekraftig kultur- og konsert-scene på et levende universitet, skriver rektor Svein Stølen. 

Et kor står og synger i Universitets aula

Akademisk korforening synger under Universitetets årsfest i Aulaen 2. september 2015. (Arkivfoto)

Foto: Martin Toft

Universitetet i Oslos fantastiske aula er en festsal for store anledninger, men også en viktig del av UiOs daglige virke. Samme sted som Martin Luther King, Mor Theresa og Dalai Lama har fått sine Nobels fredspriser utdelt, inviterer UiO jevnlig til åpne foredrag, seremonier, prisutdelinger og diskusjonsmøter. Her deles Olav Thon og Anders Jahres priser ut. Her kreeres hvert år over 500 nye doktorer. Lovisa Mienna Sjöbergs tale på vegne av de nye doktorene under en kreeringseremoni i 2018 minnet om verdien av en slik arena for den akademiske samtalen.

Svært ofte kombinerer vi vitenskap, samfunnsdebatt og kultur. Ofte sammen med Universitetets eget Symfoniorkester eller egne kor som Kvindelige Studenters Sangforening og Den Norske Studentersangforening.Aulaen er og har vært en viktig nasjonal konsertarena, og vi må sørge for at den blir det også i framtiden.

Vi forvalter Aulaen på vegne av fellesskapet, og vi er glade for nå å ta et tydelig initiativ for å utvikle aulaen til godt og attraktivt sted for hele byens musikkliv, profesjonelt drevet i tråd med tidens krav. Denne modellen må dog bygge på en felles forståelse av at aulaen, som ble gitt som gave til Universitetet da det fylte 100 år i 1911, er en viktig arena for et universitet som har vært med å bygge og utvikle Norge siden 1811 - og for den norske samfunnsdebatten.

Dette er viktig for Universitetet i Oslo. UiO har mange og vide samfunnsoppdrag og er Norges kanskje største opplevelsesarena med museer som Kulturhistorisk museum (inkludert Vikingskipshuset, det kommende Vikingtidsmuseet og Historisk museum), Naturhistorisk museum (inkludert Botanisk hage og vårt nye Klimahus) og et sterkt eierskap til Baroniet Rosendal (en Stiftelse).

UiO er en viktig del av nasjonens hukommelse og kulturelle grunnmur også fordi vi har sterke forskning- og utdanningsmiljøer innen viktige humanistisk fag. Sentrumsbygningene  og Universitetets aula må sees i et slikt større bilde.

Universitetet i Oslo skal som et sterkt og globalt universitet også være i sterkt aktivt samspill med byen, med regionen og nasjonen. Vi har vært sentrale i etableringen av Norges første innovasjonsdistrikt, Oslo Science City, som ble åpnet med brask og bram onsdag, vi har vært pådrivere for initativ som Oslo Peace DaysOslo Bystudio og nylig etablert podkasten Universitetsplassen. Vi arbeider for å være en enda tydeligere aktør i sentrum; og kaller dette prosjektet «UiO i sentrum».

Samarbeid er essensielt i alle disse initiativene. Vi har vår kjernevirksomhet og våre styrker. Basert på disse skaper vi nye muligheter og arenaer sammen med andre aktører med deres kjernevirksomheter og styrker. Det må være modellen også for utviklingen av Universitetets aula som kultur og konsertscene.

Universitetet i Oslo er ingen profesjonell arrangør av konserter, og vi har ikke som mål å bli det. Vår grunnfinansiering har andre føringer. Det betyr slett ikke at vi skal være passive, men at samspill er modellen. Målet er å revitalisere Universitetets aula som en økonomisk bærekraftig kultur- og konsert-scene på et levende universitet. Universitetet i Oslo vil og skal ha en tydelig rolle. «UiO i sentrum» blir et svært viktig arbeid i året og årene som kommer. Utviklingen av Universitetets aula som kultur og konsert-scene vil være en del av dette arbeidet.

(Dette innlegget ble først publisert i Rektorbloggen 23. august 2020) 

Emneord: Universitetets Aula, Kultur, Universitetspolitikk Av Svein Stølen, rektor ved Universitetet i Oslo
Publisert 24. aug. 2020 13:59 - Sist endra 24. aug. 2020 14:01
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere