Dag Hessen ble overrumplet av NRK med nyheten om at han er tildelt hele to Bragepriser i går. Jeg tror hele nasjonen gledet seg. En vel fortjent hederspris. Aftenpostens intervju av Sofie Høgestøl, som har veiledet hele nasjonen gjennom en lang valgkamp i USA, gledet også denne uken og viser nasjonen at akademia er til for «hvermansen». Dette må være formidlingsåret over noe, og denne formidlingen bidrar helt sikkert betydelig til den store tilliten vårt samfunn har til forskning.
Formidlingsglede og rektorglede :-) Christian Rødsund og undertegnede.
Mange kan nevnes! Hans Petter Graver, Karen Helene Ulltveit-Moe og Steinar Holdens bidrag til at vi som samfunn kommer oss godt igjennom pandemien på alle måter viser tydelig verdien av kunnskap og av universitetene som institusjon.
Vårt tredje samfunnsoppdrag handler om nettopp dette; om å ta kunnskap i bruk, om å formidle, om det Anine Kierulf treffende har kalt noe sånt som vårt fordømte ansvar for en åpen og opplyst samtale. Jeg mener vi både skal glede oss over at det formidles mye og godt, og akseptere at vi alltid må tenke at vi kan arbeide enda bedre.
Inn i den første adventshelgen velger jeg det første, for det er ikke bare navnene allerede nevnt som bidrar til den offentlige samtalen. Jeg kunne listet opp så mange, men nøyer med noen «nye» navn som Gunnveig Grødeland, Alexander Sandtorv, Anne Kjersti Befring, Tore Wiig og Christian Rødsrud.
Christian og hans fantastiske Gjellestad-team har involvert historie og arkeologiinteresserte i hele landet med kombinasjonen av sakte-TV og raske svar. De formidler ikke bare den endelige «svaret», men også prosessen, metoden og spenningen. Jeg håper ikke min egen glede og oppmerksomhet om akkurat dette utgravningsprosjektet skygger over våre museers sterke utvikling generelt. I A-magasinet sist uke kunne vi lese om utstillingen Fabelaktige dyr. Det er bare å glede seg til en post-korona-tid og en fabelaktig utstilling. Klimahuset har vist sin verdi selv i denne krevende tiden, men denne arenaen for formidling knyttet til vår kanskje største samfunnsutfordring, vil blomstre ytterligere når vi igjen kan møtes fysisk.
Uken har med andre ord vært full av fantastiske nyheter. Det trengs. Men formidlingsåret er ikke over. Tirsdag lanseres programmet for Oslo Peace Days. Det blir et heldigitalt program i år med fokus på fred, krig, menneskerettigheter, kvinnefrigjøring, tilgang til mat og mye mer. Jeg gleder meg spesielt til å avsløre hvem som i år mottar UiOs menneskerettighetspris!
Ser vi lengre frem vil jeg vektlegge at vi arbeider godt med «Universitetet i sentrum», et initiativ for et formidlings- og kultur-distrikt rundt våre sentrumsbygninger og enheter, og Tullinløkka. Et initiativ som ikke minst skal tydeliggjøre at UiO er et sterkt breddeuniversitet og viktigheten av humaniora og samfunnsvitenskapene for samfunnets utvikling. Ingen kan vel egentlig tvile på det når vi ser tilbake på formidlingsåret 2020, men dette «trøkket» på formidling og samspill med samfunnet skal videreføres post-pandemi, og da skal «UiO i sentrum» utvikles til en viktig og tydelig arena.
Jeg gleder meg med alle våre sterke formidlere og jeg gleder meg til Oslo Peace Days.
Tusen takk for enorm innsats på vegne av UiO, og ikke minst på vegne av samfunnet! Jeg sier som Strategi2030: Kunnskap - ansvar - engasjement: For en bærekraftig verden.
(Innlegget ble først publisert i Rektorbloggen 27. 11.2020)
Logg inn for å kommentere
Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere