Nytt Oslo universitetssykehus bør bygges på Gaustad

Det er avgjørende at den fysiske plasseringen til nye OUS blir i kompetanseklyngeområdet rundt Gaustad.

NYTT SYKEHUS: Skisser av det planlagte sykehuset på Gaustad.(Illustrasjon: Helse Sørøst)

Samarbeidet i medisin om nye metoder og teknologi er stadig tettere mellom Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, og det skjer mellom mange fag både innen utdanning og forskning.

Den biologiske forståelsen av sykdomsmekanismer, bruk av avansert teknologi og kunstig intelligens og håndtering av store datamengder er vesentlig fremover for å få til mer persontilpasset diagnostikk og behandling.

 

Den tradisjonelle legerollen blir allerede utfordret, mange må arbeide på nye måter og vi vil trenge fagfolk med annen kompetanse for å fremskaffe og tolke data.

Universitetet bygger nå Norges mest avanserte universitetsbygg, Livsvitenskapsbygget, på andre siden av ringveien, vis-à-vis Rikshospitalet. Bygget skal legge til rette for utstrakt tverrfaglig forskning og utdanning og bidra til å løse store samfunnsutfordringer innen helse og miljø.

Beslutningsgrunnlaget for utbygging av nytt sykehus må inkludere forståelsen av den meget raske utviklingen av det medisinske fagfeltet og den tette koblingen med universitetsmiljøene.

Forutsetning for medisinsk innovasjon

Oslo universitetssykehus fungerer på mange måter som et nav for resten av spesialisthelsetjenesten i Norge. Universitetet utdanner leger med ny kompetanse, men også de nye fagfolkene, som for eksempel molekylærbiologer, biostatistikere og informatikere.

Den fysiske nærheten mellom sykehus og universitetsmiljøene i kompetanseklyngen fra Rikshospitalet til universitetets livsvitenskaps- og informatikkmiljø i Gaustadbekkdalen/Blindern er etter vårt skjønn helt avgjørende for at vi sammen skal kunne løse morgendagens biomedisinske problemer.

Forventningene er store fra politisk hold om at investeringen i Livsvitenskapsbygget skal gi merverdi, både for utdanning og forskning, men også for anvendelse av forskningsresultater som gir ny behandling, samt muligheter for kommersialisering og næringsetablering.

I flere land er det satset stort på innovasjonsdistrikter, rundt Universitetet i Oslo og Oslo universitetssykehus utvikles nå Oslo Science City, hvor et avgjørende suksesskriterium er fysisk lokalisering og utstrakt samhandling mellom forskningsmiljøer, sykehus og næringsliv.

Rikshospitalet må ha regions- og landsfunksjoner

Helt fra fusjonen mellom Rikshospitalet-Radiumhospitalet med universitetssykehusene Ullevål og Aker i 2009, har Universitetet i Oslo vært involvert i planene om nytt Oslo universitetssykehus.

Beslutningen om å bygge nytt sykehus på Gaustad, avvikling av Ullevål sykehus og et nytt storbysykehus på Aker, har ført til stor uro i enkelte fagmiljøer. Som en konsekvens diskuteres nå ikke bare videreføring av Ullevål, men også samling av regions- og landsfunksjonene på Ullevål, med avvikling av dagens Rikshospital.

Dette vil være svært uheldig for det viktige forskningssamspillet mellom universitetet og sykehuset.

Vi ønsker en mest mulig fremtidsrettet løsning for å utvikle norsk medisinsk forskning på høyt nivå, til pasientenes beste. Det er derfor viktig at Rikshospitalet med regions- og landsfunksjonene blir videreutviklet på Gaustad. Det er også en fordel, men ikke avgjørende for undervisning, at sykehuset får lokalsykehusfunksjoner. Med hensyn til sykehustilbudet for Oslos befolkning for øvrig, må demografi, økonomi og andre forhold være avgjørende.

(Innlegget ble først publisert i Aftenposten 24. september 2019)

Emneord: Medisin, OUS, Universitetspolitikk Av Per Morten Sandset, viserektor for forskning og innovasjon, UiO og dekan Ivar Prydz Gladhaug, Det medisinske fakultet, UiO
Publisert 25. sep. 2019 04:30
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikkje UiO- eller Feide-brukar?
Opprett ein WebID-brukar for å kommentere