DEBATT: Erfaringer med avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen

At ledelsen ved instituttet automatisk la til grunn premisset om at ABE-kuttene kunne rettes mot administrasjonen, baserer seg på troen om ledig tid og kapasitet i administrasjonen, skriver Alf Jensen i dette innlegget.

EFFEKTIV HÅNDTERING: Vår lille administrasjon har i stor grad bidratt til en effektiv håndtering av instituttets daglige drift med alle støttefunksjoner til de vitenskapelige ansatte, skriver konsulent Alf Jensen på Sosialantropologisk institutt ved UiO. 

Foto: Francesco Saggio /UiO

Min første erfaring med ABE-kuttene viste seg i et notat fra instituttledelsen om framtidsutsiktene for instituttets virksomhet med fokusområder. Med henvisning til ABE-reformen var det lagt inn en målsetting om å spare inn en halv stilling i administrasjonen. Jeg jobber ved et forholdsvis lite institutt. På spørsmål ble det ikke fremført noen plan eller vist til noen analyse som kunne vise til hvordan innsparingen kunne gjennomføres på en realistisk og forsvarlig måte.

Min umiddelbare tanke var at regjeringen virkelig hadde gjort det lett for seg selv da de i 2014 gjennomførte reformen med de årlige kuttene uten interesse eller ansvar for hvor blindt reformen slo inn. Min andre tanke var skuffelse over at min lokale ledelse isolerte ABE-kuttene målrettet mot en lojal og hardt arbeidende administrasjon.

Vår lille administrasjon har i stor grad bidratt til en effektiv håndtering av instituttets daglige drift med alle støttefunksjoner til de vitenskapelige ansatte. I min tankeverden ville man kunne håndtere et ABE-kutt på en adskillig mer solidarisk måte ved å appellere til en noe mindre fancy reiseaktivitet, noe som høyst sannsynlig uansett vil bli realisert etter pandemien. For ikke å snakke om de enorme summene som går med ved de hyppige allmenne kondemneringene av fullt brukbart datautstyr.

At ledelsen ved instituttet automatisk la til grunn premisset om at ABE-kuttene kunne rettes mot administrasjonen, baserer seg på troen om ledig tid og kapasitet i administrasjonen. Retorikken omkring denne myten finner vi i henvisning til såkalte «synergieffekter» ved f.eks. å slå sammen institutter.

Dette har vist seg å være kontraproduktive tiltak. Redusert bemanning fører til stressende arbeidsmiljø, økt arbeidsmengde og endrede arbeidsoppgaver som påvirker tjenestetilbudet i negativ retning. Omorganisering av arbeidsfelt ble gjennomført med henvisning til en misforstått praksis og forståelse av arbeidsgivers «styringsrett». En tilfeldig håndtering og implementering av administrative kutt skaper usikkerhet i virksomheten og blant ansatte.

Uforutsigbarheten ved endringene i arbeidsoppgaver gjør ansatte usikre på framtidsutsiktene. Usikkerheten om hvilke områder som vil nedprioriteres, den manglende åpenheten og de fraværende diskusjonene om hvor man skal jobbe og om man i det hele tatt har en jobb å gå til i en limbolignende situasjon hvor bruk av vikarer i redusert stilling, blir en mer og mer tydelig praksis.

Fokuset på ens egne «ansvarsområder» og om det er rimelighet i merarbeidet som tildeles blir større. Hvordan arbeidsoppgaver og endringer i de samlede oppgavene og fordelingen av dem blir viktig. Når merarbeid og endrede arbeidsoppgaver pålegges uten annen henvisning enn til arbeidsgivers «styringsrett» og uten mulighet til medinnflytelse i egen arbeidssituasjon, rammes noe av den grunnleggende tilliten og entusiasmen i arbeidssituasjonen.

Særlig yngre arbeidstagere som opplever usikkerheten ved kortvarige kontrakter vil søke seg til mer stabile og forutsigbare arbeidsstuajoner. Eldre arbeidstagere, som jeg selv, har ikke den samme valgmuligheten og ser AFP-ordningen som eneste mulighet innenfor den nyliberale styringsmodellen.

Målsettingen i ABE-reformen har kostet svært mye mer enn hva som lå i skrivebordsintensjonene fra politisk hold mens virkemiddelet og resultatet ble en stor «turnover» og et lite godt arbeidsmiljø.

(Se ellers Fafo-rapporten (2019): ABE-reformen i staten. Avbyråkratisering og effektivisering gjennom budsjettkutt)

Emneord: Arbeidsforhold, Arbeidsmiljø Av Alf Jensen, konsulent ved Sosialantropologisk institutt
Publisert 25. juni 2020 12:00 - Sist endra 25. juni 2020 14:26
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere