DEBATT: Store prosjekt må legges utenfor universitetene

Et viktig middel til senking av konfliktnivå og heving av kvalitet er at store prosjekt ikke lenger får virke som elefanter i glassbutikker, de må legges utenfor universitetene, skriver Arnved Nedkvitne.

En mann med hevet pekefinger ser  på tvers mot kameraet

VITENSKAPELIG: Konsekvensene for faglig kvalitet og miljø må en ha arbeidet vitenskapelig ved et universitet for å kunne forutse og vurdere, skriver Arnved Nedkvitne.

Foto: Ola Sæther

Like før jul ble en årelang strid på Institutt for historiske studier ved NTNU bilagt ved at rektor fikk de involverte til å akseptere en deling av instituttet. I 2011 ble undertegnede avskjediget som professor i historie fra universitet i Oslo etter en konflikt med ledelsen. Hvorfor har slike saker økt de siste årene?

Fram til midten av 1900-tallet besto et universitet av noen få professorer hver med ansvar for et varierende antall studenter. Professorene hadde i fellesskap tilsyn med faglig kvalitet for hele universitetet, ofte sammen med studentene.

Så økte behovet for personer med høyere utdanning sterkt. I humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag opplevde vitenskapelig ansatte at store prosjekt med eget budsjett og mange ansatte økte. I noen fag var de en nyhet. Administrativt ble de plassert inn i de tradisjonelle universitetsinstituttene. Prosjektdeltakerne fikk store midler fra eksterne kilder gjennom sitt prosjekt og var derfor favorisert i forhold til kolleger. Samtidig beholdt de sin del av ressursene som ble fordelt til alle instituttmedlemmer og adgang til universitetets omfattende infrastruktur.

 I den nylige konflikten i Trondheim var utgangspunktet at et stort og velfinansiert prosjekt i moderne historie ble plassert i et tradisjonelt universitets-institutt. Da undertegnede ble avskjediget i Oslo 2011 var en hovedkilde til konflikter store prosjekt finansiert av Utenriksdepartementet og bistands-organisasjoner. De to siste rektorene i Oslo har prioritert et senter i livsvitenskap som er deres eget fagfelt. Et flertall av vitenskapelig ansatte har uttalt seg mot denne prioriteringa til 7 milliarder.

Politikere har stadig gjentatt at norske universitet trenger flere utlendinger og flere kvinner. Siden ministeren har tung innflytelse på pengestrømmen, var dette et ønske på grensen til en instruks. I siste fase av «professorveldet» før ca. 1990 fikk stadig flere kvinner og utlendinger vitenskapelige stillinger fordi de var faglig dyktigere.

Dersom den utviklinga hadde fortsatt, ville den blitt uten bivirkninger for kvaliteten. Undertegnede har veiledet 41 masterstudenter og to doktorgradsstudenter fram til eksamen, 28 av masterstudentene og en av doktorandene var kvinner. De kan vinne faglige konkurranser uten kvoteringer! Politiseringa av ansettelser skaper motsetninger til professorer som er oppriktig bekymret for den vitenskapelige kvaliteten.

I den nylige konflikten i Trondheim var klager av typen «jeg bør få den jobben fordi jeg er kvinne/utlending» brukt av mange, alle anonyme. Da er det ikke lenger mulig å løse interessekonflikter gjennom rasjonell dialog mellom vitenskapelig sakkyndige, ansettelsen er politisert. Ved å godta slike argumenter skaper politikere og byråkrater rammebetingelser der de selv er uunnværlige. Konsekvensene for faglig kvalitet og miljø må en ha arbeidet vitenskapelig ved et universitet for å kunne forutse og vurdere.

Et viktig middel til senking av konfliktnivå og heving av kvalitet er at store prosjekt ikke lenger får virke som elefanter i glassbutikker, de må legges utenfor universitetene. Løsningen på konflikten i Trondheim viser at flere tenker slik. Dernest at overføringa av stadig flere vedtak og bevilgninger fra den vitenskapelige til den politiske sfæren reverseres. Jeg frykter at konfliktene fører til noe helt annet: enda mer byråkratisk styring.

 

Emneord: Arbeidsforhold. Arbeidsmiljø Av tidligere professor Arnved Nedkvitne
Publisert 17. jan. 2020 10:29 - Sist endra 17. jan. 2020 10:29
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere