Skal underskudd eller overskudd bestemme samfunnsvitenskapenes framtid?

– Basert på et notat som ikke er tufta verken på analyse eller mulige risikoer ved sammenslåing, skal styret ved fakultetet fatte beslutning om organisering og videre drift av flere institutter/sentre. Det skriver konsulent Alf Jensen på Sosialantropologisk institutt om planene for omorganisering ved SV-fakultetet.

KORTE HØRINGSFRISTER: – Omorganisering av sentre/institutter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet er gjenstand for en hastebehandling med korte høringsfrister, mener konsulent Alv Jensen ved Sosialantropologisk institutt

Foto: Francesco Saggio /UiO

Omorganisering av sentre/institutter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet er gjenstand for en hastebehandling med korte høringsfrister. Basert på et notat som ikke er tufta verken på analyse eller mulige risikoer ved sammenslåing, skal styret ved fakultetet fatte beslutning om organisering og videre drift av flere institutter/sentre. Omorganiseringen vil få store konsekvenser for ansatte, studenter og drift av instituttene. Instituttene ramses opp med fokus på inntekter og vitenskapelige årsverk, uten vilje til innsikt i instituttenes egenart, det møysommelige arbeidet med å opparbeide gode forskningsmiljøer og instituttenes særskilte bidrag til å representere uavhengig forskning av høy kvalitet som samfunnet trenger.

I god tradisjon innen markedstenkningen tas «synergigevinster» for gitt uten at de eksisterer

Notatet avslører en manglende forståelse for administrative støttefunksjoner, som i egenart er svært forskjellige. I god tradisjon innen markedstenkningen tas «synergigevinster» for gitt uten at de eksisterer. Instituttadministrasjonene er allerede skjært ned til et minimum. Tallene viser at administrative støttestillinger for undervisning, forskning og formidling er den kategorien stillinger som over en tiårsperiode har minst tilfang av nye stillinger sammen med driftsansatte. Samtidig vet vi at administrative støttestillinger i første linje er helt avgjørende for mye av det de vitenskapelige måles på, som forskning og undervisning.

Omfattende dokumentasjon fra 115 britiske universiteter «When Bureaucracy Matters for Organizational Performance: Exploring the Benefits of Administrative Intensity in Big and Complex Organizations», 2017, anbefaler en halv administrativ stilling per vitenskapelige dersom man etterstreber kvalitet på forskning og utdanning. Til sammenligning har to foreslåtte fusjonerte institutter/sentre 0,12 administrativ ansatt per vitenskapelige.

Dersom vi lar oss lure med på tallferden, hvor dekanens notat viser til sentersammenslåingen på HF, hvor det sannsynligvis vises til Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske språk (ILOS), ser vi at senteret i 2017 hadde 272 bidrag i forskningsdatabasen Cristin med sine 144 vitenskapelige ansatte og 18 administrative ansatte.

Til sammenligning hadde Sosialantropologisk institutt i 2017 hele 235 registreringer i Cristin med sine 52 vitenskapelige ansatte og 6,5 administrative tilsatte.

Konsekvensen av denne tenkningen kan bli et dårligere studietilbud

Forutsetningene for disse tallene er helt forskjellige, og det viser hvor meningsløst det ensidige fokuset på overskudd/underskudd i den nye finansieringsmodellen for instituttene ved fakultetet kan slå ut. Ifølge denne logikken kan det oppfattes som «straff» dersom de instituttene som har god tilgang til studenter med egne bachelor- og masterprogrammer, ikke skulle få beholde sine overskudd. Konsekvensen av denne tenkningen kan bli et dårligere studietilbud, med fare for nedleggelse av emner av høy interesse og kvalitet selv om instituttet driftes godt i et godt arbeidsmiljø.

Interessant her er at ISS har måttet legge ned emnet «Trender og trendanalyse», mens ledelsen ved SV-fakultetet har etablert tankesmia «Tunge trender» med fokus på «diskusjonsgrunnlag i prosessen frem mot Strategi 2030».

Interessant her er at ISS har måttet legge ned emnet «Trender og trendanalyse», mens ledelsen ved SV-fakultetet har etablert tankesmia «Tunge trender» med fokus på «diskusjonsgrunnlag i prosessen frem mot Strategi 2030». Her finner vi representasjon fra Civita, Abelia (NHOs forening for kunnskaps- og teknologibedrifter), Folkehelsa, som er i store nedbemanninger og hvor Mat.Nat. og HF er representert. Andre fakulteter, studentene, fagforeningene og administrative er ikke invitert der premissene for det framtidige UiO blir lagt.

I en så omfattende prosess som omorganisering av institutter må det forventes analyse- og risikovurderinger for ansattes stillinger, konsekvenser for studietilbud og representasjon i styrer og utvalg. Hva med de ansattes og studentenes påvirkningsmuligheter over egen arbeids- og studiesituasjon? Hva med fagforeningenes lovpålagte rett til å forhandle ved omorganiseringer? Erkjennes denne retten eller anses de ansatte kun å ha rett til å ytre seg i en høring? Mange spørsmål her som venter på faktabaserte svar.

 

 

 

 

Emneord: SV-.fakultetet, Arbeidsforhold. Universitetspolitikk Av Alf Jensen, konsulent ved Sosialantropologisk institutt
Publisert 4. feb. 2019 13:15 - Sist endra 4. feb. 2019 13:15
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere