DEBATT: Er Nicolai Tangen rett person som Oljefondets nye sjef?

Han starter i beste fall i oppoverbakke. I verste fall har han alt tapt all troverdighet, skriver Beate Sjåfjell. 

OFFER: Det fremstilles nærmest som et offer fra Tangens side at han skal skatte av formuen i forbindelse med at han flytter hjem til Norge for å påta seg jobben som Oljefondets nye sjef. Men hvorfor benyttet han Cayman Islands til å begynne med? spør jussprofessor Beate Sjåfjell i dette debattinnlegget. 

Foto: Ola Sæther

Oljefondet har et enormt potensial til å være en bærekraftsledestjerne i verdens finansmarkeder. Dette er viktigere enn noensinne, spesielt i en situasjon hvor verdensøkonomien skal revitaliseres etter covid-19-pandemien.

Oljefondets mandat, som setter et mål om høyest mulig avkastning gjennom en ansvarlig forvaltningsvirksomhet, understreker at god avkastning på lang sikt anses å avhenge av en bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand.

En bærekraftig utvikling krever endring innenfor det enkelte selskapet og i økonomien som helhet.

Investeringer og forvaltning som er rettet mot bærekraftige prosjekter og selskaper, kan bidra til omstilling i det enkelte selskap og gi grunnlag for fremvekst av nye selskaper og sektorer.

Stabil og god avkastning i det lange tidsperspektivet Oljefondet har, krever at vi som verdenssamfunn, greier å sikre det økonomiske og sosiale grunnlaget for menneskeheten nå og i fremtiden, innenfor planetens tålegrenser.

Krever legitimitet og troverdighet

Forskning viser at Oljefondets forvaltning går forsiktig i riktig retning, men det er langt igjen til at Oljefondets plasseringer og forvaltning i tilstrekkelig grad fremmer bærekraft.

Det fondet trenger nå, er en leder som kan realisere Oljefondets potensial til å drive verdens finansmarkeder i riktig retning. Dette krever innsikt, erfaring og klokskap – og legitimitet og troverdighet. Er Nicolai Tangen den rette personen?

Tangen er en erfaren forvalter, med bakgrunn blant annet fra investeringsselskapet AKO Capital. Selskapet har fond registrert i skatteparadiset Cayman Islands. Ifølge blant annet oppslag i NRK 26. mars i år, benytter også stiftelsen Tangens formue er plassert i, fond på Cayman.

Det fremstilles nærmest som et offer fra Tangens side at han skal skatte av formuen i forbindelse med at han flytter hjem til Norge for å påta seg jobben som Oljefondets nye sjef. Men hvorfor benyttet han Cayman Islands til å begynne med?

Problemet med skatteparadiser

Det argumenteres gjerne med at det kan være legitime grunner til å ha virksomhet i skatteparadiser, og at det ikke i seg selv er ulovlig.

Men skatteparadiser som Cayman Islands, er en del av et system som undergraver grunnlaget for bærekraftige nasjonaløkonomier, ikke minst i fattige land. Dette skjer gjennom alt fra lovlig «skatteoptimalisering» til skatteunndragelse, gjennom misbruk av interntransaksjoner i konserner og gjennom bestikkelser og annen korrupsjon.

Jason Hickel viser i sin bok The Divide hvordan det som gis i bistand til fattige land, er en liten brøkdel av det som trekkes ut av disse samme landene gjennom multinasjonale selskapers utnyttelse av en globalisert økonomi. Denne gir i stor grad selskaper mulighet til å velge hvor åpne de vil være om økonomiske transaksjoner, og hvor og i hvor stor grad de betaler skatt.

Cayman Islands troner på toppen av den internasjonale rangeringen Financial Secrecy Index over skatteparadiser som legger til rette for finansielt hemmelighold og som gjør det mulig for enkeltindivider og selskaper å skjule og hvitvaske formuer.

Tonen settes fra toppen

Tangen har ikke bare tilknytning til skatteparadiser.

Avsløringene om hans «drømmeseminar» gir grunn til å stille spørsmål ved hans vei til det han selv har betegnet som «drømmejobben». Saken har alt skapt internasjonal oppmerksomhet. Den kan allerede før Tangens tiltredelse ha gjort skade på oljefondet legitimitet.

Leder av Norges Banks representantskap, Julie Brodtkorp, bekrefter at representantskapet skal vurdere om ansettelsen av Tangen gikk riktig for seg. Uavhengig av utfallet, er risikoen for omdømmetap for oljefondets nye sjef betydelig.

Fondet skal i sin forvaltning av aksjeposter i rundt 9000 selskaper påvirke til ansvarlig og bærekraftig forretningsdrift. Fondet uttrykker forventninger til selskapene på en rekke områder, inkludert skatt og åpenhet, og antikorrupsjon.

Det er selvsagt begrenset i hvor stor grad oljefondet kan følge opp det enkelte selskap. For at forventningene skal kunne ha effekt, er fondet derfor avhengig av legitimitet og troverdighet. Tonen settes fra toppen.

Rett mann på rett plass?

Oljefondet trenger en leder som forstår hva som kreves for å sørge for god avkastning for fondet i et langt perspektiv.

Det krever kunnskap og forståelse om den finansielle risikoen ved en fortsatt utvikling i en ikke-bærekraftig retning, og hvilke endringer som må til for å for å begrense denne risikoen. Det krever innsikt i hvilke muligheter som ligger i omstillingen til bærekraft, og evnen til å sørge for at fondet stimulerer til og tjener på disse mulighetene.

En leder som skal kunne realisere fondets potensial, må kunne forstå hva som skal til for å sikre levedyktige selskaper som komponenter i bærekraftige økonomier innenfor planetens tålegrenser. Et viktig element i dette er å bekjempe undergravingen av nasjonaløkonomier gjennom blant annet skatteomgåelse, skatteunndragelse og korrupsjon.

Tangen har mye å lære og mye å bevise. Han starter i beste fall i oppoverbakke. I verste fall har han alt tapt all troverdighet. Spørsmålet er da om Norges Bank burde starte forfra med å finne fondets nye sjef.

(Dette debattinnlegget ble først publisert i Aftenposten)

Emneord: Juss, Økonomi, Næringsliv Av Beate Sjåfjell, jussprofessor ved Universitetet i Oslo
Publisert 27. apr. 2020 09:54 - Sist endra 27. apr. 2020 09:54
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere