DEBATT: Svein Stølen svarer Mariel Aguilar-Støen om postdoktorstillingen

Diskriminerer vi våre egne kandidater simpelthen fordi det er ikke lov for postdoktorer å ha mer enn en postdoktorstilling ved samme institusjon? spør professor Mariel Aguilar-Støen i Uniforum 24. september. Det er et betimelig spørsmål uten et entydig svar.

Det er slik i Norge, og det er slik internasjonalt

Postdoktorstillingen er helt sentral for hver enkelt kandidat og for svært mange fagmiljøer. Det er slik i Norge, og det er slik internasjonalt. Likevel skiller den norske ordningen seg fra dem vi ser internasjonalt, ved at den langt tydeligere knyttes til kvalifisering til faste undervisnings- og forskerstillinger. 

Vi må gjøre gode vurderinger av hvem vi tilsetter i våre egne postdoktorstillinger. Hva er målet med stillingen, og hvordan bruker vi den til å utvikle forskningen og fagmiljøet lokalt?

Vi må også søke å gi våre egne kandidater kompetanse som gjør at de kan konkurrere om faste undervisnings- og forskerstillinger. De skal kunne lykkes ikke bare ved UiO, men også ved ledende universiteter globalt.

Nasjonal debatt og refleksjon er påkrevd

Postdoktorstillingens intensjon og bruk vil bli et tema i de nasjonale diskusjonene om ny UH-lov og om styringen av sektoren fram mot sommeren. Aune-utvalgets forslag om en innskjerping må diskuteres. Nasjonal debatt og refleksjon er påkrevd. Vi skal som universitetet i tillegg benytte debatten til å vurdere og videreutvikle våre egne retningslinjer og våre «sedvaner».

Vi må kople denne interne diskusjonen på et annet viktig arbeid; arbeidet med å følge opp Standarder for karrierestøtte til forskere i tidlig karrierefase vedtatt av universitetsstyret i mars. Pandemien har forsinket implementeringen, men vi vil ha med oss Aguilar-Støens viktige innlegg «i bakhodet» når vi nå skal gå fra ord til handling. Problemstillingen er ikke enkel, men den er svært viktig.